Verdenspremiere for gyngestolsykkel

I alt ni sykler stiller til start bak hovedbygget fra klokka halv tolv i formiddag. Tre av dem er jetdrevne, resten går på strøm. De fleste er godt tilpasset trøndersk klima, med vindskjerm. Likevel er det heller tvilsomt om noen av modellene vil komme i kommersiell produksjon. Det er heller ikke poenget for de 130 studentene ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi som har laget dem.

Om å kaste seg uti det

- Dette handler om å kaste seg uti det. Sykkelløpet er en årlig tradisjon der studentene skal løse konkrete utviklingsoppgaver, i dette tilfelle bygge en sykkel fra idé til ferdig prototyp. Den skal ha ramme, vindskjerm og framdrift, men ikke nødvendigvis med pedalkraft, forteller førsteamanuensis Detlef Blankenburg.

Det siste poenget har studentene tatt på stort alvor. De færreste ville ha kommet på å bruke prinsippene for å sette en gyngestol i bevegelse til å drive en sykkel framover. Pressbenk og romaskin er heller ikke dagligdags drivkraft langs vegene.

I tillegg til disse, som krever muskelkraft for at noe skal skje, har alle syklene enten jet- eller elmotor.

Første steg

For den som måtte være i tvil: Dette er undervisning. Og den er høyst bevisst valgt, blant annet etter modell fra Stanford University:

- Hensikten er å trene opp studentene i den type kreativitet som er en forutsetning for produktutvikling. Studentene lærer best når de kan balansere høyre hjernehalvdel som styrer de tradisjonelle ingeniørfagene med venstre halvdel som styrer kreativitet, intuisjon og visualisering, forklarer Blankenburg.

Sånn sett er sykkelløpet første fase i en prosess der flere studenter seinere vil være med og bygge de svært avanserte bilene som konkurrerer om å være verdens mest drivstoffgjerrige. Vegg i vegg med syklene arbeider mer viderekomne studenter med farkoster mer i retning verdensrekorden i drivstoffgjerrighet: 3600 kilometer på en liter.

Modell mot virkelighet

Læringen til andreårsstudentene skjer på mange plan. Blant annet når ting som ser enkelt ut i tegneprogrammet på en skjerm skal omsettes i praksis, når et hjul knekker, eller når en sveis går opp.

- Alle lærer å sveise, dreie og frese. Dessuten måler vi resultatene av arbeidet. Vi regner ut luftmotstanden. Deretter tester vi modellene i vindtunneler og finner ut hvor stor den er i virkeligheten. Så går vi på jakt etter årsakene til at de to tallene ikke stemmer over ens. Likeledes beregner vi drivstofforbruket og måler det mot faktisk forbruk, forteller Blankenburg. Han er overbevist om verdien av sykkelløpet.

- I årenes løp har jeg erfart at den eneste måten å få studentene til virkelig å lære noe, er når de må jobbe med ting. Og den eneste måten å få dem til virkelig å jobbe med ting, er hvis de har det gøy. Beviset på at de har det gøy, fikk jeg søndag. Da organiserte de sjøl jobbing med prototypene innendørs til tross for en fantastisk solværsdag ute.

Hodebry gir læring

Studentene er rett og slett helt enige:

- Dette er gøy, og vi lærer gjennom praksis. Det kan være et slit, og vi møter mange problemer under vegs, men det er bare artig med litt motstand. Hodebry gir læring, sier de. For ordens skyld: Det er en myte at et bilde aldri lyver. Herrelaget på bildet tilslører at 30 prosent av studentene på fakultetet er jenter.