Advarer mot søknads-agenter

I fjor flommet 400 søknader fra Nepal inn til Seksjon for internasjonalisering av studier ved Universitetet i Tromsø. Søknadene var åpenbart sendt via agenter, som kan ha krevd flere tusen kroner for å gjøre det.

Både NTNU og andre læresteder opplevde samme voldsomme interesse -spesielt fra Nepal. Trykket virket særlig stort ved landets nordligste universitet. Søkerstrømmen fortsatte foran høstens opptak, men i år fikk seksjonen ved UiT anledning til ikke å realitetsbehandle alle disse søknadene.

Advarer mot agenter

- På nettsidene våre har vi lagt ut informasjon om at bruk av agenter verken gir prioritet eller andre fordeler for søknaden, sier Astrid Revhaug, som leder Sekson for internasjonalisering av studier ved UiT.

Seksjonen mottok pakker med mellom 50 og 100 søknader i hver. Bare fra Nepal var det rundt 400 som søkte om opptak sist høst. Mistanken om agentvirksomhet ble vekket ved at alle søknader var sydd over samme lest. Intensjonsbrevene var identiske.

- Det fantes ingen individuelle trekk ved noen av papirene som gjorde at de skilte seg ut, sier seksjonslederen.

UiT fikk også en vekst i søkertallet fra andre utviklingsland, blant annet Kamerun og Ghana. Disse kom ikke i pakker, men også her var det mistanke om at agenter stod bak.

Uoverkommelig arbeidsmengde

- Det ble et uoverkommelig arbeid for oss å realitetsvurdere så mange, sier Revhaug.

Også andre studiesteder mottok en del av de samme søknadene, som dermed ble gjennomgått flere ganger. I Tromsø rakk de ikke å behandle alle søknadene tidsnok. En del fikk opptaksbrev så sent at de ikke rakk å få visum til studiestart. Derfor velger universitetet nå å konsentrere seg om å realitetsbehandle de som søker på egen hånd.

Den siste gratis-øy

Seksjonssjef Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon ved NTNU tror at utestenging av agent-søknader vil føre til at de som prøver seg blir enda mer innovative. Hun tror heller ikke at det er agenter som driver de internasjonale søkertallene i været. Hun viser til Sverige, som tidligere hadde enorm økning i søknader fra blant annet Pakistan.

-Våre svenske kolleger trodde det dreide seg om agenter, men det viste seg at da Sverige innførte skolepenger, falt antallet søkere med 75 prosent. Nå koster det ett tusen kroner bare å søke om studieplass i Sverige og studenter må dessuten ut med svært høye beløp i skolepenger, sier Skeie.

Hun mener dette er den viktigste driveren for at søkerne flytter seg. Den økte tilstrømmingen til Norge vil fortsette spår hun, fordi Norge snart står alene om å tilby gratis utdanning.

8 000 til agenten

Ikke alle studenter i verden har tilgang til internett. Undersøkelser som Seksjon for internasjonalisering av studier ved UiT har gjort, tyder på at folk kan betale opp til 8 000 kroner for en søknad laget av en agent.

- Dette er jo ikke vårt ansvar, men det er nok mange som ikke er klar over at pengene de har betalt er kastet bort. Vi søker også en mix fra mange nasjoner på de engelskspråklige studieprogrammene, som har 20-25 plasser. Med så høye søkertall, slipper kun de aller beste gjennom nåløyet, sier Revhaug.

Ordner penge-dokumentasjon

For å få oppholdstillatelse i Norge under studietiden, må søkere dokumentere at de har nok penger til å leve for. Årlig tilsvarer dette minimum full støtte fra Lånekassen, rundt 90 000 kroner. Om studenten må jobbe for å få til dette, må konkret arbeidstilbud og lønnsvilkår legges ved. Den andre veien er å vise til oppsparte midler. Disse må overføres på konto i studentens eget navn i en norsk bank, eller settes inn på en konto studieinstitusjonen har opprettet.

- Vi har grunn til å tro at mange får informasjon om at det er lett å få arbeid, slik at de ikke trenger disse pengene. De trenger kun å bevise at pengene står på konto i det de søker. Mye tyder på at agentene sørger for dette også, sier Revhaug.

Trist med falske håp

Hun sier at de innser at opptak på et studium for en del kan bety en åpen dør inn til Vesten – også for å gjøre andre ting enn å studere. Foran årets opptak fikk seksjonen anledning til å registrere alle søknadene uten å måtte realitetsbehandle alle.

- Vi så gjennom pakkene, for å se om noen søkere skilte seg ut. Vi spør oss jo om det kan være sant at alle disse har betalt flere tusen kroner for å søke, og sitter med falske håp. Det er trist, sier Astrid Revhaug.

Etisk og moralsk problem

NTNU har i år mottatt rundt 70 søknader fra Nepal, og seksjonssjef Hilde Skeie antar at de fleste kommer gjennom agenter. Det er også et stort trykk fra Kina.

Skeie mener det er den etiske og moralske siden er det største problemet med samlesøknader via agenter.

-Jeg synes synd på alle dem som trolig betaler i dyre dommer for å søke på noe som er gratis her, sier hun.

Vet lite

Seksjonssjefen sier at bruk av agenter verken er særlig smart eller til noen hjelp.

- Søknadene blir ikke nødvendigvis bedre av det, sier Skeie, som også ser at agenter opererer fra land som Kina og Pakistan. Mistanken vekkes når mange søknader har samme avsenderadresse.

Seksjonssjefen mener ikke at disse søknadene noe stort problem ved NTNU og innebærer heller ikke større arbeidsmengde.

- Søknadene kommer uansett som enkeltsøknader - og må behandles individuelt. Vi vet ellers lite om hvordan dette foregår. Det er nærliggende å tenke at agentene markedsfører seg temmelig frisk lokalt og lover gull og grønne skoger til håpefulle studenter, sier hun.

Vil kartlegge

Lærestedene har diskutert problematikken på nasjonalt nivå, og hvordan de eventuelt skal møte dette. Alle er enige om at det er en uting, men så langt er det ikke lagt noen felles strategi. Den økte tilstrømmingen av internasjonale søkere, og arbeidsmengden som følger med det, er også et tema som Utdanningsutvalget i Universitets- og Høgskolerådet jobber med. Da saken ble drøftet i vinter, ble det også tatt opp om det bør advares mot bruk av agenter. I diskusjonen ble det blant annet vist til UiTs strategi om ikke lenger å behandle slike søknader.

Utvalget ønsket å gjøre en grundig kartlegging for å kunne analysere situasjonen rundt økt internasjonal tilstrømming. De søkte Kunnskapsdepartementet om én million kroner i såkalte SAK-midler, men i forrige uke fikk de avslag på søknaden.