Sol, vind og vann under samme tak

500 forskere som kan de meste om de fleste aktuelle fornybare energikildene får anledning til å bedrive ”systemtenkning” under konferansen om forskning på fornybar energi mandag og tirsdag denne uken.

- Spontane ideer

- Igjen er det den enestående dobbeltmiljøet NTNU-Sintef som spiller inn. Når fagmiljøer i Trondheim kommer sammen blir de meget robuste, også i internasjonal sammenheng. Vi ser også hvordan kreativiteten når et nytt nivå når ulike fagfelt møtes, slik som på denne konferansen. Nye prosjektideer dukker opp, nærmest spontant.

Det sier Gabriella Tranell, daglig leder for Senter for fornybar energi – en matrisekonstruksjon med sete på NTNU som henter prosjekter og kompetanse i skjæringspunktene mellom fagfeltene. Tranell har sin fagbakgrunn innen prosessmetallurgi fra Luleå og NTNU, i tillegg til doktorgrad fra Sydney, Australia. Hun mener det er ingen tilfeldighet at den tverrfaglige konferansen finner sted i nettopp Trondheim.

Alle møtes

Andre generasjons biodrivstoff, lettere møller og mer effektiv vindhøsting til lands og til havs. Nye materialer til erstatning for dyr silisium for solceller. Elektrifisering av transportsektoren, bølgekraftverk som holder, samt mer perifere teknologier som tidevann og osmose. De fleste steinene er snudd.

Nå spør man seg hvordan de ulike fornybarkildene kan virke sammen, og ikke bare hver for seg.

Aller viktigst er det kanskje at teknologene endelig møter samfunnsviterne. Politikk og samfunnsforhold kan være like store barrierer for en grønn framtid som de teknologiske og økonomiske. At ”alle” samles slik, skal i følge arrangørene selv være første gang i Europa.

Tverrfaglige møteplasser

Som eksempel nevner forsker Gabriella Tranell bioteknologer som hekter seg på materialforskere for å utvikle solcellematerialer av helt ny type. Uten tverrfaglige møteplasser hadde kanskje slike ideer aldri blitt klekket.

Teknologier innen sol, vind og bio er allerede utviklet og kommersielt gangbare, selv om det kanskje ikke ser slik ut i Norge per dags dato. I Tyskland er vind en større industri enn bilproduksjonen, målt i antall arbeidsplasser, i alle fall i følge konferansens nettsider.

- Systemtekning neste

- Det neste skrittet er ”systemtenkning”, mener Tranell.

Hvordan kan de ulike teknologiene være til nytte for hverandre? Kan man få ned produksjonskostnadene ved å bruke vindenergi for framstilling av hydrogen for biler og busser?

- Bare ved å identifisere brobyggerne i de enkelte fagmiljøene, kan man koble kompetanse som kan gi svar på disse utfordringene, mener Tranell.

Mer realistisk undervisning

Nye forskerspirer møter nye krav til flerfaglighet og evnen til å sette seg inn i andre folks fagfelt og interesser. Dagens unge forskere bygger den tverrfaglige kulturen universitetene etterlyser. Lars Frøyd er et år inne i doktorgraden sin ved Institutt for energi og prosessteknikk. Sammen med sin franske kollega Celine Faudot bereder de grunnen for en bedre og mer realistisk undervisning på turbinteknologi.

- Problemet i dag er at studentene mangler gode nok modeller til å teste problemstillingene sine på. Med min modell kan forhåpentligvis studentene se på nye og alternative design, og utvikle egne konseptstudier av turbiner, sier han.

Klausuler og konkurranse

Frøyd utvikler en anvendelig modell for en turbin med stor nytte innenfor undervisning. Alle data publiseres på en eget nettsted til fri benyttelse. På denne måten skal det bli lettere å simulere egne konsepter. Mye av teknologien i anvendt forskning skjer i tett samarbeid med industrien. En utfordring er kontraktsklausuler som begrenser offentliggjøring av alle tekniske data for en gitt løsning. Konkurranseforhold hindrer studentene i å prøve seg på de ekte varene.

Celine Faudot jobber med designet av en reell, fysisk turbin. En minivariant på 1,5 meter i diameter skal utvikles og brukes i undervisningsøyemed gjennom testing på Marinteks tauetank på Tyholt.

- En 21 meters prototype skal kanskje bygges senere i Skottland, sier Faudot.

Også dette prosjektet skal dokumenteres gjennom publisering av alle data på eget nettsted i samme hensikt som Frøyds prosjekt.

Vind i seilene

Frøyd har doktorgradsstipend gjennom NOWITECH – et norsk samarbeid for forskning på offshore vindenergi.

Fornybarområdet har nå definitivt fått vind i seilene: Frøyd er bare en av rundt 25 stipendiater ansatt gjennom NOWITECH bare det siste året. Norges forskningsråd er en betydelig finansieringskilde for fornybarprosjekter. Frøyd har inntrykk av at prosjektmidlene sitter rimelig løst.

Også utviklingsbiten i forskning- og utvikling (FoU) er i siget. Under konferansen mandag hevdet Forskningsrådet en tredobling av FOU-bevilgningene de siste tre årene. Industrien kommer mer og mer med.

Prosjektskuffene er langt fra tomme. Anvendelsen støter imidlertid på andre typer hindre enn tekniske.

Tall skal overbevise politikerne

Senter for fornybar energi jobber nå med å bygge tverrfaglige, samfunnsrelevante case-studier. Hva blir det lønnsomt for AS Norge å gjøre av politiske grep i årene fremover?

- Hvis vi ikke kan framlegge tall og dokumentasjon, kan samfunnsviterne gjerne skrike seg hese uten at det nytter. Det skjer ikke noe i Norge før økonomene sier at dette lønner seg, mener den tidligere Sintef-forskeren Gabriella Tranell.