Utdanningskvalitet på styrebordet

Tre saker om utdanningskvalitet har funnet veien opp på NTNUs styrebord i dag. Hensynet til kvalitet og fakultetenes økonomi fordrer en innstramming i studieporteføljen. Dette viser seg klarest på Humanistisk fakultet.

Publisert Sist oppdatert


I høst vil NOKUT utføre to inspeksjoner ved NTNU. Hensikten med disse besøkene er å vurdere hvor godt universitetet kvalitetssikrer egen utdanning. En god evaluering er svært viktig for universitetet. I dag framlegger Rektor den årlige kvalitetsvurdering av studietilbudet for styret. Samtidig skal styret ta stilling til NTNUs samlede studieportefølje.

«Samfunnsrelevans» og «konsolidering»

Det handler om hva som skal prioriteres, og hva som skal prioriteres bort. Ikke bare de aller nærmeste studieårene. Disse endringene legger føringer for universitetets studiepolitikk i hele inneværende strategiperiode – fram til 2020.

Dagens styremøte skal vurdere Rektors foreløpige forlag til endringer i studieporteføljen med virkning fra studieåret 2013/2014. Endringene er basert på fakultetenes framlegg, og har vært gjennom forvaltningsutvalgene, Utdanningsutvalget og Dekanmøtet.

Stikkordene «samfunnsrelevans» og «konsolidering» går igjen i fakultetenes framlegg, viser Rektors notat til styret. Samtidig spiller bærekraftig økonomi en større rolle i hvordan universitet tenker studietilbud. Det er stor bevissthet på fakultetene rundt hva man kan forvente at den framtidige ressurssituasjonen.

Ikke minst gjelder dette for Humanistisk fakultet (HF).

Omstillingene fortsetter på HF

De omfattende omstillingsprosessene på årsenhetene, bachelor- og masternivå fortsetter.

Målet er en mer «robust studieportefølje, økt samfunnsrelevans og bedre økonomisk bærekraft».

Nedgang i søkertallene er en internasjonal trend blant humanistiske fag. HF ved Universitetet i Bergen har vært igjennom en hard økonomisk slankekur. Københavns Universitet kom ikke utenom oppsigelser. Ved HF på Dragvoll er andelen avbrutte studier for høy, det er for mange småfag, og mange av emnene sliter med små søkertall.

Totalt sett er det ikke godt nok samsvar mellom studietilbudets omfang og de forventede økonomiske ressursene.



Mer undervisning på tvers

Forutsetningen for omstillingen er at ingen ansatte sies opp, men det kan bli aktuelt for forskere å undervise mer på tvers av organisasjonen enn i dag, varsler fakultetet. Konkrete innsparinger skal skje gjennom naturlig avgang.



UA har gjennom vinteren og våren fulgt omstillingene ved HF (se "Relaterte artikler"). Omstillingstiltakene har så langt har gått mest utover språk og litteraturfagene. Til tross for at noen fagtilbud forsvinner skal forskningsaktiviteten videreføres «uavhengig av hva som skjer med studietilbudene», lover fakultetsledelsen.

La ned språk og litteratur

Fakultetet besluttet allerede i vinter å legge ned bachelor i språk og litteratur. Studietilbudet legges ned med virkning fra studieåret 2013/2014. Masterprogrammet i språklig kommunikasjon legges ned i sin nåværende form fra neste høst. Det samme gjelder masterprogrammet i lingvistikk. Årsstudiet i kristendom, religion- og livssynskunnskap fases ut senest våren 2017, hovedsakelig på grunn av liten interesse. Masterprogrammet i kunstkritikk og kulturformidling med emneportefølje er lagt ned, og siste opptak var høsten 2011. Her var gjennomstrømningen for dårlig.

Masterne i fremmedspråk (engelsk, tysk, fransk, nordisk, allmenn litteraturvitenskap) reorganiseres under én, felles paraply: «Master i fremmedspråk» fra 2013.

Nytt: Logopedi?

Samtidig ser fakultetet på muligheten til å opprette et utdanningstilbud innenfor logopedi. HF hevder arbeidsmarkedet viser stor interesse for denne typen kompetanse. Derfor har Møller kompetansesenter og St Olavs Hospital vist interesse for å bidra til etableringen av et femårig, tverrfaglig utdanningstilbud.



Endelig avgjørelse om studieporteføljen faller til høsten.