NTNU har ikke råd til mer fysisk eksamen

Kunstig intelligens utfordrer bruken av tradisjonelle vurderingsformer.

Ifølge NTNUs prorektor for utdanning, Geir Egil Dahle Øien, har universitetet ennå ikke gode løsninger på problematikken.

Under mandagens styremøte ved universitetet ble tematikken diskutert.

Ifølge NTNU-rektor Tor Grande er det ikke aktuelt å avholde flere skoleeksamener enn universitetet allerede gjør i dag.

Vil ha flere skriftlige eksamener

Styremedlem Bjørn Skallerud foreslo at skriftlig eksamen uten IT-hjelpemidler vil være et godt virkemiddel for å unngå bruk av KI.

- Det burde være mulig å gjennomføre. NTNU klarer å finne nok lokaler til å gjennomføre skriftlig skoleeksamen, hvis det trengs. Og det trengs, mener jeg. For veldig mange studieprogram ved NTNU er en skriftlig skoleeksamen uansett den beste avslutningen på et fag, sa han.

Kan ikke putte studentene i hvilket som helst rom

Men ifølge rektor Tor Grande er det veldig kostbart for NTNU å ha eksterne eksamenslokaler som det på Sluppen.

- At KI har drevet oss tilbake til å gjennomføre skoleeksamener, (både analoge og digitale, journ.anm) er på et vis også fornuftig, men vi er avhengige av å kunne spre eksamensavviklingen over lengre tid, sa han.

Styremedlem og direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, sa seg enig.

- Høsten 2025 hadde vi 95 000 oppmeldte eksamener. Så kapasiteten på eksamensplasser er sprengt. Hver eneste høst jobber vi på spreng for å få til alle de unntakene vi kan innenfor arbeidsmiljøloven, sa han.

Sprengt kapasitet: Mange studenter får ikke eksamen før neste år

Dette bekymrer Grande, som mener det er viktig å være varsom med å legge ytterligere press på et allerede presset system.

- Jeg tror vi skal være forsiktige med å øke kapasiteten ytterligere. Å arrangere en skriftlig eksamen under de reglene vi har, er mer krevende enn bare å putte studentene inn i et hvilket som helst rom.

Å finne reelle alternative eksamenslokaler er verken lett eller billig, ifølge Grande.

- Det er ikke bare-bare. Vi har nettopp hatt en diskusjon om hva vi skal investere i, og vi bruker allerede veldig mye penger på å holde oppe eksamensavviklingen, særlig i høstsemesteret.

Ifølge Haugstad skal det ikke mer til enn en falsk brannalarm under en eksamen før det skaper store problemer.

- Dersom det går galt på en eksamen, har vi knapt nok mulighet til å gi studentene en ny eksamen. Så vi har null å gå på. Det går utover avviklingen, og det går utover studentene, sa han.

Trenger alternative vurderingsformer

Representant innvalgt fra studentene, Tora Tveiten, støttet Skalleruds ønske om flere skriftlige eksamener.

- Men jeg vil også påpeke at det jeg kaller papireksamen, ikke kan bli en hvilepute for videreutvikling av undervisning og vurderingsformer, sa hun.

Hennes kollega, Sivert Sande Kverme, var også bekymret for utviklingen.

- Jeg tror det er viktig for styret at vi fortsetter å sette dette på dagsorden, for det kan bli en eksistensiell krise for utdanning dersom vi ikke håndterer det, sa han.

Han pekte videre på at utviklingen, ut fra tallene i rapporten, tilsynelatende viser at etter at språkmodellene kom i 2020, har bruken og tilkomsten av alternative vurderingsformer flatet ut.

- Det tar tid å utvikle nye vurderingsformer, men når kan vi egentlig forvente å se at disse kommer på plass? Og har vi mobilisert godt nok? spurte Kverme.

Øien svarte ikke konkret på når resultatene vil bli synlige, men fortalte at det annethvert år lyses ut midler som fakultetene kan søke på til utviklingsprosjekter for nye vurderingsformer.

- Vi prøver i hvert fall nå å stimulere gode ideer knyttet til nye vurderingsformer gjennom strategiske omstillingsmidler. Vi prøver å støtte disse initiativene og kvaliteten i dem så godt vi kan, sa han.