Som studentrepresentanter i NTNUs styre sitter Sivert Kverme og Tora Tveiten midt i maktens sentrum. Der ser de hvor mye innflytelsene studentene har, men også hvor lite mange ser av det.
Sivert Sande Kverme og Tora Tveiten er enige om at forskjellige meninger styrker kvaliteten på deres arbeid.Foto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
Siden 1. august har musikkstudenten Tora Tveiten og Indøk-studenten og Sivert Kverme vært studentenes representanter i NTNU-styret, universitetets høyeste organ. Tveiten forteller det var både lettere og mindre skummelt enn hun fryktet.
- Det som har vært overraskende for meg er egentlig at det har vært så «plug-and-play», for jeg trodde ikke jeg var god nok, for jeg følte at man måtte kunne så mye for å sitte i NTNU-styret, sier hun.
Spesielt støtteapparatet rundt studentrepresentantene ga Tveiten trygghet.
- De gjør en så god jobb, at du bare trenger å være en engasjert student.
Kverme forteller at de får veldig mye støtte, både med konsulenter som jobber for dem, og at de ansatte har tro på at de sier fornuftige ting.
- Vi føler vi blir hørt, og da er det ikke skummelt å si det man mener, sier han.
Tora Tveiten synes det er synd at studenter ikke vet hvor viktig deres stemme kan være.Foto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
Bortgjemt demokrati
Studentdemokratiet blir derimot ikke lagt like mye merke til av studentene. Det var bare 7,28 prosent av studentene som stemte i valget som Tveiten og Kverme vant.
- Det er synd å se at det er veldig mange studenter som ikke skjønner at de kan påvirke, sier Tveiten.
Hennes tidligere verv var studentrådet på Det humanistiske fakultet. Der opplevde hun at studentmassen var mer klar over at de kunne gå til studentdemokratiet for råd og hjelp.
- Så dette er et opplysningsarbeid som vi sliter med, påpeker Tveiten.
En av de store forskjellene mellom Dragvoll og Gløshaugen er hvor studentdemokratiet sitter. På Dragvoll sitter Studentrådet rett ved inngangen, det er ikke tilfelle på Gløshaugen.
- Vi sitter i F-blokka på Berg. Det er ikke et naturlig sted for en student å forville seg inn om man har behov for støtte, sier Tveiten.
- Hadde det vært bedre å for eksempel sitte på hovedbygningen, nå som det skal bli studentenes knutepunkt på Gløshaugen?
- Om man kan få lov til å sende et lite stikk, så er det per nå ikke noe plan for hvor studentdemokratiet skal sitte etter campussammenslåingen, for det bygget vi sitter i nå skal bli revet, svarer Kverme.
Det er ikke sikkert at synlighet er den eneste årsaken til den lave oppslutningen, mener Kverme.
- Uten å si det for sikkert så er jeg ganske sikker på at valgoppslutningen til de ansattes representanter er mye høyere enn studentene, for de skal forhåpentligvis være her i mange år, sier han.
Sivert Sande Kverme vil passe på at studentene forstår at deres demokratiske deltagelse er viktig.Foto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
Tallene fra NTNU-styrevalget 2024 underbygger Kvermes påstand. Faste vitenskapelige ansatte er valgdeltagelsen hele 48,3 prosent, mens for teknisk-administrative er den 40,3. Han har også en teori på hvorfor det er slik.
- Vi studenter, vi skal bare være her i tre til fem år. Så hvorfor skal man engasjere seg så mye på å tenke på de studentene som kommer om ti år? Det er nok noe i det.
- Men det er veldig viktig det også?
- Det er det, så må vi bare passe på at folk skjønner at det er veldig viktig, poengterer Kverme.
Å sitte midt i smørøyet i en verden i endring, synes Tveiten er spennende.
- Da må NTNU endre seg i tillegg. Jeg synes det er fascinerende å få være med på å se gamle tradisjoner fornye seg.
Slik endring er ikke alltid populært, det har hun forståelse for.
- Noen blir sikkert kjempesure for at ting ikke lenger er som de alltid har vært. Men jeg synes det gir veldig mening.
Det å skulle se saker fra begge sider, er noe av det hun liker best med vervet. Selv om hun både i vervet og i sitt personlige liv oppfatter at ikke alle er like begeistret for dette.
- Jeg tror ikke dette er fordi de ikke vil, men fordi det har blitt vanskeligere å være tvilende eller undrende i samfunnet, sier Tveiten.
Det å kunne se to sider av samme sak blir også lettere når hun og Kverme har så forskjellig vei til vervet, mener hun.
- Det som er morsomt med konstellasjonen av oss to i styret nå er at Sivert kommer fra teknologiorganisasjonene som har frivilligheten forankret i sine verv, mens jeg kommer fra tillitsvalgtstigen. Så vi har veldig forskjellig innfallsvinkel på ting, og det føles veldig bra, sier Tveiten.
Veien til å høre den andres mening er og svært kort.
- Det er en kjempefordel å være to stykker i styret som sitter sammen, på samme kontor, sier Kverme.
Dette gjør at de kan bruke hverandre som sparringspartnere.
- Vi er uenige, men jeg merker at når vi diskuterer det, selv om uenigheten ikke nødvendigvis blir mindre - så blir jeg i det minste bedre til å formulere uenigheten min på en konstruktiv måte, sier Tveiten.
- Da får man testet synspunkter og argumentasjon før man går til møtet, sier Kverme.
