Legger ikke juss-føringer på NTNU

Publisert Sist oppdatert
Vil ha juss på NTNU. Tidligere sorenskriver Øyvind Smukkestad.
Ser behovet for mer juridisk kompetanse. Statsråd Tora Aasland.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland vil ikke legge føringer på NTNU om å opprette et eget juridisk institutt ved universitetet.

- NTNU står fritt til å organisere sin egen virksomhet. Jeg verken kan eller ønsker å gå inn i vurderinger av NTNUs organisasjon, skriver statsråden i et brev til tidligere sorenskriver Øyvind Smukkestad i Trondheim.

Den profilerte juristen foreslo i mars i år at Aaslands departement starter et arbeid for å etablere et eget juridisk institutt ved NTNU. Det juridiske miljøet i Trondheim har ivret for dette i en årrekke, og Smukkestad leverte en rekke argumenter for hvorfor det er fornuftig å satse på juss - for NTNU, for regionen og for landet.

LES MER: Nytt fremstøt for juss på NTNU

Etter de som har forsøkt dette tidligere har møtt en heller lunken holdning fra NTNUs side, henvendte eks-sorenskriveren seg direkte til NTNUs eier Kunnskapsdepartementet. Det hjalp lite, selv om Aasland er enig i at det er økt behov for flere personer med juridisk kompetanse i årene som kommer. Hun erkjenner også at dette er hennes departements ansvar, og viser til at det fra høsten er opprettet nye studieplasser. Dette i et omfang som ferdig opptrappet vil gi rundt 800 studieplasser. Departementet har også nedsatt en ny arbeidsgruppe som utreder fremtidig behov for jusskompetanse i norsk arbeidsliv.

Da UA skrev om saken, trakk NTNUs prorektor for utdanning frem det store trykket som for tiden er på SAK - samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon- i UoH-sektoren. Sett i lys av dette mente Berit Kjeldstad at det skal være spesielle grunner til at NTNU starter opp et helt nytt fagfelt og studium i stor bredde.

Også Tora Aasland mener også at SAK er virkemiddelet for best mulig kvalitet i norske utdanninger. Hun sier imidlertid at NTNU står fritt til å etablere utdanninger. Hun skriver også at universitetet selv må vurdere hvordan det best tilfredsstiller samfunnets behov innenfor de økonomiske rammene det har – og som del av samarbeidet og arbeidsdelingen med resten av sektoren.