Ytring
Rammemodellen viderefører og forsterker historiske skjevheter
Når NTNU igjen får kritikk av styret for å bygge opp for store avsetninger mens vi på instituttnivå ikke får endene til å møtes, mener vi at tiden er inne for å se på hele rammefinansieringsmodellen på nytt. Den fungerer åpenbart ikke som en solidarisk modell slik den praktiseres i dag.
Åtte av elleve i ledergruppa: Første rad fra venstre: Trine Aakvik Stand, Vegard Bugten, Torunn Askim, Petter Moe Omland. Andre rad fra venstre: Morten Engstrøm, Nina Skjæret Maroni, Marianne Wallenius, Beatrix Vereijken. Ikke til stede: Asta Håberg, Ann-Kristin Elvrum og Heidi Hugdal
Foto: Privat
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Det å utdanne helsepersonell er en lovpålagt og ressurskrevende oppgave med sterke krav til både kvalitet og kvantitet. Ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) har vi ansvar for til sammen tre helsefaglige profesjonsstudier (fysioterapi, ergoterapi og audiologi), bachelorutdanning i bevegelsesvitenskap, to masterutdanninger (treningsfysiologi og bevegelsesvitenskap, samt helseinformatikk) og store og viktige fagfelt innen medisinstudiet som nevrologi, klinisk nevrofysiologi, nevrokirurgi, hjerneslag, geriatri, fysikalskmedisin, øye, øre-, nese- og hals, revmatologi og ortopedi. Utdanningene skal i utgangspunktet være fullfinansiert gjennom statlige bevilgninger. Slik er det ikke, ettersom en betydelig andel av midlene forsvinner på veien til studentene som følge av hvordan finansieringen viderefordeles ved NTNU.
NTNU mottar en årlig rammetildeling på ca. 8,5 milliarder fra Kunnskapsdepartementet (KD). I april 2024 kom Finansieringsutvalget ved NTNU med en ny anbefaling for hvordan denne tildelingen skal fordeles videre ut i organisasjonen, en ny rammefordelingsmodell, som nå er innført. Modellen er kompleks, men den følger i hovedsak de samme prinsippene som KD legger til grunn i sin tildeling og består av en ramme som endres på bakgrunn av endring i aktivitet, blant annet endring i studiepoengsproduksjon. Ulike fakultet har litt ulike prinsipp for hvordan pengene blir viderefordelt til instituttnivå, men Fakultet for medisin og helsevitenskap, som vi tilhører, har i sin viderefordelingsmodell valgt å benytte de samme prinsippene som i NTNUs rammefordelingsmodell, noe som innebærer at effekten av de økonomiske insentivene svekkes jo lengre ut i organisasjonen man kommer.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Når det gjelder endring i studiepoengsproduksjonen så har NTNU besluttet at 35% av bevilgningen skal holdes igjen på Nivå 1, mens Fakultet for medisin og helsevitenskap har besluttet at tilsvarende 35% holdes igjen på Nivå 2. Det vil si at vi på instituttnivå sitter igjen med under halvparten, nærmere bestemt 42%, av KDs tildeling.
Fra 2025 ble det innført tre nye finansieringskategorier for studiepoengsproduksjon (lav, middels og høy sats). Medisin tilhører kategori 3 (høy sats) som gir en uttelling på ca 205 000 per 60 studiepoeng/studieår, mens bachelor og masterutdanningene våre tilhører kategori 2 (middels sats) som gir en uttelling på ca 88 000 per 60 studiepoeng/studieår. Vi har ingen utdanninger som utløser satsen i kategori 1 (lav sats) som gir en uttelling på ca 58 000 per 60 studiepoeng/studieår. For Nivå 1 er en student en student. Rektor har ingen ekstra kostnader knyttet til hvilken finansieringskategori studenten tilhører. Det er det vi på Nivå 3 som har. Når nivåene over oss forsyner seg med godt over halvparten av satsene, sitter vi igjen med smulene, og det føles blodig urettferdig at INB som genererer røde budsjettall i uoverskuelig fremtid må bidra til å finansiere en relativt større andel av Nivå 1 sammenlignet med institutter som for eksempel har utdanninger med utpregede stordriftsfordeler.
I forbindelse med fusjonen mellom HiST og NTNU ble ikke basisfinansieringen av helseprofesjonsutdanningene fysioterapi, ergoterapi og audiologi videreført som øremerkede midler, men gikk inn i NTNUs totale ramme og ble fordelt etter nye prinsipper. Dermed ble den tidligere basisfinansieringen til instituttene som den gang fikk ansvar for de tidligere HiST utdanningene ikke økt tilsvarende kostnadene knyttet til å utdanne profesjonene vi fikk ansvar for.
Nå er det 10 år siden fusjonen og de første årene hadde INB et budsjett og regnskap som gikk i pluss. Da hadde vi en finansieringsmodell som premierte forskningsaktivitet, og avsetningene skulle settes i aktivitet. Så kom den store omstillingen med kutt i bevilgningen fra KD og INB ble hardt rammet. Med alt for lav økonomisk ramme viste både regnskap og langtidsbudsjett plutselig blodrøde tall. I privat sektor ville dette ha ført til umiddelbar nedleggelse av aktivitet som ikke er økonomisk bærekraftig. Vi må derimot fortsette å utføre våre lovpålagte oppgaver, men nå med ressurser og rammer på et minimumsnivå som reduserer undervisningskvalitet og er uforenlig med ambisjonene for fremtiden på alle tre nivå.
Når ny finansieringsmodell med overgang til rammemodell ble innført i 2025 var det en sterk anbefaling fra Finansieringsutvalget om å videreføre den historiske basisfinansieringen inn i den nye modellen. Den anbefalingen ble fulgt. Noe som førte til at en trang økonomisk ramme og en usolidarisk økonomisk modell ble videreført for oss ved INB. Til tross for en omfattende omstillingsprosess med dramatiske kutt i stillinger kan vi se langt etter et økonomisk bærekraftig budsjett.
Å finne prinsipper som er 100% rettferdig for alle enheter ved NTNU er sannsynligvis en umulig oppgave. Kunnskapsministeren har gitt Rektor ansvar for å løse de økonomiske utfordringene ved NTNU innenfor den tildelte rammen, mens Rektor har videreført det samme prinsippet ut i organisasjonen hvor både fakultet og institutt må løse sine økonomiske utfordringer innenfor sine rammer. Det er ingen oppfordring eller insentiver til å se økonomien på tvers av hverken institutt eller fakultet. Hvor er solidariteten i det? Og hvor er insentivene til samhandling?
Vi i ledergruppen ved INB oppfordrer derfor NTNUs styre til å gjøre en ny vurdering av anbefalingene fra Finansieringsutvalget og dagens rammemodell. Vi trenger noen gode råd på hvordan det skal være mulig å komme seg ut av den økonomiske hengemyra vi befinner oss i uten å overbelaste de ansatte mer enn vi allerede gjør.
Torunn Askim, Instituttleder
Asta Håberg, Nestleder forskning
Petter Moe Omland, Nestleder medisinutdanning
Ann-Kristin Gunnes Elvrum, Nestleder bachelor og masterutdanning
Morten Engstrøm, Fagenhetsleder
Vegard Bugten, Fagenhetsleder
Nina Skjæret Maroni, Fagenhetsleder
Marianne Wallenius, Fagenhetsleder
Trine Aakvik Strand, Fagenhetsleder
Beatrix Vereijken, Fagenhetsleder
Heidi Hugdal, Kontorsjef