- Hvorfor aksepterer studenter  avgjørelser som vil svekke studentvelferden?

Tirsdag 6. januar fikk jeg en melding av en bekjent som hadde overhørt at det hadde gått så bra med Café Sito på Dragvoll og at det hadde blitt feiret med kake. Dette samsvarte ikke med informasjonen vi hadde fått før jul, om at Café Sito hadde hatt nedgang over såpass lang tid - og at den måtte legges ned sommeren 2026. 

Sit legger ned Café Sito Dragvoll: - Sviktende omsetning de siste fem årene

Jeg sjekket opp kommentarfeltet i saken UA delte om kafeen før jul. Der hadde noen kommentert: «Underskriftskampanje?» - i håp om å finne en lenke. Dette fantes ikke, så jeg lagde en egen - og det var nok ikke så dumt. 

Det begynte å renne inn med underskrifter og kommentarer. I skrivende stund har interessen roet seg ned - men det er tross alt over 1600 underskrifter. Mange av dem er fra studenter og ansatte. Det er i tillegg blitt publisert artikler om saken i UA, Under Dusken og i Adressa. Saken har også blitt nevnt kort i Khrono og i en NRK- artikkel. 

Dette er altså en sak som er viktig for mange, og veldig, veldig viktig for Dragvoll-studentene.

Vi som studerer på Dragvoll er allerede nedprioritert, både av NTNU og nå av Sit. 

Så kommer den triste delen. Det er studenter som har vært med på å bestemme at Café Sito skal legges ned, dette inkluderer Dragvoll-studenter.

Hvorfor er det slik at studenter aksepterer avgjørelser som vil svekke studentvelferden på et så stort campus som Dragvoll? Er det fordi vi skal kastes ut om noen år uansett? Eller er det fordi studentene føler de er nødt til å være lojale mot arbeidsgiver? 

Siris kampanje for å redde Café Sito skyter fart

Slik jeg har forstått det så tjener studenter som har tatt denne avgjørelsen omtrent 350 000 kr i året gjennom sitt verv i Velferdstinget. Det var som kjent i Velferdstinget det ble bestemt at kafeen skal legges ned. 

Greit nok, dette er ingen spesielt høy lønn sammenlignet med hva som er vanlig i det norske arbeidsmarkedet - men det er nesten 200 000 kr mer enn en vanlige student får fra Lånekassen i året. Husk at 100 000 kr av de 166 000 kronene man får er lån. 

Jeg kan ikke snakke på andres vegne, men jeg vet at det krever mye av en person å snakke imot arbeidsgiver. Selvfølgelig skal vi kutte de kostnadene som trengs, når man allerede taper mye penger (andre steder?). 

Selvfølgelig ønsker man ikke at andre tilbud skal svekkes på grunn av noen kafeer. Jeg er selvfølgelig ikke enig, men denne type tankegang er noe jeg har sett gang på gang gjennom min tid som programtillitsvalgt (PTV ) for studiet mitt. 

Jeg har tidligere engasjert meg (og er fortsatt engasjert) i saken om Gunnerusbiblioteket, og opplevd å få kjeft av tillitsvalgte høyere opp i systemet for å snakke om dette med andre tillitsvalgte. Jeg fikk beskjed om vi måtte tenke på økonomien. 

Ja, selvfølgelig må de mest nedprioriterte studentene på NTNU tenke på økonomien. Vi som mister biblioteker og cafeer - og vi som om noen år kommer til å presses inn på et nytt bygg som ikke eksisterer enda! Jeg håper de det gjelder tenker seg om, og at de ser bort fra de rene økonomiske verdiene.

Slik gikk det da Sander utfordret Sit på Café Sito

Dere som er studentrepresentanter og tillitsvalgte skal ikke ha ansvar for å tenke på økonomien, dere skal ha ansvar for å representere studentene og deres behov. 

Summene det er snakk om må være småpenger i forhold til hvilke inntekter Sit og NTNU har årlig. Studentvelferden på Dragvoll burde ikke nedprioriteres for å spare inn de summene det gjelder i dette tilfellet. Så jeg ber dere, kjære tillitsvalgte i NTNU-styret, Sit-styret og i Velferdstinget. Vi ønsker å bli involvert i saker som direkte påvirker oss, så hvorfor har vi ikke blitt involvert i denne saken? Hvordan fungerer egentlig dette studentdemokratiet?