Jubileumseffekten ble størst på hjemmebane

NTNUs jubileum ble først og fremst en suksess i Trondheimsregionen og for den interne målgruppen – ansatte og studenter. Presse- og mediedekning tilsvarende en annonseverdi på 7,6 millioner kroner i jubileumsmåneden til tross; Kjennskapet til jubileet har hatt begrenset spredning, viser en fersk evalueringsrapport.

Høy terskel

Bare 13 prosent av medieomtalen kom i riksmediene, 63 prosent i regionavisen Adresseavisen.

- For å øke kjennskapen og styrke merkevaren kunne det nok vært satt av større budsjett til markedsføring og profilering av NTNU nasjonalt og internasjonalt under jubileet. Ut i fra budsjettrammene som ble gitt ble det isteden vektlagt større fokus på de andre målene, sier prosjektleder Åse Sjømæling.

Hun understreker at NTNU er kontinuerlig opptatt av å nå ut til nasjonale og internasjonale målgrupper –men at det er et krevende arbeid. Trondheim ligger langt fra Oslo.

- Det er neppe noe nytt at terskelen er høy for å nå opp i konkurransen med saker fra hovedstaden, sier prosjektlederen.

Profileringsmulighet

Jubiléet hadde et tyvetalls større og et utall mindre aktiviteter med stort spenn spredt gjennom året. Den totale prislappen var på 21 millioner kroner over tre år –halvparten i selve jubileumsåret.

Informasjonsavdelingen står som eier av prosjektet, og avleverer i disse dager en 46 sider lang rapport om hvordan det gikk. Den er i hovedsak ført i pennen av Åse Sjømæling, leder av jubileumsprosjektgruppa.

Arrangørene så bevisst på jubiléet som en mulighet til å profilere NTNU både nasjonalt og internasjonalt. Det var like viktig å benytte anledningen til å videreutvikle felles NTNU-identitet, og forsterke stolthet og tilhørighet til institusjonen.

Sentralt har ønsket om å fortelle historier stått, om universitetets store betydning for verdiskapingen i Norge og for Norges evne til å løse samfunnsproblemer.

Styrket ikke merkevaren

- Ut fra det vi faktisk oppnådde så ble Jubileumsprosjektet i sin helhet et vellykket prosjekt, - et stort og omfattende prosjekt og et nybrottsarbeid for, heter det i oppsummeringen.

Samtidig slås det fast at man ikke greide å oppnå det aller viktigste effektmålet, nemlig å ”forsterke NTNUs positive omdømme som merkevare - nasjonalt og internasjonalt”.

Små, positive skritt

Åse Sjømæling mener allikevel at det er bevegelse. Hun viser til en omdømmeundersøkelse fra november i fjor, der NTNU har blitt noe bedre kjent siden forrige måling i 2007. Internasjonalt er det ikke gjort målinger, men Sjømæling trekker frem at NTNU i fjor ble rangert som verdens fjerde beste universitet på samarbeid med næringslivet.

- I tillegg ble vi nominert, i i selskap med CERN, til European Excellence Award for en av Europas beste markedsføringskampanjer innen forskning og utdanning med jubileumsnettspillet "Kampen om framtiden", sier hun.

Videre slås det fast at man lyktes atskillig bedre med det nest viktigste effektmålet: ”Skape en felles NTNU-identitet preget av stolthet og tilhørighet for ansatte og studenter”. Dette er forankret i hundreårsfesten for ansatte, men også gjennom det store antallet andre arrangementer som gikk for seg i kunnskapsbyen.

Forlenget effekt

Informasjonsavdelingen viser også til at det er en kjensgjerning at fornøyde ansatte og studenter også er de beste markedsførerne for sin institusjon. På den måten kan effekten – i form av styrket positivt omdømme- allikevel være til stede.

Sjømæling viser også til Synovates profilundersøkelse ”Norske etater og organisasjoner 2010” gjengitt i Dagens Næringsliv denne uken. Her kommer NTNU best ut av samtlige universiteter på omdømme – og ligger på en 14. plass totalt.

I tillegg kan flere tiltak oppnå effekter utover 2010, som for eksempel historieboka, gaveboka ”Cutting edge” og nettspillet ”Kampen for framtiden”.

Bredt spenn

Foruten sitt eget 100-årsjubileum, markerte NTNU også tre andre jubilanter i fjor: Både Studentersamfundet i Trondhjem og NTNUI var 100 år i 2010. I tillegg feiret Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) 250 års jubileum.

Året ble preget av aktiviteter som markerte kunnskapsinstitusjonenes betydning for samfunnet. Aktivitetene spente fra lansering av et kunnskapsbasert nettspill i februar, åpningen av NTNU Vitenskapsmuseets jubileumsutstilling i mars, til åpen dag på Dragvoll og Gløshaugen, jubileumsinstallasjonen Talerøret som var en gave til byen, lanseringen av en bredt anlagt historisk jubileumsbok, hundreårsfesten der 2000 ansatte feiret seg selv og selve høydepunktet: hundreårsdagen den 15.september med jubileumskonferanse, åpen dag på Gløshaugen og jubileumskonsert i Olavshallen.

To hovedsuksesser

Nettspillet og hundreårsfesten som samlet rundt to tusen ansatte trekkes frem som de to hovedsuksessene gjennom jubileumsåret. Nettspillet har hatt over 65 000 unike brukere, og dagsrekorden var over 11 000 spillere. Festen hadde et budsjett på én million kroner, og var det enkeltarrangementet som ga størst intern verdi for investerte kroner. Festen var også det arrangementet som har fått aller flest –og overveldende positive tilbakemeldinger.

Å markere Trondheim som kunnskapsby og styrke NTNUs samarbeidsrelasjoner med samfunn, kultur og næringsliv var også et viktig mål. Jubiléet ble sett på som en særdeles god mulighet til å vise seg frem.

- For det handler ikke alltid om hvor gode vi faktisk er, men at omverden vet at vi er gode, heter det i oppsummeringen.