Slik gikk det da Sander utfordret Sit på Café Sito

Da det ble kjent at Café Sito skulle legges ned, satte NTNU- og Dragvoll-studenten Sander Stubban seg ned og skrev en ytring til UA, der han inviterte direktør for campustjenester i Sit, Espen Holm, til et åpent møte på nettopp Café Sito.

Ytring

En død debatt? Et dødt campus? Kan vi snakke om dette?

Det er en relativt rolig onsdagsmorgen når de to endelig setter seg ned ved samme bord. Stubban biter seg fort merke i skjorten til Holm, som har  bokstavene «Sit» brodert i kragen. Arbeidstøy som brukes når en skal være mer formell, forklarer Holm, slik nettopp dette møtet er.

Det tar ikke lang tid før samtalen når fram til stridens kjerne.

- Som jeg skrev i kronikken, så følte jeg at dette kom litt brått på, da det ikke virker som det stemmer med den oppfatningen jeg satt med av hvordan det gikk her, sier Stubban, og åpner notatblokken sin.

Holm begynner med å forklare hvordan covid-pandemien påvirket økonomien, og at Sit holdt åpne selv da det var nesten folketomt på campus, for at studentene skulle ha møteplasser også under pandemien.

- Det ga selvfølgelig stort underskudd i covid-årene. Når vi akkurat hadde kommet oss ut av det, startet krigen i Ukraina, som førte til dyrtid, med høy inflasjon og dyrere råvarer. Bare se på prisen på mat, matvarer har blitt skrekkelig dyrt, sier Holm.

Tallene viser bedring, men Sit nekter innsyn i Sito-regnskapet

- Jeg skjønner alt det, men som det nylig sto i UA, der det står at dere nekter å gi innsyn i disse tallene, så er det mye dere ikke deler, sier Stubban.

- Vi ønsker ikke det, svarer Holm.

Serveringstidene er problemet

Stubban sier at han vil gjerne forstå hvor underskuddet kommer fra.

- Men er det Café Sito som går i minus? Er det serveringstilbudene generelt? Eller er det Sit som helhet? Kan du si noe om det? spør han.

- Det er virksomhetsområdet mat og drikke i Sit, men også Café Sito Dragvoll. Alle serveringsstedene på Dragvoll går i minus, svarer Holm.

Stubban spør deretter om det kun er personalkostnadene som er problemet. Holm svarer at det ikke bare handler om det, men at alle kostnader, også de som ikke er direkte knyttet til Café Sito, som markedsføring, administrasjon og fellestjenester, regnes inn.

- Er ikke dette en helhetlig kostnad, spør Stubban.

- Jo, det er det, men samtidig er det helt vanlig at man må regne med alle kostnader når man skal vurdere om et tilbud går i pluss eller minus, svarer Holm. Han bekrefter også at alle serveringssteder belastes med en relativt proporsjonal andel av disse felleskostnadene.

Dette skjer med lokalene når Café Sito forsvinner

Hvor blir pengene av?

Stubban er tydelig på at han reagerer på hvordan pengene han mener Dragvoll-studentene betaler inn, ikke oppleves å gi noe særlig bedre tilbud på Dragvoll.

- Det er omtrent 8000 studenter på Dragvoll. På ett år betaler hver av dem 1400 kroner i semesteravgift. Det blir nesten 11,2 millioner. I hvilken grad ser Dragvoll-studentene noen nytte av dette? spør han.

- Semesteravgiften går ikke til mat- og drikke-tilbudene i Sit. Semesteravgiften forvaltes av Velferdstinget, og semesteravgiften går primært til finansiering av våre helse- og mestringstjenester, samt som støtte til studentfrivilligheten. 

Han forklarer så at underskuddet fra servering, må dekkes opp av andre virksomhetsområder i Sit. 

- Det betyr at vårt overskudd reduseres, som igjen gir mindre penger til våre studentrettede tjenester og til å støtte opp om studentfrivilligheten. Siden 2019 utgjør dette flere titalls millioner.

En trippel latte, takk!

Holm utdyper videre.

- Vi må ta innover oss at det er lavere aktivitet på Dragvoll nå enn før. Vi ser at det er mindre omsetning og færre kunder. Konsekvensen av det er at vi må justere tilbudssiden. Det er realiteten, sier Holm.

Han forteller at kundebesøket i 2024 totalt på alle Sits serveringssteder var på 1,85 millioner, og har ligget stabilt de siste tre årene. Rett før covid-pandemien var tallene over to millioner.

- Det sier uansett ikke noe om hvor mye folk kjøper, og vi vet at studentene har dårligere råd, så da kjøper de mindre. Det ser vi på omsetningen. Selv om alle studenter, også de med matpakke, er velkomne hos oss – er vi nede i at halvparten av våre besøkende er betalende kunder, sier Holm.

Studentdrevet kafé?

I en ytring i UA la professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Aksel Tjora, fram noen alternativer han mener kan være realistiske for Café Sitos framtid. Blant annet foreslo han at kafeen kunne bli drevet av studenter på frivillig basis.

Ytring

En framtid for Sito Dragvoll?

Dette synes Stubban høres interessant ut.

- Hva tenker dere om det, og hvordan kunne man ha unngått at noe slikt går i underskudd, spør han.

- Det er krevende å drive et sånt sted på en campus som er stengt i lange perioder. Du er stort sett stengt på kveldene og i helgene, som er periodene med størst inntektspotensial, forklarer Holm.

Han legger likevel til at dersom det kommer initiativ til en slik løsning, vil Sit gjerne bidra med kompetanse, og hjelpe til med oversikt over råvarer og gode innkjøpsbetingelser gjennom avtalene Sit allerede har.

- Jeg tenker dette er en naturlig del av dialogen som kommer i etterkant av verkstedet NTNU skal ha. Vi er selvfølgelig positive til å bidra der vi kan, sier Holm.

Arrangementer hjelper ikke nødvendigvis økonomien

Café Sito har flere ganger vært vertskap for arrangementer, blant annet under VM i Trondheim. Stubban lurer på om ikke økt fokus på slike arrangementer kunne styrket økonomien.

- Nå skal vi ha en del arrangementer under OL, men av erfaring vet vi at det kan være vanskelig å få økning i omsetningen under slike arrangementer. Det ligger en begrensning i at vi ikke kan arrangere for eksterne her. Markedet vårt er utelukkende studentene som går her, sier Holm.

Stubban peker på at fagkvelder, panelsamtaler og onsdagsdebatter på Samfundet er veldig populære, og spør om ikke noe lignende har vært vurdert på Café Sito.

- Å ha et høyt aktivitetsnivå har vi forsøkt før, og det er jo fortsatt strikkekaffe og aktivitet på scenen her. Men likevel viser det seg vanskelig å få økonomien til å gå rundt, sier Holm.

En god prat

Stubban innrømmer at han bare er én student, og ikke kan representere de over 1500 som har skrevet under på underskriftskampanjen som UA tidligere har omtalt. Han skulle gjerne sett en mer åpen dialog.

- Det er et synspunkt jeg vil ta med meg. Nå skal NTNU ha et verksted sammen med studenter og ansatte for å finne gode løsninger, så jeg oppfordrer studentene til å delta der og komme med sine meninger, sier Holm.

Nøyaktig når dette verkstedet skal holdes, er ennå uklart. Holm er likevel trygg på at NTNU Eiendom ikke vil vente for lenge med å annonsere en dato, siden de er opptatt av å bevare sosiale møteplasser for studentene.

Til slutt takker de to for praten og tar hverandre i hånden.

- Jeg synes vi hadde en god prat. Jeg er veldig glad for ditt engasjement og at du har gode spørsmål. Så håper jeg at jeg har bidratt til å oppklare situasjonen, avslutter Holm.