- Når folk klager over at serier blir for «woke,» er det de selv som ikke har historisk forståelse.

Den nye Ringenes Herre-serien har skapt engasjement rundt mangfold i fiksjon. Jon Tangvald skrev masteroppgaven sin om J.R.R. Tolkien og hudfarge. Han mener at kritikken mot serien egentlig er fordommer i fåreklær.

Alvene er et av vesenene som har skapt mye kontrovers i påvente av den nye Ringenes Herre-serien.
Alvene er et av vesenene som har skapt mye kontrovers i påvente av den nye Ringenes Herre-serien.
Publisert Sist oppdatert

Den siste dagene har debatten om mangfold og representasjon fått ny vind i seilene i påvente av den første episoden av tv-serien Ringenes Herre: Maktens Ringer.

En kronikk i Aftenposten og en sak i NRK omtalte problematikken først. Til NRK sa kronikkforfatter Magne Bergland at han finner det ubehagelig:

– Det er et påfallende og ubehagelig fenomen at det er så sterke reaksjoner mot valgene av skuespillere med mørk hudfarge, sier Bergland.

Hudfargen på skapninger i det elskede Midgard-universet har skapt engasjement på nettet og da spesielt at vesen som alver, dverger og forløperne til hobbiter i denne serien kan opptre med et mer melaninrikt utseende enn hva blodfans av serien mener er korrekt ifølge romanen til J. R. R. Tolkien.

«Jeg er ikke rasist, men...»

Bildet viser vesenene «hærføtter», og er en av tre typer hobbiter.
Bildet viser vesenene «hærføtter», og er en av tre typer hobbiter.

En som allerede har tenkt noen tanker om temaet er Jon Tangvald som skrev masteroppgaven Colour-coded Morality? Ethnic Feature and Moral Stature in Fantasy Literature på NTNU i 2010 om hudfarge i J. R. R. Tolkiens Ringenes Herre. Han mener reaksjonene på skuespillernes hudfarge er egentlig forkledde fordommer.

- Jeg tenker det egentlig ikke har noe med litteratur å gjøre, men heller mye med folks fordommer å gjøre. Folk vil ikke jo anerkjenne at de har disse fordommene. Derfor får man setninger som “Jeg er ikke rasist, men…”. Folk har en oppfatning av hva man tror ting skal være og så er det ikke sånn, sier Tangvald.

Han forteller at da den første Ringenes Herre-filmen kom i 2001, Ringens Brorskap, ble han først opprørt av at Viggo Mortensen som spilte en av hovedpersonene Aragorn hadde skjegg. I dag ler han av det og forteller at han blir mer oppgitt enn noe annet over reaksjonene på den nye tv-serien.

Woke-bevegelsens offerbord

Kjernen av debatten om representasjon av hudfarge i tv-serien er hvor tett på originalverket serien skal være, med andre ord: må alvene være lysere i huden eller ikke. Det kan igjen kokes ned til hvorvidt film og litteratur er blitt offer for dagens politiske korrekte bevegelse — altså de som er «woke».

Tangvald mener det uansett ikke er et særlig problem fordi Tolkien i liten grad anvender beskrivelser som går på akkurat det med hudfarge eller hårfarge.

- Av det jeg kan huske på stående fot er de to karakterer i romanen fra landsbyen Bree som slipper inn ringskrømtene inn i byen som blir beskrevet som «swarthy.» Det er et uttrykk som ble brukt om mennesker med en mørkere hudtone.

Til sammenlikning brukes mer tvetydige adjektiver knyttet til lys om heltene.

- Når heltene beskrives brukes ordet “fair” hyppig, men det kan bety så mye rart som lyshudet og lyshåret, men det kan også bety skjønn, at personen er vakker. Kvinnebeskrivelser har han jo ikke i det hele tatt fordi det passet seg ikke. Han har liten grad av fysisk beskrivelser av kvinner.

Med andre ord er det kanskje ikke alltid så enkelt å si at de forskjellige vesenene i romanen har en bestemt hudfarge. Tangvald påpeker likevel at hudfarge i romanen har en funksjon i den grad den kan identifiseres.

- I romanen til Tolkien er det et veldig fokus på at lyshudede har en handlingsevne. I den grad han bruker hudfarge som beskrivelse, er det ofte tilfelle at de er slemme eller ondsinna, men uten noe særlig makt. De intelligente har alle lys hud, men også de intelligente skurkene, blant annet Saruman, Sauron og Grima Ormtunge.

Kontrasten mellom lys og mørke er et velkjent virkemiddel i litteraturen, men også kunsten.

- Mørket er ikke ondt i seg selv. Det er «the other,» det ukjente, det man ikke kjenner. Lys og mørke brukes ofte i filmer i alle sjangre. Fordi det som er i mørket er skummelt og skjult. Hvis det er opplyst ser man det bedre, ingenting er skjult, sier Tangvald.

Skuespillerprestasjoner viktigst

Tangvald understreker at dette er hans egen lesning av verket. På spørsmål om hvorvidt tiden Tolkien levde i kan ha hatt noen innflytelse på arbeidet hans, svarer Tangvald at han tror forfatter var preget av sin tid, men kanskje i en annen forstand enn man først antar.

- Det er verdt å huske er at han ble født i Sør-Afrika og levde noen år av livet sitt der. Han slåss også i 1. verdenskrig, og i motsetning til hva vi ser på film var det veldig mange ikke-hvite på de europeiske slagmarker. Så ja, han var nok preget, men jeg tror ikke han var på noen måte rasistisk. For å si det sånn tviler jeg sterkt på at han ville hatt noe imot rollebesetningen i tv-serien som kommer nå.

Om hva han selv tenker om rollebesetning har han et kort og enkelt svar:

- Jeg har egentlig ikke gjort meg noen tanker om det annet enn at jeg håper det er gode skuespillere.