ny opptaksmodell

Studentleder kritisk til kvotesystem

- Du kan få til sammen åtte alderspoeng med dagens systemer. Det har blitt stadig flere poeng. Dette systemet har lenge vært modent for revisjon, sier NTNU-rektor Anne Borg. Leder for Studenttinget Astrid Hilling er bekymret.

- Vi mener at interessene og behovene til elever som sliter på videregående ikke blir godt nok ivaretatt, sier Astrid Hilling, leder for Studenttinget
Publisert Sist oppdatert

Ved en inkurie ble ikke Marit Reitans sitatsjekk tatt inn i intervjuet med henne. Dette er nå korrigert. UA beklager det inntrufne. Red.anm.

Borg hilser velkommen Aasen-utvalgets gjennomgang av opptakskriteriene for høyere utdanning. Hun vil ikke kommentere enkeltforslag i rapporten – som fjerning av poeng for alder, kjønn og fullført førstegangstjeneste, enn si fjerning av muligheten til å ‘konte’ – forbedre karakterer.

- Nå må vi gjennomgå helheten i modellen har lagt fram. En ting er sikkert – dette kommer til å bli en meget viktig høring, sier NTNU-rektoren.

- Hva er det beste ved forslaget?

- Det er at man får inn studentene i studiene tidligere. At de ikke bruker flere år på å forbedre karakterene sine, eller tjene poeng på annet vis. Dette er en stor kostnad for den enkelte, men også for samfunnet, siden de ikke kommer seg ut i arbeidslivet før flere år senere.

Kritisk til kvoter

- Vi er fornøyd med at det blir karakterbasert opptak, samt at man prioriterer de yngre studentene høyere, kommenterer Studenttingets leder Astrid Hilling.

Hun er mindre fornøyd med forslaget om kvote for opptaksprøver.

- Det bekymrer oss. Det vil tjene folk med bedre råd, siden de kan kjøpe seg hjelp til å forberede seg for disse prøvene. Det er ikke bra. Jeg er bekymret for at man her forskyver privatistordningen til å heller rette seg inn mot forberedelse mot opptaksprøvene, sier studenttingslederen.

Elever som sliter

Et slikt fokus på enkeltprøve framfor helhetlig vurdering er uheldig, mener Hilling.

Hun kunne også ønsket seg at fagvalg vektlegges mer, eksempelvis gjennom at det gis poeng for enkeltfag.

- Både Borg og Reitan framhever det som positivt at med dette forslaget vil studenter føres tidligere inn i studieløpet?

- Ja, det er bra. Men det følger ulemper med dette. Vi mener at interessene og behovene til elever som sliter på videregående ikke blir godt nok ivaretatt. Det samme gjelder for de med relevant arbeidserfaring og kompetanse de har fått i etterkant av videregående skoleløp, sier Astrid Hilling.

Bredt sammensatt utvalg

Prorektor for utdanning, Marit Reitan, har sittet i utvalget. Hun framhever at det har vært bredt sammensatt, blant annet fra grunnutdanninger, fra UH-sektoren, NSO og Elevorganisasjonen og fra i privat sektor.

- Det har vært svært viktig for utvalget å bygge en ny, helhetlig modell.

Utvalget delte seg på to punkter, om man skal kutte studiepoeng for avtjent førstegangstjeneste, samt om man skal videreføre tiltak for kjønnsbalanse.

- Vi foreslår å fjerne også kjønnspoeng fordi vi mener at kvoter er et mer treffsikkert virkemiddel, og fordi tilleggspoeng ikke passer inn i utvalgets modell. At man bruker kvoter til å ivareta kjønn for å oppnå kjønnsbalanse i ulike studier, det er det viktig å beholde, sier Reitan.

- NTNU har gode erfaringer med virkemidler rettet mot å øke kvinneandelen på teknologistudier.

Under presentasjonen av rapporten torsdag morgen framhevet Borten Moe den svenske ordningen med et ‘upptaksprov’ etter svensk modell.

- Har dere sett mye til det svenske systemet?

- Vi har sett på systemer i en rekke land, og det svenske systemet har vært viktig i så måte. Så har vi gjort våre egne vurderinger, sier prorektor og utvalgsmedlem Marit Reitan.