Ytring
Ikke «utdaterte prinsipper» – men oppdatert etikk
Universitetsavisas leder gir inntrykk av at etiske prinsipper blir «utdaterte» i en stadig farligere verden. Vi mener det er motsatt: Når verden blir mer urolig, må universitetene skjerpe etikken, ikke senke den.
I sin leder sidestiller Tore Oksholen samarbeid med Kongsberg med samarbeid med forsvaret. Dette er to helt forskjellige ting, slår forfatterne fra Akademisk nettverk for Palestina og Studenter for Palestina fast.
Foto: Kamilla Østerberg
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
I sin leder Kunnskap for et tryggere Norge tar Tore Oksholen opp en rekke spørsmål knyttet til NTNUs rolle i en mer
urolig verden. Vi er enig i at flere av spørsmålene er interessante og
fortjener debatt. Imidlertid er det ingen av disse spørsmålene som handler om
vår kritikk av Kongsbergavtalen. Vi ser flere problemer i Oksholens tekst. Et
av de mest grunnleggende er at han sidestiller forskningssamarbeid med
Forsvaret og Kongsberg Gruppen, som om disse to aktørene er like. Men dette er
to fundamentalt forskjellige ting.
Kongsberg Gruppen er en av verdens
største våpenprodusenter som selger våpen og våpenkomponenter på et
internasjonalt marked. I sist oversikt over de 100 største våpenprodusenter i verden kom
Kongsberg på 80.plass, med inntekter på våpensalg for
1.500 millioner dollar. Samarbeid med en slik aktør medfører et stort ansvar
for å sikre at NTNU ikke bidrar til brudd på internasjonale regler som
humanitærretten. Dette er nok også bakgrunnen for at både NTNUs rektor og
Kongsberg Gruppen er så opptatt av å framheve at NTNUs samarbeid med Kongsberg
Gruppen er av sivil art.
Akademisk
nettverk for Palestina ved NTNU har aldri tatt stilling til om NTNU skal bidra
til norsk forsvarsevne. Vi har siden mai 2024 rettet vår kritikk mot NTNUs
institusjonelle avtale med Kongsberg Gruppen, og hvordan denne avtalen
potensielt kan føre til at NTNU bidrar til å utvikle teknologi til våpen brukt
i brudd på humanitærretten, også kalt folkeretten.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Oksholen
skriver at «å møte utviklingen med utdaterte prinsipper er å stille seg med
ryggen mot framtida». Ikke vet vi hvilke utdaterte prinsipper redaktøren her
viser til. Vi har for vår del vist til oppdaterte internasjonale regler som
Norge har forpliktet seg til, som humanitærretten (regler for opptreden i krig,
inkludert beskyttelse av sivile) , og regler for ansvarlig næringsliv fra FN og
OECD. At disse internasjonale reglene blir respektert og etterfulgt er svært
viktige for borgere i alle land. Vi minner om at Oljefondskandalen i høst
handlet nettopp om at Oljefondet ikke hadde operert i tråd med disse
reglene.
Dette er
moderne, oppdaterte verktøy for å håndtere nettopp globalt sammenvevde
forsvarskjeder. Det som derimot er gammeldags, er tanken om at «i krise kan vi
sette etikken på vent».
Her er
kritikken mot Kongsberg Gruppen og kravene oppsummert:
- Kongsberg Gruppens våpen/deler brukes av Israel i folkemordet i Gaza.
- NTNU har en samarbeidsavtale med Kongsberg Gruppen som blant annet handler om utdanning. Flere av studentoppgavene gjort i samarbeide med Kongsberg Gruppen handler om utvikling av våpenteknologi.
- NTNU er forpliktet etter regler for ansvarlig næringsliv å sikre at egen og samarbeidspartneres virksomhet ikke bidrar til brudd på humanitærretten.
- NTNU må sikre at NTNU ikke bidrar til utvikling av våpen som blir brukt på en måte som bryter internasjonal lov.
- NTNU må ta opp med Kongsberg Gruppen hvordan de sikrer at deres produkter ikke brukes i krig mot sivilbefolkninger, som i Gaza. Inntil Kongsberg Gruppen kan vise at dette ikke skjer må NTNU fryse samarbeidet med Kongsberg Gruppen
Ikke et spørsmål om idealisme kontra realisme
Lederteksten
setter opp en falsk dikotomi: Enten aksepterer man militært samarbeid, eller
så holder man fast ved naive idealer.
Men våre
krav handler ikke om ja eller nei til å styrke Norges forsvarsevne. Det handler
om hvordan NTNU samarbeider, hvem man samarbeider med, hva
slags teknologi man utvikler, og hvilke kontrollmekanismer som
finnes. Det er fullt mulig å støtte norsk forsvarsevne og samtidig kreve
ansvarlighet og kritisk tenking i samarbeid med en våpenprodusent med høy
risiko for folkerettsbrudd. Dette har Nettverk for Palestina ved NTNU skrevet
om en rekke ganger, senest i en ytring 27.05.25.
Akademisk
frihet er ikke en fribillett
Rektor og
lederartikkelen peker på akademisk frihet. Men avtalen med Kongsberg Gruppen er
ikke «forsker-til-forsker»-kontakt. Det er en institusjonell rammeavtale som eksplisitt
omfatter bachelor-, master- og PhD-oppgaver, veiledning og kompetanseutvikling.
Da er det ikke bare individuelle valg.
Når studentprosjekter og veiledning
inngår i avtalen, må NTNU sikre at ingen uforvarende bidrar til våpen brukt i
folkerettsbrudd. Det hjelper ikke å peke på individuelt ansvar. Dette er en
institusjonell forpliktelse.
Fryktretorikk
Oksholen
skriver: «Vi vet ikke hvilken tid vi lever i. Hva vi vet er at vi lever i en
verden hvor krigsfaren øker.»
Det er en
retorikk som spiller på frykt. Men universitetets oppgave er ikke å forsterke
fryktens logikk, men å ivareta langsiktig ansvar og integritet. I tider med
hastverk trenger vi institusjoner som holder fast i etiske prinsipper, ikke som
gir dem opp.
Som en liten nasjon har Norge dessuten alt å vinne på å bygge opp
under og etterleve internasjonale lover og regler som skal beskytte sivile i
krig.
Å styrke
Norges forsvar betyr ikke å gi våpenprodusenter en fribillett inn i
auditoriene.
Denne ytringen
er signert av:
Unni Eikeseth
Ulrika
Mårtensson
Eline Løvlien
Lise Eie
Morgan Børresen
Ahmed Alamelah
Anne Moe
Ragni Nergård
Rannveig Frøseth Sinkaberg
May Kristin Gresdahl
Tormod Aagaard
Anna Gora
Henrik Stamnes Dahl
Gabriela Kazimiera Warden
Malin Fævelen
Sunniva Kwapeng
Bassam Hussein