Stort frafall i studentdemokratiet: 40 prosent slutter midt i perioden

Foreløpig ingen bekymring for at de ikke skal bli vedtaksdyktige, sier studenttingslederen.

Astrid Hilling tror utfordringer med rekruttering under pandemien er mye av grunnen til at så mange nå velger å slutte samtidig.
Astrid Hilling tror utfordringer med rekruttering under pandemien er mye av grunnen til at så mange nå velger å slutte samtidig.
Publisert

Til vanlig er det 25 representanter som sitter i den øverste instansen av NTNUs stduentdemokrati. Nå, midt i deres valgte periode, har hele 10 av de 25 meldt at de kommer til å trekke seg.

Ifølge Studenttingsleder Astrid Hilling er det praktiske årsaker som gjør at så mange slutter nå ved starten av et nytt semester.

Fakta

Disse sitter per nå i Studenttinget NTNU

  • Anne Cecilie Løvenskiold
  • Guled Yusuf
  • Frederick Nilsen
  • Ida Austigard Ødegård
  • Iver Lieberg Stieng
  • Jonas Låstad
  • Kamilla Elene Samuelsen
  • Ludvig Brannsether Ellingsen
  • Markus Grorud Gaasholt
  • Peder Bergset Botten
  • Sarah Johanne Brudevoll
  • Theo Nørving Viken
  • Torjus Levisen Johansen
  • Torstein Opsahl
  • Gina Bjelland
  • Hanna Drag Lysø

- Det er nok en ettereffekt av pandemien. Det har ikke blitt rekruttert så mange nye studenter, så en del av representantene er nå ferdig med å studere. Så er det også unormalt mange som skal på utveksling. De har ventet til nå med å dra, det er en mulighet de ikke nødvendigvis visste at de hadde da de stilte, sier Hilling.

Av de som har valgt å trekke seg er ni fra Trondheim og en fra Gjøvik. Studenttinget skal ha 21 fra Trondheim og to hver fra Gjøvik og Ålesund.

Unormalt stort frafall

Studenttinget supplerer seg selv ved å velge inn nye representanter på egne møter. Dette pleier gjerne å skje midt i perioden da det alltids er noen som forsvinner. Det pleier derimot ikke å være så mange som det er nå.

- Vi må være halvparten av representantene til stede for å være vedtaksdyktige. Jeg vil anta at det da vil bli tolket som halvparten av 25, heller enn halvparten av 15. Da er det ganske små marginer med de vi har nå. Heldigvis er det en del som venter med å trekke seg og vil delta på suppleringsvalget, så for øyeblikket er vi ikke bekymret for å bli for få til å kunne ta inn nye representanter, forteller Hilling.

Astrid Østigård i Studenttingets Kontrollkomité bekrefter at det er vil være 50 prosent av 25 representanter som kreves for å være vedtaksdyktige.

Om Studenttinget ikke er vedtaksdyktig kan de verken åpne et møte eller ta inn nye medlemmer. Hilling sier de har alternativer om det skulle skje.

- Hvis vi ikke blir vedtaksdyktige på dette møte kan vi utsette møte til et senere tidspunkt hvor flere kan. Hvis ikke kan vi åpne opp et elektronisk urnevalg hvor alle studentene velger representanter direkte til Studenttinget, uten at Studenttinget supplerer seg selv, sier hun.

Så langt tre som har stilt

Å stille til suppleringsvalget har frist på torsdag denne uken, altså en uke før semesterets første studenttingsmøte som blir 1. september. Spørsmålet er om man får nok til å stille da også.

- Vi kan ikke være annet enn optimistiske. Så langt er det tre som har stilt, men jeg vet det er noen som skriver på kandidaturet og ikke har sendt inn enda. Vi jobber aktivt for å få inn folk nå, sier Hilling.

- Hvor krise er dette for Studenttinget?

- Det kommer veldig an på hvor mange representanter vi ender opp med å få til slutt. Om man ikke har fulltallig med representanter så er man også mindre representativ for studentmassen og representasjon for færre fakulteter, forklarer hun.

- Med både lav valgoppslutning og vanskelighet for å finne kandidater så ser det jo ikke veldig bra ut for Studenttinget?

- Vi jobber kontinuerlig med å øke synligheten av studentdemokratiet. Det er dessverre for få som kjenner til systemet. Spesielt nå når vi har fått nye studenter har vi hatt stort fokus på å stå på stand og snakke med folk. Vi opplever at det har en viss effekt, men det er klart det er mange vi skal nå, sier Hilling.

- Synd å høre

En av representantene som fortsetter er Iver Lieberg Stieng.

Iver Lieberg Stieng sier han mener hovedårsaken er at mange er ferdig med studieløpene.
Iver Lieberg Stieng sier han mener hovedårsaken er at mange er ferdig med studieløpene.

- Det er synd å høre at det er flere som har sluttet i studenttinget. Det var en veldig spennende og givende periode forrige semester, både med personlige politiske gjennomslag og å bli kjent med mange dyktige folk, svarer han til Universitetsavisa.

Hans inntrykk er også at folk slutter hovedsakelig av praktiske årsaker.

- Jeg tror og håper at hovedårsaken for de som nå har sluttet er at de er ferdig med sine studieløp, dette er tilfellet for Gjøvik. Petter som nå har sluttet har gjort en god innsats for studentdemokratiet, men er ferdig med sitt studieløp. Jeg fortsetter som planlagt ut min periode og jobber nå aktivt med å verve noen som kan supplere Gjøvik sin ledige posisjon, fortsetter Stieng.

Andre Universitetsavisa har vært i kontakt med bekrefter også bildet om at det hovedsakelig er representanter som reiser bort av ulike grunner.