Bildet viser en utskrift av skjermbildet på min kontor-PC etter et helt vanlig Google-søk på ordet Norway i Internet Explorer 26.2.2015. I tillegg til søkeresultater i kolonnen til venstre kommer det opp en faktaboks om landet vårt til høyre, med flagg, kart, info om folketall etc., fem "Points of interest" med bilder og navn, og fem "Colleges and Universities" med bilde og navn.
Merk at du ikke nødvendigvis får det samme ved å søke etter Norway på din egen PC, da Google tilpasser resultatene ut fra en rekke faktorer, slik som IP-adressen det søkes fra og hvilke søk som tidligere har vært gjort fra samme PC. "Colleges and Universities" kommer kanskje fordi IP-adressen min tilhører et universitet og/eller fordi mange tidligere søk fra maskinen har vært etter akademisk litteratur.
Da jeg søkte fra en PC hjemme som hele familien bruker, fikk jeg i stedet "Destinations" nederst i faktaboksen. Men man kan anta at personer som sitter på en universitetscampus i utlandet og søker Norway på Google iallfall med en viss sannsynlighet får samme "Colleges and Universities" nederst i faktaboksen. Så mye som Google brukes verden over, er det å komme på førstesiden ved slike søk en gratis reklame som potensielt er mye mer verdt enn dyre annonser i ulike medier.
Den tykke rosa pilen er satt inn av meg selv for å vise det lille området hvor informasjonen om NTNU befinner seg på denne siden. Det er for så vidt positivt å være inne blant de fem viktigste lærestedene etter Googles automatiske rangering (selv om det ville være forventet). Nedturen er at i motsetning til UiO og UiB, som til tross for like liten plass er synlige med sine segl og fulle navn, vises ikke NTNU sitt emblem, bare noen forvirrende bokstaver midt i logoen, og navnet er avkortet slik at ordet Technology ikke er med.
Neste bilde viser samme problem i en større og lettere synlig versjon, nemlig siden som kom opp da jeg så klikket på "Colleges and Universities" fra den forrige siden. Jeg er blant dem som mener at NTNU sitt emblem er mer elegant enn seglene til UiO og UiB (dog ikke helt objektiv…) - men måten NTNU fremstår på i disse søkeresultatene er definitivt ikke elegant. Siden dette ikke er en webside med en navngitt redaktør som man kan klage til, men automatisk syntetiserte faktabokser, er det også uvisst om det er lett å få endret det. Bildene her er ikke valgt ut manuelt av personer, men av søkemotorprogrammet, som tar det mest passende det kan finne for hver institusjon.
Bildet over viser en del av skjermen etter å ha brukt Internet Explorer til å gå til websiden http://news.frompo.com/144aa8cec5909c7c710c5bb2f55273ea den 26.2.2015. Dette ser ut til å være et nyhetsnettsted som ikke skriver nyhetene sine selv, men som reposter nyheter funnet andre steder, og dessuten "tagger" dem med nøkkelord. Jeg har ingen videre kjennskap til nettstedet. Muligens skjer dette både reposting og tagging automatisk. Nede til venstre står det "TAGGED KEYWORDS: NTNU". Nede til høyre står det en rekke "RELATED KEYWORDS". Neste bilde viser en forstørrelse av disse:
Som man kan se, er alle de relaterte nøkkelordene forkortelser som vil være uforståelige for uinnvidde lesere, unntatt det aller siste: NATIONAL TAIWAN NORMAL UNIVERSITY.
Hva kan vi lære av eksemplene over? En ting å ta med seg er at vi kan lage så fine grafiske profiler vi vil, men mesteparten av verden går ikke inn på NTNUs websider, mottar aldri brev fra NTNU, ser aldri våre slides eller pressemeldinger. Det vil være langt flere som eksponeres for informasjon om oss skrevet av andre, og i økende grad syntetisert automatisk av datamaskiner, heller enn å få informasjon vi selv har kontroll over. Informasjon om NTNU vil dessuten sjelden stå alene men i konkurranse med mye annen informasjon (jfr. faktaboksen om Norway).
Enkelteksemplene vist over er hver for seg ubetydelige. Jeg tror ikke det er mange lovende studenter i utlandet som ender opp med å ikke søke seg hit men heller til UiO eller UiB som phd-studenter fordi vi framstår uelegant i denne faktaboksen, og heller ikke at det er mange som tror at det var noen ved det taiwanske universitetet som vant Nobelprisen (de som gadd å klikke på lenken som nyheten var repostet fra, og leste hele artikkelen, ville åpenbart se at vinnerne kom fra vårt NTNU). Disse eksemplene er likevel bare symptomer på et underliggende problem som er av mer varig natur. Det er ikke bare tilfeldigheter som gjør at vi fremstår uelegant på Google-søket, eller at vi feilkobles med et annet universitet internasjonalt:
• Vi har et svært langt universitetsnavn. Da vil det av og til bli forkortet, for eksempel i informasjonsvinduer hvor navnet er for langt til den avsatte plassen. Dette gjelder ikke bare det konkrete Google-søket, men alle andre syntetiserte fremstillinger av informasjon på nettet hvor det på grunn av stor informasjonsmengde er satt av begrenset plass til hvert enkelt element.
• På grunn av det lange navnet har NTNU sett seg nødt til å brande bokstavforkortelsen sin i mye større grad enn UiO og UiB, som oftere enn oss omtales (og kan omtales) ved sine fulle navn. Siden en forkortelse i utgangspunktet er uforståelig, har det vært viktig for NTNU at logoen inneholder både det blå emblemet og bokstavene NTNU, mens UiO og UiB sine segl i mye større grad tåler å stå alene (særlig siden universitetsnavnene i latin også står inni seglene, så de kan klare seg uten forklarende tekst ved siden av). NTNUs valg her er forståelig, men gjør at vi får en avlang universitetslogo. Plassen som er avsatt i Googles faktaboks, enten det gjelder bilder av turistattraksjoner eller logoer for universiteter, er kvadratisk. For UiO og UiB klarte søkemotorprogrammet å finne logobilder som passet bra til den avsatte plassen. For NTNU ikke. Resultatet blir at kun et utsnitt midt i logoen havner på skjermen, et meningsløst fragment av bokstaver.
• Vi har en bokstavforkortelse (NTNU) som ikke stemmer med det engelske navnet på universitetet. Særlig når det fins et annet universitet med samme forkortelse, og som i motsetning til oss stemmer med bokstavene, er dette å be om forvirring. At NTH i 1910 fikk et navn som ikke gikk opp på engelsk, er forståelig - man visste ikke da hvor dominerende engelsk skulle bli, eller hvor internasjonalisert universitetssektoren skulle bli. I 1996 må derimot tendensen med økt internasjonalisering og økende bruk av engelsk som arbeidsspråk i forskning og undervisning ha vært tydelig for alle. At man da valgte en ny bokstavforkortelse som heller ikke går opp på engelsk, fremstår som en underlig avgjørelse - særlig siden norsk og engelsk er så nært relatert at det ikke skulle være vanskelig å finne et navn som på begge språk kunne gå opp med samme forkortelse.
Etter hvert som mer og mer informasjon syntetiseres automatisk av datamaskiner, kan problemer som de ovennevnte like gjerne bli økende som minkende. Det vil ikke være gunstigere i 2100 enn i dag å ha en bokstavforkortelse som ikke stemmer på engelsk, eller et navn som ofte er for lang til at det blir plass til hele.
