Nå legges planene for høstens undervisning

NTNU planlegger nå høstens undervisning med halvert tilgjengelig areal. - Timeplanlegging er komplisert. Det vi planlegger nå er slik det blir ut semesteret, sier prorektor Berit Kjeldstad.

De større undervisningsrommene kommer godt med når NTNU nå planlegger undervisning med en-metersregel.
Publisert

- Nå har alle institutter vurdert hva som kan gjøres digitalt og hva som bør gjennomføres på campus, og meldt inn sine behov til oss. Vi kommer til å bruke juni nå på å gå gjennom dette og lage en foreløpig plan, sier Kjeldstad, prorektor for utdanning ved NTNU.

Hun forteller at NTNU vil prioritere førsteårsstudentene når de nå setter opp timeplanene for høsten. De planlegger med en-metersregelen, noe som halverer arealet de har tilgjengelig for undervisning.

Undervisning på campus har vært avlyst siden NTNU-styret 12.mars vedtok å stenge campus med umiddelbar virkning som følge av koronapandemien.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Anslår én milliard i ekstrautgifter for forsinkede stipendiater
LES OGSÅ: Ungdom mer ensomme under pandemien

Ikke aktuelt å åpne underveis

- Vi ser ikke bort fra at det kan bli kapasitetsutfordringer, men det kommer vi til å se først når vi har fått på plass undervisningen for førsteårsstudentene og begynner med resten. Det er først da vi ser om puslespillet går opp, eller om vi må leie oss inn i eksterne lokaler, fortsetter Kjeldstad.

Uansett er en ting sikkert: Den timeplanen som legges nå er den som følges til høsten, uavhengig av om det smittevernreglene mykes opp ytterligere i løpet av høsten.

- Det er det som er så krevende nå. At mange tenker at for eksempel en-metersregelen kan opphøre en gang i høst, og at vi da kan gå tilbake til hvordan det var. Men timeplanleggingen er en komplisert prosess, og det vil ikke være forsvarlig å snu om på dette midt i et semester, sier hun og legger til:

- Noen lokale tilpasninger kand et være mulig å gjøre avhengig av hva som skjer,men den overordnede planen ligger der for å gi forutsigbarhet for studentene hele semesteret.

Med mindre reglene strammes inn.

LES OGSÅ: Hjemmeeksamen gir lavere strykprosent

Ingen ekstra informasjon

- Det er mange som har meldt inn at de vil kjøre digital undervisning, eller en blanding av digital og fysisk undervisning, i de enkelte emnene. Disse vil da naturlig nok ikke være lite utsatt dersom det plutselig skjer noe i høst og vi må stenge ned igjen, eller hvis grupper havner i karantene. Noen ønsker å tilby kun fysisk undervisning, og det vil være mer sårbart i en uforutsigbar høst. Det er den usikkerheten som er vanskelig å vurdere, sier Kjeldstad.

- Dere er prisgitt den samme informasjonen som oss andre?

- Ja, og jeg tror de aller fleste forstår at det ikke er vi som bestemmer. Vi følger jo de generelle reglene som gjelder eller i samfunnet. Samtidig ønsker jo alle et svar, og mange tror nok at vi som sitter sentralt og skal planlegge i detalj kan lene oss på mer informasjon enn det andre kan, men det stemmer ikke i praksis. Vi får vite det samme som alle andre, og må følge med på pressekonferansene og prøve å forstå signalene som kommer.

I tillegg til å forstå signalene må disse også kommuniseres ut på en god måte. NTNU-ledelsen fikk mye kritikk da de tidligere i vår varslet at det kom til å bli digital undervisning også til høsten. Bedre ble det ikke da det kort tid etter kom en beskjed fra oven om at smittevernreglene ville bli lempet på.

Kjeldstad mener de her bommet i kommunikasjonen. De klarte rett og slett ikke å få frem godt nok hvilke konsekvenser en-metersregelen medførte med tanke på tilgjengelig areal.

- At det kom reaksjoner, har jeg forståelse for. Det er opplagt at en del av det som har blitt presentert av digital undervisning ikke har vært optimalt, men samtidig tror jeg ikke alle tenker over hva alternativet hadde vært. Også er det som sagt mange som tenker at alt blir bra igjen i høst, en det er ikke nødvendigvis tilfellet. Vi har endel begrensninger vi må forholde oss til, og det er krevende.

Aldri vært så travel før

Begrensningene gjelder ikke bare det som skjer på campus. NTNU er tross alt ikke totalt avskåret fra samfunnet rundt seg.

- Vi har et godt samarbeid med kommunene, og har hatt egne møter med flere av dem hvor vi har diskutert det omliggende. Det spiller jo også inn på hva vi kan gjøre. Hvordan skal de transporteres? Er det nok kapasitet i kollektivtransporten? Og hvordan vil det påvirke bybildet? Dette er jo minst like viktig som spørsmålet om hvorvidt vi kan plassere dem i samme rom i en undervisningssituasjon.

- Du takket ja til å ta over som prorektor i fjor høst under mer normale omstendigheter. Hvor fornøyd er du med den avgjørelsen nå?

- Jeg har aldri hatt det så travelt noen gang i min yrkeskarriere som jeg har hatt det de siste månedene, men jeg synes det har vært veldig spennende. Det er utrolig inspirerende å se hvor raskt et universitet kan snu seg, og jeg er enormt imponert over fagmiljøene.

Tvangsdigitalisering

Prorektoren tror det også kan komme noe positivt utav denne unntakstilstanden for både studenter og sektoren som helhet.

- Jeg ser ikke bort fra at vi får et digitalt løft nå, som ikke hadde kommet om ikke dette hadde skjedd. Ikke fordi digitalisering skal løse alle utfordringer, men fordi vi har blitt tvunget til å prøve oss frem og se hva som fungerer digitalt og hva som må gjøres på andre måter. Så blir det spennende å se hvordan det blir når vi får gjennomført det i en litt mer planlagt forstand nå i høst, avslutter Berit Kjeldstad.

LES OGSÅ: Ti tips til digitalisering i rekordfart