Stortingsflertallet og universitetsstyret har skylda

Nedleggelsen av den eldste institusjonen for høyere utdanning i Nord-Norge, tidligere høgskolen i Nesna, var nylig oppe til høring i Stortinget. Der presterte rektor på Nord universitet, Hanne Solheim Hansen å uttale at det var «studentene som har lagt ned Nesna», med henvisning til dårlige søkertall. Det er mange institusjoner for norsk høyere utdanning som periodevis har slitt med dårlige søkertall opp gjennom årene. Med bakgrunn fra Høgskolen i Nord-Trøndelag er nok Hansen godt kjent med dette (og det har ikke alltid stått så bra til i Bodø heller). Men institusjonene har overlevd, og sørget for at vi fortsatt hadde en spredt høyere utdanningsstruktur som sørget for utdanning av viktige profesjonsutøvere over hele landet.

Ansvarsfraskrivelse

Dersom Hansen virkelig mener at Nesna hadde lagt ned seg selv på grunn av for dårlige søkertall uavhengig av fusjonen, kan hun jo skylde på studentene. Men både hun og jeg vet svært godt at det ikke ville vært tilfelle. Dermed framstår Hansens utbrudd som lite annet enn en ansvarsfraskrivelse. Realiteten er at universitetsstyret ved Nord Universitet har ofret den brede desentraliserte profesjonsutdanningen, som var den sentrale delen av samfunnsoppdraget til institusjonene som i dag utgjør Nord universitet, til fordel for økt satsing på forskning for å bevare universitetsstatusen. Med en smule redelighet ville styret og rektor erkjent, og forsvart, det valget. Men det gjør de ikke. Om man hever samfunnsblikket er det nemlig ganske vanskelig å forsvare. Så da er det vel enklere å skylde på studentene?

Politisk abdikasjon

Men universitetsstyret er ikke de eneste som driver ansvarsfraskrivelse. Den store synderen i denne prosessen er regjeringen og stortingsflertallet som gjennom å ha tvunget og presset igjennom en ekstremt ressurskrevende fusjonsprosess i sektoren ikke bare har tatt enorme ressurser vekk fra forskning og utdanning og over til navlebeskuende omorganiseringsprosesser, men også har abdisert politisk på helt sentrale samfunnsområder.

Lenge før fusjonene var en gjennomført advarte jeg i en kronikk i Adresseavisen (16.1 2015) om at «Dersom man i dag ønsker å legge ned en høgskole her i landet, må det til Storting og regjering. Det vil være en politisk belastning. Med slike sammenslåinger som nå diskuteres, vil det bare handle om å legge ned (eller flytte) en campus eller deler av en campus, og det vil kunne gjøres av et universitetsstyre. Det vil fort kunne være et styre med stor avstand til det lokale arbeidsliv og arbeidskraftbehov, og uten at man har det helhetlige samfunnsperspektivet som et politisk organ skal ha.»

Konsekvensene var altså tydelige allerede i forkant. Stortingsflertallet har gitt avkall på det overordnede ansvaret det tidligere har hatt og tatt med å sørge for at det utdannes kvalifiserte profesjonsutøvere over hele landet. Mange studenter har en tendens til å bli i området hvor de blir utdannet, og distriktshøgskoler har vært helt sentrale for å sikre at vi får f.eks. lærere, sykepleiere og ingeniører over hele landet, noe vi som samfunn er helt avhengige av å ha.

Men et universitetsstyre har verken mandat eller kompetanse til å ta slike beslutninger. Dermed er dette en alvorlig politisk abdisering. Nedleggelsen av et viktig studiested som Nesna er selvsagt en politisk sak som får store ringvirkninger for en hel region. Den avgjørelsen kan ikke tas i et lite universitetsstyre. Den må tas på sentralt politisk hold.

Kjerra før hesten

Så har nå statsråd Iselin Nybø varslet en gjennomgang av styringen av universitet og høgskoler, inkludert en vurdering av «hva Stortinget skal bestemme, hva regjeringen skal styre over og hva styrene selv skal kunne avgjøre.» Det er åpenbart helt nødvendig. Men det er også alt for sent. Konsekvensene av fusjonene i sektoren var klare lenge før den ble gjennomført, og regjeringens kontante plassering av kjerra før hesten har allerede fått alvorlige negative konsekvenser for både studenter og ansatte, men også en hel region.

Nå tyder det meste på at regjeringen sitter i maksimalt knappe to år til. Spørsmålet blir da om man får forpliktet opposisjonspartiene til å ta nødvendige grep - både for å få på plass et mer fornuftig styringssystem i sektoren, og for å redde utdanningene på Helgeland. Sp, SV, MDG og Rødt har vært tydelige på at de ønsker å snu vedtaket om nedleggelsen av Nesna. Ap har vært mer utydelige. Jonas Gahr Støre har derimot lovet å bli mer tydelig etter et begredelig lokalvalg. Vi får se hva resultatet blir, men siste ord er neppe sagt i denne saken.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.