Aaslestad mener fusjonen blir dyrere enn først antatt

- Institusjonene har ikke fått godt nok fram overfor Kunnskapsdepartementet hva de reelle kostnadene ved å fusjonere blir, sier Petter Aaslestad. Nå tar han tre nye år som leder av Forskerforbundet.
 
        
            (Foto: Sølvi W. Normannsen)

  Foto: Sølvi W. Normannsen

Mye skjer på svært kort tid i universitets- og høgskolesektoren. Den gjenvalgte lederen vil derfor ha et årvåkent blikk på medlemmenes arbeidsvilkår i en periode preget av omorganisering, nye arbeidsoppgaver og nye samarbeidspartnere.

- Flinkere til å melde inn behovet

Forut for statsbudsjettet krevde Forskerforbundet at 100 millioner ekstra ble satt av i 2016 til å dekke fusjonsprosessen. Aaslestad er glad for at organisasjonen vant fram med dette kravet, men ser nå faren for ei underfinansiering.

- Vi ser at fusjonsprosesser er kostnadskrevende. Nå i første omgang handler det om økte kostnader ved innføring av felles systemer på tvers av institusjoner. Derfor må institusjonene bli flinkere til å melde inn de reelle kostnadene, sier han til UA.

Forskningstid vil koste

En viktig sak for Forskerforbundet framover blir å sørge for at ansatte i de fusjonerte virksomhetene får like lønns- og arbeidsvilkår når de utfører de samme arbeidsoppgavene. Ett slikt krav er lik forskningstid. I en kommentar til ny finansieringsmodell peker organisasjonen på at Kunnskapsdepartementet selv har anslått at det vil koste over 2 milliarder kroner å gi alle førsteamanuenser og professorer lik forskningstid.

- Her må Regjeringa få på plass en opptrappingsplan for å få til dette, sier Aaslestad.

Er forsiktig med terningkastene

Petter Aaslestad er professor i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU. Før han ble valgt som Forskerforbundets leder i 2012, hadde han en allsidig bakgrunn å vise til, blant annet som dekan ved Det humanistiske fakultet i to perioder fra 1999 og styreleder i NOKUT.

Når vi spør ham hvilken attest han vil gi til NTNU-ledelsen for sin håndtering av fusjonsprosessen så langt, er han lite lysten til å bli med på ei slik vurdering:

- Vi tar dette veldig alvorlig, og har ikke lyst til å levere ut verken attester eller terningkast. Vi er interessert i at institusjonene skal lykkes best mulig, men jeg er kjent med at de tillitsvalgte rapporterer om økt arbeidspress som følge av fusjonene, sier han.

Kritikken fra Arnstad

- Tidligere styreleder ved NTNU, Marit Arnstad, sa til UA i forrige uke at hun mener både høgskolene og universitetene vil tape på fusjonene. Prosessen vil kreve så mye tid og krefter at det vil gå på bekostning av det sektoren egentlig skal drive med. Hva sier du til hennes kritikk?

- Vi er kjent med at det kan ta 10 – 15 år å få ut faglige synergier av en fusjon. Det må vi ta høyde for. Hvis institusjonene mener fusjon vil høyne deres kvalitet, er ikke det noe Forskerforbundet sentralt vil overprøve. Men vi har satt som en betingelse at det må være basert på frivillighet og at avtalene om medbestemmelser overholdes, sier han.

LES OGSÅ: Arnstad tror fusjonen vil redusere kvaliteten

Den gjenvalgte lederen understreker at i slike prosesser er det ekstremt viktig at de tariffestede avtalene følges til punkt og prikke. Forskerforbundet har sett at presset så langt har vært størst på de administrativt ansatte. Petter Aaslestad tror det etter hvert vil komme et sterkere press på de vitenskapelig ansatte.

Vi er interessert i at institusjonene skal lykkes best mulig, men jeg er kjent med at de tillitsvalgte rapporterer om økt arbeidspress som følge av fusjonene

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA mener:

Dekantilsettinger: Utvalget av kandidater er for skrint

Prosessen med å ansette prorektorer er avsluttet. Snart skjer tilsetting av NTNUs dekaner. Sikrer dagens ordning at man får et godt nok utvalg av kandidater? Tja.

Gjesteskribenten:

Jeg valgte å si nei til cellegift

Mitt såkalte valg var jo ikke noe som ble gitt meg. Det oppsto fordi jeg stilte spørsmål.

- Hvorfor er det viktig å diskutere medvirkning?

- Debatten om medvirkning kommer aldri opp ved utenlandske universiteter. Hvorfor er den så viktig i Norge? spurte eksternt styremedlem Maria Strømme.

PST: Kina og Russland spionerer på norsk oljeteknologi

PST mener russiske, kinesiske og andre lands etterretningsorganisasjoner henter informasjon om den Norske oljesektoren.