- Trondheim må ikke bli en død studentby

NTNU-rektor Anne Borg proklamerte digital høst. Så annonserte Henrik Asheim åpne campuser fra studiestart. Nå legger ledelsen kabalen på nytt for hvordan man skal ta imot alle sammen.

Anne Borg har stor forståelse for at folk kjenner seg tynget av brakkesyke. Den kjenner også NTNUs rektor på.
Publisert Sist oppdatert

NTNU-rektoren poengterer at hun hele tida har hatt som utgangspunkt at alle studenter kan ha fysiske læringsaktiviteter på campus.

- Så skal vi følge smittevernreglene. Det er én meters avstand som gjelder, og slik må vi regne med at det vil fortsette, også til høsten.

Fredag holder Borg, sammen med resten av NTNU-ledelsen, et allmøte i form av webinar, hvor ansatte får spørre om alt de har på hjertet som angår NTNU og covid-19. Møtet vil gå på zoom.

Frustrasjonene over tingenes tilstand har bredt seg omkring på NTNU. Også under forrige ukes styremøte var den merkbar i debatten som gikk der. Her ble ledelsen også kritisert for ikke å ha involvert organisasjonen i større grad i den løpende beslutningsprosessen som pågår.

Nå kjenner rektoren behov for å møte de ansatte i åpen samtale.

LES OGSÅ: Faglærere betenkt over digital høst

- Ja, vi kunne ventet

- Dere gikk ut med retningslinjer tidlig i forrige uke om at høstens forelesninger som hovedregel kom til å bli digitale. På torsdag annonserte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim at målet er åpne campuser fra studiestart i august. Hvorfor ventet du ikke med tiltakene til statsråden hadde sagt sitt?

- Ja, vi kunne ventet, men jeg hadde ingen signaler om at en slik endring ville komme den dagen. Mitt utgangspunkt har hele tida vært at studentene skal få undervisning med fysisk tilstedeværelse på campus. Nå går vi gjennom situasjonen på nytt, med innmeldt undervisning og diskuterer med fagmiljøene hvordan vi finner praktiske løsninger med de undervisningsarealer vi har til rådighet, sier Borg.

- Det er mye frustrasjoner både blant instituttledere, ansatte, og styrerepresentanter, over situasjonen man er tvunget inn i, hvor man er helt avskåret fra arealene sine ved universitetet. Hvilke tanker gjør du deg omkring dette?

- Jeg forstår det veldig godt. Brakkesyken har vi noen og hver, meg inkludert. Denne situasjonen illustrerer hvor viktig kollegiet er for oss, både vi ansatte og studentene. Det er tøft psykisk, sosialt og på annet vis. Så må jeg få si at jeg er meget imponert over hvordan folk har taklet dette. Samtidig skjønner jeg at de er trøtt på å ha det slik. Jeg må bare be om at vi får litt mer t id på oss til å rigge oss for å ta dem imot.

- Kunne du ha gjort mer for å involvere ansatte i den løpende beslutningsprosessen?

- Jeg vil understreke at det er ikke slik at vi ikke har involvert ansatte. Ikke minst har vi involvert dekanene i diskusjonene. Men i en beredskapssituasjon må avgjørelser ofte tas raskt, og i starten måtte beredskapsledelsen gjøre mange vedtak. De siste ukene har vi tydeliggjort arbeidsdelingen mellom beredskapsledelsen og linjeorganisasjonen, og hatt ekstraordinære SESAM-møter to ganger i uka. Jeg er for øvrig helt enig at god involvering gir et bedre grunnlag for beslutninger.

Restriktive?

Ifølge Uniforum vil UiO-ansatte som ønsker dette får vende tilbake til kontorene sine når de vil. Borg bebuder beskjed innen 25. mai når NTNU-ansatte får vende tilbake.

- Vi jobber med retningslinjer nå. Det er mye som skal på plass før man kan invitere studenter og ansatte tilbake. Så vil oppfordringen til fortsatt hjemmekontor fremdeles ligger der, sier hun.

- Noen har kommentert at NTNU-ledelsen er mer restriktiv enn regjeringen, hvorfor må det være sånn?

- Jeg er ikke helt sikker på om det stemmer. Jeg har også hørt noen si at vi er mer restriktive enn andre utdanningsinstitusjoner, men jeg opplever at vi i hovedsak har tenkt og agert ganske likt. Nå har vi bak oss en periode med bare digital undervisning, som har gitt oss nyttige erfaringer om hva som fungerer bra digitalt og hva som ikke fungerer så bra. Det viktige nå er å ta de erfaringene med inn i planleggingen for høsten.

Ingen skrekkscenarier

NTNU-rektoren poengterer igjen hvor viktig det er for henne at studentene er fysisk tilstede. Ledelsen kommer til å ha møte med Trondheim kommune for hvordan man håndterer situasjonen omkring studiestart. NTNU-studentene øker byens befolkning med rundt 35 000 studenter. Disse er viktige for byen.

- Trondheim må ikke bli en død studentby. Det gjelder alle våre tre universitetsbyer – de skal være levende studiebyer.

- Den epidemiologiske ekspertisen varsler flere smittebølger. Hva om neste bølge kommer mens det er full aktivitet på campus: Har du noen skrekkscenarier på netthinnen?

- Nei, det har jeg ikke. Men det er nettopp derfor det er så nødvendig å planlegge godt, slik at vi både kan ivareta undervisningen og sikre godt smittevern. Da tror jeg det skal gå bra. Ikke minst er det nå blitt en mye større testkapasitet i Norge, takket være ekspertteamet fra NTNU som har utviklet en ny koronatestmetode, sier hun.

1 meter i lang tid

Borg er opptatt av at pandemien gir langsiktige virkninger for måten NTNU rigger seg på.
Det vil bli en større grad av digital undervisning, understreker hun - på campus blir det smittevern som gjelder.

- Det blir ingen vanlig høst. Man vil ikke kunne komme tilbake og sitte tett i tett i auditoriet. Jag tror heller ikke våren blir vanlig, slår rektoren fast.

Hun viser til en formulering i Regjeringens langsiktige strategi, lagt fram før helgen, hvor det til sist heter: «Det er et mål at semesterstart i høst skal kunne gjennomføres med åpne universiteter, høyskoler og fagskoler mv. i tråd med de generelle bestemmelsene og rådene om smittevern. Lærestedene må planlegge for dette og gjøre nødvendige grep for å opprettholde studietilbudet, samtidig som de i planleggingen må ta høyde for at det trolig ikke vil være rom for like mange på campus samtidig som i en normalsituasjon.»

- Det er disse rammene vi planlegger ut fra. Jeg tror énmetersregelen kommer til å være med oss lenge, sier NTNU-rektor Anne Borg.