Ingen tar overordnet ansvar for studenter og ansatte på NTNUs campuser

Det er et større problem for ansatte og studenter om russiske dronesvermer skulle feie inn over NTNUs campuser og det ikke fins noe sted hvor man kan søke tilflukt, enn at man mister en trivelig kafe å samles i. At ingen tar et overordnet ansvar for tryggheten for menneskene som strømmer til NTNUs campuser hver dag, volder større ubehag enn at ingen tar et overordnet ansvar for den daglige trivselen til de samme menneskene.

Undertegnede velger likevel å henge seg opp i det disse sakene har til felles: At ingen tar et overordnet ansvar.

Cafe Sito sprer varme

Om litt er kaffen borte. I en tid hvor universitetene bekymrer seg for at studentene ikke kommer seg til lærestedene, dropper forelesninger og satser på KI-genererte sammendrag av opptak, også av pensum: Hvor man er enige om at det som behøves nå er fysiske møteplasser, analog læring, sosial kontakt IRL – da velger altså Samskipnaden å legge ned driften av det som NRK-kommentator Tone Sofie Aglen referer til som Dragvolls legendariske kafe, som Aksel Tjora mener er NTNUs mest vellykkede kafe.

Sit-direktør Espen Holm sier til UA at samtlige spisesteder på Dragvoll går med tap. Dermed er det ikke usannsynlig at også Rapido ligger utsatt til.

Samtidig ber NTNUs toppledelse om at det blir sendt ut spørreskjema til samtlige ansatte om hvordan de trives på jobb. Hva angår trivselfaktoren Café Sito har man intet å spørre om, siden trivselstiltak på NTNUs campuser ikke er NTNUs ansvar.

En litt naiv redaktør kunne få seg til å tenke: Men kan ikke NTNU bare gjøre det til sitt ansvar da, om man tok på alvor trivselen til alle dem som strømmer til campusene hver dag? Særlig om det er sånn at man aller helst vil at flere, og ikke færre, skal strømme til campus hver dag.

Hvor om allting er, ligger det an til at NTNU campus Dragvoll blir mer utrivelig i de årene som gjenstår før den stenges for godt, og alle stues sammen i og omkring Gløshaugen.

To prosent får plass i tilfluktsrom på campus

Om krig og fred og sånn. I mai i fjor kunne UA fortelle at om få år risikerer man at fem flunkende nye universitetsbygg ved NTNU åpner dørene uten et eneste tilfluktsrom i kjelleren. Når UA spør hvordan det kunne bli slik, peker NTNUs eiendomsansvarlige Frank Arntsen og Statsbyggs prosjektansvarlige for NTNUs campusbygging Johan Arnt Vatnan vekselvis på hverandre, på Trondheim kommune og på Kunnskapsdepartementet. Daværende byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge peker på Staten.

Det er et faktum at krigsfaren øker. Det er ingen alarmistisk fantasi å forestille seg en situasjon hvor angrepsdroner svermer over byen. Hvordan håndterer man en situasjon hvor frykten for et slikt scenario blir følbart, og hvor studenter og ansatte innser at om det verste skjer, har man ingen steder å søke tilflukt?

Da blir det dårlig stemning på campus. Så dårlig at folk flest ventelig foretrekker å holde seg hjemme. Da hjelper ikke den beste kopp kaffe.