Mye på spill for midlertidige

Valgmøtene har vært så dårlig besøkt at i år har NTNU har valgt å ikke arrangere noen i hele tatt. Samtidig er det ingen andre ansatte med så mye på spill som de midlertidige. Det er igjen tid for valg til styrene ved NTNU.

Valgkomiteen (se faktaboks) for styrevalgene for midlertidig vitenskapelige ansatte tar samling i bunn. Den har nå tre uker på seg til å få inn så mange kandidater som mulig. Styreplasser skal fylles i universitetsstyret, og på fakultets- og instituttnivå.

Tolv prosent stemte

Rundt 12 prosent stemte ved fjorårets valg. Det holdt hardt å få tre personer til å stille til valg til universitetsstyret, noe som fikk Dion (Doktorgradskandidatenes Interesseorganisasjon ved NTNU) til å karakterisere valget som ikke-reelt.

Store merkesaker som «lausunge»-aksjonen og utfordringer omkring andelen midlertidig ansatte er høyt på Kunnskapsdepartementets dagsorden, men ser ikke ut til å vekke de midlertidige til økt engasjement. Rektor Digernes ved NTNU vil kanskje allerede denne våren legge fram en større tiltaksplan for hva universitetet vil gjøre for å redusere andelen midlertidig ansatte – en sak av prekær betydning for mange midlertidige.

Valgkomiteen diskuterer her hva det betyr å sitte i styret, hva som kan gjøre for å øke engasjementet, og om den store, glemte gruppen av midlertidig vitenskapelige ansatte.

- En representant er én for lite

Ved fjorårets valg hadde rundt 1100 fast vitenskaplig ansatte tre representanter til å målbære sine interesser i styret, mens de midlertidige har kun én for over 1800 stemmeberettigede. Det blir stadig flere midlertidige i forhold til faste. Nede på fakultets- og instituttnivå, kan representasjonen være enda mer ubalansert.

- Man sitter ganske alene som representant for de midlertidig ansatte. En person i styret er for lite. Man trenger noen å spille på. Vi mangler det studentenes har: To representanter, en solid gruppe rundt dem som sørger for en viss kontinuitet. Vi har ikke en tilsvarende organisasjon rundt oss. De midlertidige er veldig avhengig av enkeltpersoner. Å ivareta perspektivet fra denne store gruppen av ansatte på NTNU er en utfordring for en enslig styremedlem, sier han.

Olsen er bekymret for at styret går glipp av viktige innspill med bare et medlem.

- Forbedrede saker på egenhånd krever mye forarbeid. Det kan lett kan bli for mye for en enkeltperson.

Tiden er begrenset, og avhandlingen skal skrives. Olsen får 50 000 kroner i løpet av året han sitter som kompensasjon, pluss 4000 kroner for hvert styremøtet han deltar i. DMF-stipendiaten regner med at han bruker om lag 20-30 prosents årsverk på styrearbeid.

Foretakets styremedlem, ikke særinteressens

Ett ekstra styremedlem vil i så fall utvide universitetsstyret til 12 medlemmer. Det ligger neppe i kortene at de faste vitenskapelige ønsker å avse en av sine tre styreplasser til deres midlertidige kolleger.

- Nå skal ikke jeg sitte her å forvalte en plass jeg ikke har. Ansett hvor mange stemmer man har er vel det viktigste at man blir hørt, sier professor Ole-Jan Iversen, som også er leder av valgkomiteen.

- Det er i dag veldig tydelige politiske signaler om midlertidighet i akademia. Vil det være en mulighet for at de midlertidiges innspill har større tyngde hvis styremedlemmet kan referere til at en sak også er diskutert blant de midlertidiges styremedlemmer på fakultetsnivå? Spør valgkomiteens leder.

- Jeg velger å tro at NTNU-styret, som de fleste andre styrer i landet, er i stand til å lytte til argumenter, og ikke telle antall stemmer i styret.

God styreskikk betinger at man sitter som en ressurs for hele virksomheten, ikke som representant for en særskilt gruppe.

- Det viktigste er at styret er i stand for å ta innover seg vektige momenter, uansett hvilken hatt man har på seg. Egentlig er det mer snakk om representantenes kvaliteter, enn fra hvor de kommer, mener Iversen.

Trenger et apparat rundt seg

Olsen på sin side savner faste møter med sine styrekolleger på fakultetene. I forbindelse med styremøter på NTNU-nivå samtaler han med Dion for synspunkter på aktuelle saker.

- Vi tilbyr ham et sted å komme. Han forklarer hva som styret har på blokken, og vi kan gi innspill og synspunkter tilbake. Vi sørger for å legge Dions egne møter rett før styremøtene til NTNU hvor noe av møteagendaene kan være overlappende, sier leder i Dion, Haaken Annfelt Moe.

Mange forhindret fra å stille til valg

Det prekære akkurat nå for både valgkomiteene og de midletidige vitenskapelige nå er å veke til live potensielle kandidater. Noen strukturelle begrensninger i tilfanget av kandidater er det av naturlige grunner vanskelig å gjøre noe med.

I henhold til valgreglementet er mulighetene til å stille som kandidat avkortet: Man må ha arbeidskontrakt minst et år fremover – fra første styremøte i august til neste august. Dette hindrer for eksempel stipendiater med lengst erfaring i å stille. Likeledes mange timelærere uten lange nok kontrakter. Styremøtene foregår på norsk. Alle kandidater uten dokumenterte ferdigheter i norsk er også forhindret fra å stille til valg, noe som utelukker stadig flere, ettersom en voksende andel av stipendiatene er utenlandske.

Informasjonsutfordring

Valgmøtene er i år avlyst av mangel på interesse. Bilder av nesten tomme auditorier er mer egnet til å desillusjonere enn å spore til interesse for valgprosessen. På den annen side forsvinner velgernes anledning til å stille spørsmål ansikt til ansikt med kandidatene. Stemmegivningen foregår allerede elektronisk. Nå blir også spørsmålene overført via fiber.

- Det er en utfordring å nå ut. Vi velger fortsatt å bruke Innsida som kanal. Velgerne skal også få stille kandidatene spørsmål via valgsidene, sier Kristin Wergeland Brekke, som er administrasjonens sekretær i valgkomiteen.

Hun viser til forskjellene i valgdeltakelsen mellom hovedvalg – hvor alle ansattes styreplasser er i spill – og mellomvalgene. Studenter og midlertidig vitenskapelige ansatte velges hvert eneste år – noe som forklarer den lavere interessen. Ved siste hovedvalg deltok rundt 25 prosent av den stemmeberettigede universitetsbefolkningen. Ved fjorårets mellomvalg, sank prosentandelen til 12.

Olsen tror nøkkelen ligger i å rekruttere mange kandidater. Så snart man vet om, eller kjenner vedkommende på fakultetet som stiller som kandidat, øker engasjementet.

- Terskelen for å lansere seg selv er høy. Personlig hadde jeg ikke mye erfaring fra før. Jeg måtte bli dratt fram av andre i miljøet, innrømmer Olsen.

Dion ønsker å bidra med å promotere valget og fremme kandidater.

- Dessverre har vi verken verktøyet eller ressursene til noen store informasjonsstunts. Vi prøver å snakke fram kandidater i vårt eget nettverk og informere i den grad vi kan. Dion er en liten organisasjon som er basert på frivillighet, sier Annfelt Moe.

De usynlige forskerne

Men vitenskapelige løsarbeidere er langt flere enn stipendiater og post doc. Styrerepresentant Olsen representerer flere enn mange er klar over, mener Forskerforbundets Svein Olav Antonsen.

- Man må ha klart for seg at gruppen vitenskapelig midlertidige er en heterogen gruppe, hvor også for eksempel eksternt finansierte forskere og timelærere inngår. Det er først og fremst disse departement og politikerne snakker om i debatten om midlertidighet i sektoren. Av en eller annen grunn er disse midlertidige blitt usynlige i valget. Det er spesielt viktig å få fram kandidater fra denne gruppen. De har andel problemstillinger som skiller seg fra stipendiatenes og post doc.

Flere rundt bordet nikker gjenkjennende når såkalte ”eksternt finansierte forskere” og timelærere nevnes.

- Vi er også en organisasjon for disse gruppene, understreker Annfelt Moe, som satt i universitetsstyret året før Olsen.

- Midtveis i styreperioden min holdt jeg et møte med et av fakultetsstyrene. Der var det til stede en som hverken var stipendiat eller post doc. Det er vel den eneste gangen jeg i løpet av mitt styreår noensinne traff på en eksternforsker i et verv ved NTNU.

- Vi hadde ved valget for to år siden en midlertidig professor som kandidat. Han er den eneste kandidaten jeg kan huske fra denne gruppen av ansatte, sier Wergeland Brekke.

- Vi har kanskje ikke vært nok oppmerksomme på gruppen midlertidige i forbindlese med valg. For å gjøre budskapet kort, er det lett å kalle gruppen «stipendiater og post doc», og dermed underkommunisere det kompliserte og mangfoldige bildet av gruppen. Vi skal se over informasjonen som ligger ute, og prøve å nyansere mer, lover hun.

De stemmeløse forskerne

- Dessuten er det en gruppe stipendiater som ikke engang har stemmerett, fortsetter Antonsen. – De med tilsettingsforhold på NTNU Samfunnsforskning AS, men som har sin arbeidsplass og kollegium på et av instituttene på SVT. Den eneste relasjon de har til NTNU Samfunnsforskning er arbeidskontrakten. Dette har Forskerforbundet tatt opp med NTNU, men fått til svar at uten tilsettingsforhold ved universitetet kan man heller ikke ha stemmerett, eller stille til valg.

- Reell innflytelse

Stipendiat og styremedlem Alexander Olsen kan i alle fall berolige mulige kandidater i tenkeboksen om at det er ingen ting å frykte ved å tre inn i et styre som er ansvarlig for en omsetning på fem milliarder kroner.

- Det er en bratt læringskurve og mye å sette seg inn i. Samtidig har man mye støtte og rådgiving i andre styremedlemmer, administrasjonen og organisasjoner som DION. Perspektivet man som midlertidig vitenskapelig bringer inn, er veldig godt verdsatt i styret. Jeg føler absolutt at vi har reell innflytelse.

Frist for å fremme kandidater går ut onsdag 23. mars. Valgsiden er her.