Det viktige arbeidet Gunnerus la ned, lever videre i moderne drakt

Når vi ser på 300-åringen Johan Ernst Gunnerus’ bidrag til vitenskapen, er det framover vi må se og ikke tilbake.

Avfotografering av maleri, som henger i Katedralskolens festsal. Portrettet er malt av Johan Friderich Schweiger ca 1765.
Publisert Sist oppdatert

Tidligere i uka ble 300-årsdagen for biskop Johan Ernst Gunnerus’ fødsel markert. Nå, nesten 250 år siden Gunnerus gjorde omfattende oppdagelser av biologisk mangfold, anerkjenner vi det arbeidet han gjorde.

Vi konstaterer også at vi følger opp i de samme linjer i dag.

Han var genuint nysgjerrig

Gunnerus var naturhistoriker, han ville beskrive historien til naturen gjennom å samle inn og systematisere kunnskap om planter og dyr. Det Gunnerus samlet inn var starten på det som er de vitenskapelige samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet. En god del finnes fortsatt som objekter i våre samlinger.

På biskop Gunnerus sin tid var en viktig motivasjon for å beskrive kunnskap om det biologiske, fundert i hva slags verdi og økonomi ulike arter og produkter fra naturen kunne ha for oss mennesker. Hans beskrivelser om vår største hai (brugden) og hvilke produkter den ga er ett eksempel: Fiske etter brugde var viktig for norsk fiskeriøkonomi i enda 200 år.

Gunnerus beskrev også det lille krepsdyret rauåte ( Calanus finmarchicus) som var ny for vitenskapen. Det er et betydelig mesterstykke i seg selv å finne et 3 mm stort plankton i havet og lage flotte illustrasjoner med den tidens mikroskop. I dag er fiske etter og kommersialisering av rauåte som fôrorganisme i havbruk i startgropa.

Johan Ernst Gunnerus var åpenbart genuint nysgjerrig på naturen. Det å oppdage arter og se sammenhengen mellom arter preger mye av den han skrev, inkludert de artene han beskrev som nye for vitenskapen. Hans jevnlige korrespondanse med den svenske botanikeren Carl von Linné avslører en ekte nysgjerrighet, engasjement og stor entusiasme. Det er fascinerende å lese i korrespondansen deres hvordan de diskuterer variasjon og forskjeller mellom arter, hundre år før teorien om evolusjon ble lansert. Gunnerus som biskop var nok fast i troen på at arter var skapt uforanderlige i Guds bilde.

«Flora norvegica»

Det naturhistoriske grunnlagsarbeidet Gunnerus gjorde i nasjonal og internasjonal målestokk kan vi føre videre i dag. Hans store verk «Flora norvegica» er nå oversatt fra latin, digitalisert og gjort tilgjengelig.

Plantesamlingen hans var stor og omfattende. I dag er dette en gullgruve. Med dagens teknologi kan vi bruke dette materialet i forskning. Vi kan ta ut prøver for å analysere DNA, og studere endringer i naturen og sammenhenger i et evolusjonært perspektiv.

Gunnerus la ned et stort og viktig arbeid som vi kan bygge på i dag. Hans samlinger lever videre som en del av de vitenskapelige samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet, og han la et viktig grunnlag for kunnskap om natur og biologisk mangfold med ringvirkninger langt utover Trondheim. I dag kan vi ta med oss dette videre når oppdagelser og forskning fortsetter med utgangspunkt i nettopp disse samlingene.

Johan Ernst Gunnerus sin naturhistoriske aktivitet lever videre i en moderne utgave. Gratulerer med de 300 første år!