Ytring

Ikke «utdaterte prinsipper» – men oppdatert etikk

Universitetsavisas leder gir inntrykk av at etiske prinsipper blir «utdaterte» i en stadig farligere verden. Vi mener det er motsatt: Når verden blir mer urolig, må universitetene skjerpe etikken, ikke senke den.

I sin leder sidestiller Tore Oksholen samarbeid med Kongsberg med samarbeid med forsvaret. Dette er to helt forskjellige ting, slår forfatterne fra Akademisk nettverk for Palestina og Studenter for Palestina fast.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

I sin leder Kunnskap for et tryggere Norge tar Tore Oksholen opp en rekke spørsmål knyttet til NTNUs rolle i en mer urolig verden. Vi er enig i at flere av spørsmålene er interessante og fortjener debatt. Imidlertid er det ingen av disse spørsmålene som handler om vår kritikk av Kongsbergavtalen. Vi ser flere problemer i Oksholens tekst. Et av de mest grunnleggende er at han sidestiller forskningssamarbeid med Forsvaret og Kongsberg Gruppen, som om disse to aktørene er like. Men dette er to fundamentalt forskjellige ting.

Kongsberg Gruppen er en av verdens største våpenprodusenter som selger våpen og våpenkomponenter på et internasjonalt marked. I sist oversikt over de 100 største våpenprodusenter i verden kom Kongsberg på 80.plass, med inntekter på våpensalg for 1.500 millioner dollar. Samarbeid med en slik aktør medfører et stort ansvar for å sikre at NTNU ikke bidrar til brudd på internasjonale regler som humanitærretten. Dette er nok også bakgrunnen for at både NTNUs rektor og Kongsberg Gruppen er så opptatt av å framheve at NTNUs samarbeid med Kongsberg Gruppen er av sivil art. 

Akademisk nettverk for Palestina ved NTNU har aldri tatt stilling til om NTNU skal bidra til norsk forsvarsevne. Vi har siden mai 2024 rettet vår kritikk mot NTNUs institusjonelle avtale med Kongsberg Gruppen, og hvordan denne avtalen potensielt kan føre til at NTNU bidrar til å utvikle teknologi til våpen brukt i brudd på humanitærretten, også kalt folkeretten.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Oksholen skriver at «å møte utviklingen med utdaterte prinsipper er å stille seg med ryggen mot framtida». Ikke vet vi hvilke utdaterte prinsipper redaktøren her viser til. Vi har for vår del vist til oppdaterte internasjonale regler som Norge har forpliktet seg til, som humanitærretten (regler for opptreden i krig, inkludert beskyttelse av sivile) , og regler for ansvarlig næringsliv fra FN og OECD. At disse internasjonale reglene blir respektert og etterfulgt er svært viktige for borgere i alle land. Vi minner om at Oljefondskandalen i høst handlet nettopp om at Oljefondet ikke hadde operert i tråd med disse reglene. 

Dette er moderne, oppdaterte verktøy for å håndtere nettopp globalt sammenvevde forsvarskjeder. Det som derimot er gammeldags, er tanken om at «i krise kan vi sette etikken på vent». 

Her er kritikken mot Kongsberg Gruppen og kravene oppsummert: 

  • Kongsberg Gruppens våpen/deler brukes av Israel i folkemordet i Gaza. 
  • NTNU har en samarbeidsavtale med Kongsberg Gruppen som blant annet handler om utdanning. Flere av studentoppgavene gjort i samarbeide med Kongsberg Gruppen handler om utvikling av våpenteknologi.  
  • NTNU er forpliktet etter regler for ansvarlig næringsliv å sikre at egen og samarbeidspartneres virksomhet ikke bidrar til brudd på humanitærretten.  
  • NTNU må sikre at NTNU ikke bidrar til utvikling av våpen som blir brukt på en måte som bryter internasjonal lov.  
  • NTNU må ta opp med Kongsberg Gruppen hvordan de sikrer at deres produkter ikke brukes i krig mot sivilbefolkninger, som i Gaza. Inntil Kongsberg Gruppen kan vise at dette ikke skjer må NTNU fryse samarbeidet med Kongsberg Gruppen 

Ikke et spørsmål om idealisme kontra realisme 

Lederteksten setter opp en falsk dikotomi: Enten aksepterer man militært samarbeid, eller så holder man fast ved naive idealer. 

Men våre krav handler ikke om ja eller nei til å styrke Norges forsvarsevne. Det handler om hvordan NTNU samarbeider, hvem man samarbeider med, hva slags teknologi man utvikler, og hvilke kontrollmekanismer som finnes. Det er fullt mulig å støtte norsk forsvarsevne og samtidig kreve ansvarlighet og kritisk tenking i samarbeid med en våpenprodusent med høy risiko for folkerettsbrudd. Dette har Nettverk for Palestina ved NTNU skrevet om en rekke ganger, senest i en ytring 27.05.25.

Akademisk frihet er ikke en fribillett 

Rektor og lederartikkelen peker på akademisk frihet. Men avtalen med Kongsberg Gruppen er ikke «forsker-til-forsker»-kontakt. Det er en institusjonell rammeavtale som eksplisitt omfatter bachelor-, master- og PhD-oppgaver, veiledning og kompetanseutvikling. Da er det ikke bare individuelle valg. 

Når studentprosjekter og veiledning inngår i avtalen, må NTNU sikre at ingen uforvarende bidrar til våpen brukt i folkerettsbrudd. Det hjelper ikke å peke på individuelt ansvar. Dette er en institusjonell forpliktelse. 

Fryktretorikk 

Oksholen skriver: «Vi vet ikke hvilken tid vi lever i. Hva vi vet er at vi lever i en verden hvor krigsfaren øker.» 

Det er en retorikk som spiller på frykt. Men universitetets oppgave er ikke å forsterke fryktens logikk, men å ivareta langsiktig ansvar og integritet. I tider med hastverk trenger vi institusjoner som holder fast i etiske prinsipper, ikke som gir dem opp. 

Som en liten nasjon har Norge dessuten alt å vinne på å bygge opp under og etterleve internasjonale lover og regler som skal beskytte sivile i krig. 

Å styrke Norges forsvar betyr ikke å gi våpenprodusenter en fribillett inn i auditoriene. 

Denne ytringen er signert av:

Unni Eikeseth

Ulrika Mårtensson

Eline Løvlien

Lise Eie

Morgan Børresen

Ahmed Alamelah

Anne Moe

Ragni Nergård

Rannveig Frøseth Sinkaberg

May Kristin Gresdahl

Tormod Aagaard

Anna Gora

Henrik Stamnes Dahl

Gabriela Kazimiera Warden

Malin Fævelen

Sunniva Kwapeng

Bassam Hussein