- Vi har ikke lyktes med tverrfagligheten mellom humaniora og teknologifagene

Finansminister Siv Jensen hadde bedt om en orientering om NTNUs arbeid med tverrfaglighet og nyskaping. NTNUs ledelse svarte med å peke på ny campus som løsningen på alle problem.
Med wraps fra studentsamskipnaden på bordet og kaffe i koppen gikk Gunnar Bovim (t.v.) sammen med Toril Nagelhus Hernes(utenfor bildet) gjennom NTNUs arbeid med tverrfaglighet og innovasjon etter bestilling fra finansminster Siv Jensen (t.h.). torsdag. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Med wraps fra studentsamskipnaden på bordet og kaffe i koppen gikk Gunnar Bovim (t.v.) sammen med Toril Nagelhus Hernes(utenfor bildet) gjennom NTNUs arbeid med tverrfaglighet og innovasjon etter bestilling fra finansminster Siv Jensen (t.h.). torsdag.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Som en tommelfingerregel bruker vi å si at omtrent en prosent av Norges befolkning enten studerer ved NTNU eller jobber her. I tillegg har vi tidligere sagt at det avlegges en doktorgrad hver dag, men nå er det ikke lengre nok dager i året til at vi kan bruke den regelen, sa Gunnar Bovim da han innledet et møte med finansminister Siv Jensen torsdag.

Finansministeren var på besøk for å få en presentasjon av, og omvisning i, den nye ultralyd-laben på St. Olavs som er utviklet av NTNU og sykehuset i samarbeid med næringslivet. Men før turen gikk videre dit hadde statsråden bedt om en orientering om NTNUs arbeid med tverrfaglighet og nyskaping.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Annen profil enn andre norske institusjoner

- Det er en grunn til at universitetet holder til i tredje etasje på St. Olavs. Grovt sier vi at første etasje er poliklinikker og kantiner, andre etasje er operasjonsstuer, tredje etasje tilhører universitetet og fra fjerde etasje og oppover har vi sengeposter. Tanken bak det er at de som jobber ved universitetet skal se at det er en verden der ute, en verden de skal betjene, når de kommer på jobb om dagene. I tillegg skal legene på sin vei opp fra operasjonsstuene til sengepostene bli inspirert til å tenke en akademisk tanke, fortsatte Bovim.

Men med den offentlige pengesekkens øverste vokter på plass dreiet samtalen raskt over til NTNUs økonomiske situasjon.

- Vi får en god del over statsbudsjettet som Kunnskapsdepartementet først får av dere, så gir til oss. Der vi kommer til å øke mest i finansiering fremover er bevilgninger fra EU. Det er både fordi vi satser på det, og også fordi Norge nå skal sende mer penger inn i det systemet gjennom Horisont Europa.

- I Europa er vi mer rettet mot de utfordringene samfunnet og næringslivet står overfor enn det de andre norske institusjonene er, sa Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping.

- Ved Universitetet i Oslo er de best på fremragende grunnforskning og Sintef er best på de store globale utfordringene. Vi plasserer oss et sted midt mellom de to områdene, la Bovim til.

LES OGSÅ: Dette er de norske universitetenes innspill til Horisont Europa
LES OGSÅ: Slik vil prorektoren gjøre NTNU bedre på forskning

Mislykket tverrfaglighet mellom Dragvoll og Gløshaugen

Det er nettopp denne dualiteten i NTNUs måte å jobbe på det var viktig for ledelsen ved NTNU å få kommunisert til statsråden. Det ble blant annet vist til at NTNU ved enkelte fagområder har masteroppgaver som er tett knyttet til sektorene de skal betjene, hvor en veileder står for innhold og problemstilling fra et bransjeperspektiv, mens en annen tar seg av det metodiske og passer på at oppgaven holder høy vitenskapelig kvalitet. Men det var ikke bare koblingene mellom næringsliv og utdanning som ble trukket frem. Også koblingene internt ved NTNU er viktige, understreket Bovim.

- Vår styreleder Svein Richard Brandtzæg, konsernsjef i Norsk Hydro, fortalte under vår ledersamling om de største utfordringene deres i Brasil. Fra et rent teknologisk perspektiv prøver Hydro alltid å få til små forbedringer i utvinningen av aluminium, men det er ikke der problemet ligger i Brasil. I Brasil handler problematikken om å forstå samfunnet og politikken, sa Bovim og la til:

- De trenger teknologer som forstår samfunnet, og de trenger samfunnsvitere som forstår teknologien. Der må vi innse at vi ved NTNU ikke har lyktes. Folk reiser ikke mellom campusene slik vi skulle ønske.

Blir det penger til ny campus?

Og med det ble det kastet lys på elefanten i rommet - finansiering av ny samlet campus.

- Vi tjener på tverrfagligheten. En må ha et godkjent-stempel fra hele NTNU, ikke bare fra sitt eget fagmiljø, når en går ut herfra. Og da er et samlet campus viktig, sa Bovim.

- Prøver du å lese kroppsspråket mitt her nå, spurte statsråd Jensen, om enn mest på fleip.

- Du skal få slippe å nikke, repliserte Bovim.

Men spøk til side, noe alvor var det i ordene om et samlet campus.

- Vi følger en mer politisk orientert plan i denne utbyggingen enn en ren prosjektorientert plan. Hadde vi skulle vært helt lojale til de politiske ønskene hadde det betydd at vi skulle sittet stille og ventet på svar hele 2019. Men jeg tror vi kunne gjort dette både raskere, billigere og bedre om vi hadde fått alle økonomisk avklaringer tidligere.

Og da samtalen penset over fra campus og tverrfaglighet til nyskaping, lisenser og spin-offs fortsatte også Hernes langs ny campus-sporet.

- Vi ser at de bedriftene som samarbeider med NTNU har økt sysselsetting, høyere investeringer og mer omsetning. Derfor vil investeringer i en samlet campus hvor næringslivet integreres ikke bare være en investering i regionen, men en investering i landet, sa hun og la til:

- Vi har et samarbeid med Trondheim kommune om innovasjon i offentlig sektor, og vi har ansatt egne personer som skal gå gjennom forskning gjort her for å se om alt potensial for kommersialisering er tatt ut. Campusprosjektet er i så måte et innovasjonsprosjekt når det gjelder hvordan vår sektor kan samarbeide med næringslivet, sa hun.

- Viktige tiltak

Etter møtet var Jensen fornøyd med det hun hadde hørt, og understreket viktigheten av de tiltakene NTNU har satt igang.

- Arbeidet NTNU gjør sammen med næringslivet, og på tvers av de ulike fagene, er viktige tiltak for å tilpasse kompetansen i den fremtidige arbeidsstyrken vår til et moderne arbeidsliv. Hvis vi skal lykkes med omstilling, med å ta i bruk ny teknologi og å møte en stadig tøffere internasjonal konkurranse, må vi tenke nytt. Det ser vi at de gjør ved NTNU, og for meg var det interessant å få høre mer om dette, hvilke resultater de ser og hvilke utfordringer de opplever, sier Jensen og legger til:

- Jeg er overbevist om at dette er veien å gå for å sikre norsk konkurransekraft også i fremtiden. I tillegg må vi selvfølgelig ta andre grep, slik regjeringen blant annet gjør gjennom satsingen «lære hele livet». arbeidslivet er ikke lenger slik det var, og det kommer det heller aldri til å bli igjen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.