ntnu-samtalen

- Åpenhet mangler i ansettelsen av rektor

Hvordan kan ansatte få sagt hva de mener om styre og stell – og hvordan blir det man mener tatt hensyn til? Vinterens NTNU-samtale ledes av Terje Lohndal. UA liveintevjuet ham onsdag, les høydepunktene her.

Onsdag formiddag stilte Terje Lohndal til direkte intervju med UA. Lenke finner du i artikkelen.
Publisert Sist oppdatert

Terje Lohndal er til vanlig professor i språkvitenskap og dekan ved Det humanistiske fakultet. Nå har han påtatt seg vervet som leder for den såkalte Ressursgruppa, som ble vedtatt opprettet i NTNU-styrets siste møte før jul. NTNU-styret besluttet å sette i gang den store interne «NTNU-samtalen» om ledelse og medvirkning. 

Det følgende er et utdrag, hele samtalen er tilgjengelig her.

- Nyttig at jeg har et syn på saken

- Lohndal: Nå kan vel alle ihuga tilhengere av ansatt ledelse puste lettet ut, med deg som leder for ressursgruppa, du har jo flagget ditt standpunkt?

- Jeg har et syn på saken, det tror jeg er nyttig for ellers ville folk kanskje spekulert på det. Vår oppgave er jo å sørge for at det blir en god diskusjon, og hjelpe til med det. Oppsummeringen skal jo være så uhildet og objektiv som det er mulig å få den. Det vil ikke være unaturlig om alle høringsinnspillene blir lagt ut, så folk kan da ettergå det vi sier, så hvis noen er redd for at noen i gruppa har et bestemt syn, så vil man jo da kunne sjekke både styremedlemmer og alle andre, at oppsummeringen av det folk sier er så god som den kan være.

- Men er du en rett mann for jobben når du har flagget et klart og tydelig standpunkt?

- Det slipper jeg heldigvis å ta stilling til. Styret har jo oppnevnt alle som sitter der, og det var jo en frisk diskusjon i styret, og da tenker jeg jo at hvis man ikke hadde tillit til at jeg kunne gjøre den jobben, så burde man jo foreslått noen andre til å lede det.

- Uheldig at spørsmålet om ledelsesmodell ble fjernet fra styrevedtaket

- Spørsmål fra Aksel Tjora, som fremmet det opprinnelige forslaget om styrevedtak i 2024:  Du kan jo høre med Lohndal om hvordan han betrakter styrets avvisning av det reelle vedtaket fra des 2024 om at det er valgt versus ansatt ledere som skulle utredes, hva tenker han om det?

- Det jo et litt kjedelig faktum at styret er suverent og gjør som de vil. Og det har de jo gjort, og det må vi jo alle forholde oss til.

- Styrets vedtak fra siste møte er nokså ulikt det opprinnelige?

- Jeg skal ikke mene så mye om det, rektor foreslo at ledelsesmodell skulle være del av vedtaket - fra mitt ståsted, framstår det som uheldig at det ble tatt ut, siden det er en del engasjement omkring nettopp dette spørsmålet.

Merk: Dette spørsmålet og svaret forsvant fra strømmen på grunn av tekniske problemer.

Ønsker mer åpen prosess for rektoransettelse

- Spørsmål fra Margrethe Stang: - Når det gjelder ansatt ledelse, hvordan vurderer Lohndal mekanismene for å fange opp dårlig ledelse og forhindre at instituttledere eller dekaner som fungerer dårlig blir ansatt i en ny fireårsperiode?

- Sånn som NTNU har gjort det de siste årene, så tror jeg ikke de mekanismene er gode nok. Det er sånn at hvis man har valgt rektor, så styrer en direktør alt som har med HR, økonomi, eiendom, og det tror jeg er feil. Selv om styret ansetter rektor, så kan man kjøre prosesser i forkant som er veldig åpne. Og der tror jeg NTNU har mye å gå på når det gjelder å åpne opp prosessene. Du, i regi av UA, forsøkte jo det med å ha debattmøte mellom noen rektorkandidater. 

- Jeg mener at NTNU bør vurdere å gå så langt som å si at alle søkere må være offentlige, hvis vi skal fortsette med den modellen vi har i dag. Alle må være offentlige, vi må kunne ha debattmøter, ansatte må kunne stille spørsmål. Hvis misnøyen er stor, så kommer den til syne. Hvis man har prosess med innstillingsutvalg, så må innstillingsutvalget høre det ansatte sier. Mens prosessen sånn som den har vært på NTNU i lang tid, er jo relativt lukket. 

- Hvis man nå kommer til en situasjon der styret sier at vi ønsker å beholde dagens modell, så må vi i alle fall greie å forbedre den. det som jeg har savnet på NTNU, og som jeg tror mange har savnet, det er jo de livaktige og gode diskusjonene som har vært både i Oslo og i Bergen i forbindelse med rektorvalgene.

- Så en konkret idé som du kan tenke deg å overveie og ta videre, det er at kandidater som melder seg til jobben i fremtiden. Punkt 1, de må ha navnene sine offentlig. Punkt 2, de må stille til debatt, rett og slett.

- Det er en måte man kan bruke. Og så kan man likevel mene helt kurant og legitimt at nei, vi vil likevel velge lederne våre. Og det håper jeg jo at de som mener det sier det høyt og tydelig i denne prosessen, sånn at vi også får et bilde av hva rører seg på NTNU.

Rektor opptatt av avstand til toppen

- Fra Unni Eikesesth: Det ble laget en grunnlig forskningsrapport om medvirkning og medbestemmelse ved NTNU i 2020. Den rapporten førte ikke til tiltak for å bedre situasjonen. Hvorfor skal ressursutvalget svare på dette spørsmålet på nytt?

- Det er primært et spørsmål til oppdragsgiveren vår, tenker jeg. Vi har jo fått et oppdrag, denne ressursgruppa. Og det må jo de som har gitt oss det oppdraget ha tanker om dette. Det eneste jeg kan legge til er jo at Fafo-rapporten viste vel i stort at det stod ganske ok til med medvirkning og medbestemmelse og sånn generelt, men at folk opplevde veldig stor avstand mellom nivå 1 og resten av organisasjonen. Og det har jeg de siste årene hørt rektor si veldig ofte. 

- Han er jo på en rundreise nå på alle institutter på hele NTNU,  der han tar imot spørsmål og svarer på spørsmål, som er et mulig tiltak i å redusere den avstanden.

- Helt uproblematisk om flertall vil snakke om ledelsesmodell

- Ida Marie Stephansen, som jo tilhører de som tok dissens i beslutningen om å sette i gang dette prosjektet i utformingen av vedtaket. Hun spør som følger: Noen i styret er bekymret for at meningen til medlemmene av ressursgruppen skal farge rapporten som sendes inn. Hvordan skal man unngå at det skjer?

- Det ene er jo det jeg var inne på allerede, at vi skal jo ikke gi en anbefaling til styret. Vi skal oppsummere de diskusjonene som skjer. Vi ønsker jo i utgangspunktet at alle faggrupper og institutt skal diskutere dette og melde inn hva de syns. Og hvis vi da legger ut de og gjør det offentlige, så vil jo alle og enhver kunne ettergå det som vi sier i oppsummeringen vår.

- Anne Charlotte Torvatn spør: Hva gjør dere dersom et overveiende flertall av de som kommer med innspill, ønsker å drøfte valgt vs. tilsatt rektor?

- Det tenker jeg er helt uproblematisk. Jeg håper hvis folk har lyst til å diskutere det og drøfte det, så gjør de det. Og hvis det er sånn at de innspillene vi får inn har en overvekt av synspunkter som går i den retningen så vil vi jo si det i oppsummeringen vår.

- Veldig fremmed for meg å tenke på den måten

- Når saken kommer til styret i juni, og det skal avlegges en rapport, om ikke en innstilling, hva er kriteriene for at du kan gi deg selv et diskret klapp av skuldrene og si «well done»?

- Jeg driver ikke så mye med det, men i den grad jeg skulle gjort det. så måtte det jo være at ansatte har hatt en genuin mulighet til å si det de mener. Altså er suksesskriteriet her at NTNU-organisasjonen uttrykker seg.

- Så et spørsmål her er fra Eli Smeplass som jo går på dette, hvem eller hva er NTNU egentlig til for? På forrige styremøte uttalte styremedlem Per-Axel Koch at NTNU er ikke til for de ansatte, de ansatte er til for NTNU. Hva mener du?

- Jeg tror ikke jeg forstår utsagnet helt, og det er veldig fremmed for meg å tenke på den måten. Hvis spørsmålet er hvorfor vi er her? Jo, vi er her fordi vi har et kjempeviktig samfunnsoppdrag. Vi skal bidra til å utvikle fagene våre, og vi skal ikke minst utdanne studenter. Og det er jo derfor vi er her. Så jeg greier ikke helt å forholde meg til sånn utsagn.

Debatten som fulgte i kjølvannet av vedtaket har vært preget av stort engasjement. Her er ytringene samlet. 

Følg UA på Facebook og Instagram.