Kritiserer NTNU: - Ikke akkurat en topprestasjon 

Nylig skrev Universitetsavisa om at NTNU er langt unna å nå kravet om 25 prosent nynorsk på nettsidene sine. 

I dag er kun 6 prosent av all tekst på hovednettsiden til NTNU på nynorsk, og ingen av NTNUs selvbetjeningsløsninger finnes på begge skriftspråkene.

Dermed bryter universitetet Språkloven som sier at begge målformene skal være representert med minst 25 prosent. 

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, er langt fra imponert over NTNUs innsats over tid for å øke nynorskandelen. 

- Vekslingskravene har vært de samme siden tidlig 1980-tall, så alle statsorganer bør kjenne dem godt. I det bildet er seks prosent tekst på nynorsk på NTNUs nettsider i 2024 ikke akkurat en topprestasjon, sier hun. 

Ålesund «redder» NTNU på dette punktet

Ledere bør prioritere arbeidet 

Wetås råder NTNU til å se til institusjoner som har god systematikk i språkutviklingsarbeidet, som Forskningsrådet og Høgskulen på Vestlandet.

- NTNU bør forankre arbeidet med å følge språklovens krav i alle lederledd. Språkrådets erfaring er at det som er viktig for ledere, oftest blir prioritert i hele organisasjonen, sier hun.

Videre forteller hun at dersom det er mange ansatte som er utrygge i å skrive nynorsk, bør det settes i gang kompetanseutvikling. På samme måte som at noen på en arbeidsplass trenger oppfriskningskurs i Excel, vil andre kunne trenge kurs i nynorsk.

- Hvis folk er redde for å skrive feil når de bruker nynorsk, vil en god tilnærming være å sette opp kollegalesingsordninger. Hovedregelen er uansett at ingen blir gode i rettskriving uten å trene!

I tillegg er det som regel svært motiverende å sammen løfte blikket og snakke om hvorfor vekslingskravene finnes, sier hun. 

- Ikke jobbet systematisk nok frem til nå

Kommunikasjonsdirektør ved NTNU, Sigrun Berge Engen, er enig i nynorskandelen på NTNUs sider er for lav. 

- Er det satt inn noen tiltak i Kommunikasjonsavdelingen for å øke nynorskandelen?

- Vi er i gang med anskaffelse av ny publiseringsløsning, som vil gjøre det enklere å velge nynorsk og blant annet gi oss nynorske maler som vi mangler i dag. Og fra og med desember vil vi prøve ut verktøyet «Nynorskroboten», som vil gjøre det enkelt å oversette tekster raskt, forteller hun. 

Kommunikasjonsavdelingen tilbyr også bistand til fakultet og avdelinger i form av kurs, oversettingshjelp og andre tiltak, ifølge kommunikasjonsdirektøren. 

- Direktør i Språkrådet, Åse Wetås kritiserer tempoet i språkarbeidet ved NTNU. Hvorfor går ting så sakte? 

- Noe av svaret er at vi ikke har jobbet godt nok og systematisk nok frem til nå. De tiltakene vi har prioritert er heller ikke nødvendigvis de som gjør utslag i Språkrådets telling.

- Hva mener du? 

- Språkrådets telle-robot Målfrid teller ny eller endret tekst på hoveddomenet i rapporteringsåret, og det betyr for vår del kun innholdet på ntnu.no. Vi har nyhetsløsningen vår på et annet domene, og det betyr at nyheter på nynorsk ikke påvirker andelen, sier hun.

Ifølge Engen har også ntnu.no en god del sider på nynorsk med faktainnhold om organisasjonen. Dette er innhold som ikke endres så ofte, og det som ikke er endret i løpet av rapporteringsåret, telles ikke med.