Vil utdanne teknologijournalister ved NTNU

Forrige uke var Andresen gjest i programmet «Undring og mangfald» som går på NRK 2.

I det drøye 20 minutter lange programmet gir Andresen uttrykk for at det er for lite debatt om teknologi og teknologiske muligheter i norske medier. Han mener norske journalister både mangler interessen for - og kunnskapen om - teknologi, noe som gjør at teknologien ifølge ham ikke får stor nok plass i den offentlige diskusjonen.

På bakgrunn av dette ønsker han at NTNU skal opprette en egen utdanning for teknologijournalister.

- Kan du utdype begrunnelsen for at NTNU bør utdanne teknologijournalister?

- NTNU har et slagord, «Kunnskap for en bedre verden». Skal vi skape en bedre verden, eller et norsk samfunn, må publikum og politikere kjenne til hvilke muligheter som finnes. Da er det et problem at de som skal formidle dette, i liten grad har peiling på, eller interesse for, teknologi. Det betyr at de ikke kan gi publikum den nødvendige kunnskapen for at temaet skal skape grobunn for politiske bevegelser og endre synet på mulighetene vi har.

Hos NRK tok jeg Gerd Liv Valla-saken som et eksempel. Der ble det skrevet i avisene, debattert i radio og tv over en lengre periode, om personkonflikten mellom henne og Ingunn Yssen. Til sammenligning døde debatten om hvorvidt vi bør ha lyntog i Norge ut over natten, etter at et utvalg hevdet at det ikke ville være lønnsomt. Dette mener jeg er illustrerende. Det finnes en hærskare av journalister som elsker å tvære på meninger, som spør «kan man oppføre seg slik» og så videre. Dette mener jeg skyldes at den overveldende massen av journalister har humaniora-bakgrunn. De er veldig opptatte av politisk spill, personkonflikter og at man har «riktige» holdninger. Samtidig er de veldig lite opptatte av å se hva vi har for muligheter. For eksempel fremstilles eldrebølgen som noe negativt. Den eneste løsningen virker å være at vi må importere en mengde mennesker for å ta seg av dem, og at vi alle må jobbe lenger. Mitt alternativ er å automatisere alt som kan automatiseres, slik at menneskelig arbeidskraft kan frigjøres til å jobbe med mennesker. Men en teknologisk løsning er ikke på bordet i det hele tatt, det burde det i større grad være, sier Andresen.

- Hvilket innhold bør en «teknologisk» journalistutdanning ved NTNU ha?

- Det bør være en mastergrad. Studentene må ha en grunnutdanning, en bred utdanning innen teknologi og naturvitenskap, lik teknologifagene de første tre årene. Men fra det fjerde året kan man begynne med prosjekter som er orientert mot formidling. Formidlingen kan sikte seg inn mot etermedier, eller skriftlig formidling. NTNU burde sette ned et utvalg som utredet dette. Vi har personer fra humaniora som underviser i media på Dragvoll på den ene siden, og de tekniske fagene ved sivilingeniørutdanningene på den andre. Ut kommer en person som både er kompetent til å jobbe i skolen, og i journalistikken. Selv om det går dårlig med mediebransjen for tiden, vil det være bruk for teknologijournalister, fordi teknologi blir viktigere. Utdanningen må være slik at studentene også kan jobbe som lektorer i skolen etter utdanningen. En realfag/teknologijournalist skal ikke bare ha kunnskap nok til å skrive om duppeditter, men også ha realfagskompetanse på lik linje med sivilingeniørene.

- Hvordan forventer du at en teknologijournalist tilnærmer seg samfunnsspørsmål annerledes enn en «tradisjonell» journalist?

- Teknologijournalisten vil være trygg på seg selv når det gjelder å gå kritisk inn på ting som skjer. Ta den allerede nevnte debatten om lyntog i Norge som et eksempel. Da en utvalg sa at lyntog ikke lønner seg, døde dekningen ut nærmest over natten, og man gjorde ikke mer ut av det. En teknologijournalist ville ikke tatt dette for god fisk. Han ville undersøkt avgjørelsen nærmere. Som en god økonomijournalist vile han ha gravd videre. Det finnes gode teknologijournalister også i dag, men de er stuet bort i spesielle medier. Jeg vil ha dem inn i mediene som når ut til folket. Dagsavisene burde ha teknologi som fast stoff, mener Andresen.

- Skal en teknologijournalist ha noen form for idealistisk innstilling, i det at han skal fremme et spesielt syn på teknologi som bidragsyter til et bedre samfunn? Dette vil i så fall bryte med kriteriet om at en journalist skal være objektiv og nøytral?

- Teknologijournalisten vil fungere på samme måte som andre journalister. Jeg mener at alle har sitt ideologiske ståsted, også dagens journalister. Nøytraliteten er bare festtaler, fordi det er så mye som ligger bak de valgene man gjør. Det er alltid noe som gjør at man velger et tema, en vinkling, en kilde. Så erfaringer og eget ståsted styrer allerede hva journalister publiserer. Men gjennom en slik utdanning vil man få en gruppe med kritiske teknologijournalister, som vil se på grønne teknologier, og for eksempel grave i bedrifters miljøengasjement.

Så vil man få en annen gruppe som ser mulighetene, teknologioptimistene. Disse ser mulighetene teknologi kan skape. Her er det et viktig skille mellom humaniora og ingeniører: De som er utdannet innen humaniora synes å trekkes mot det å skildre elendigheten, og tenker at dette er nok i seg selv. Blant ingeniørene er derimot utgangspunktet at man skal finne en løsning. I praksis vil forskjellen vise seg i stoffvalg, hva man ønsker å gi plass og oppmerksomhet. Om man velger å se på hvilke muligheter man har, eller hvilke konsekvenser handlinger får.

Humanioramiljøet har erklært at optimismen fra opplysningstiden er avleggs. Det som ser ut til å prege mange som uttaler seg i samfunnsdebatten i dag, er at de er så fascinerte av verdens grusomhet, at dette blir et slags fargerikt råmateriale som de kan snakke og skrive om, og la det være med det. Det virker som om man vil formidle at «Gud, så forferdelig verden er». Den tankegangen har vært spredt i mange tiår. Det er med på å undergrave innstillingen jeg mener journalister bør ha, nemlig at man skal gjøre det lille man kan for å skape en bedre verden.

- Er målet med å utdanne teknologijournalister å forandre samfunnet i retning av et mer ingeniørstyrt samfunn?

- Nei. Målet er å gjøre det mulig for samfunnet å vite hvilke muligheter som finnes. For både publikum og folkevalgte må vite hva som er mulig. Det gjør de ikke i dag. Bruker man det gode teknologisamfunn som utgangspunkt, kan man for eksempel se at det finnes alternativer til hvordan man skal takle eldrebølgen, slik jeg nevnte innledningsvis. Det jeg sier, er at ingeniørene kommer med for lite innspill i samfunnsdebatten, ikke nødvendigvis at jeg ønsker et ingeniørstyrt samfunn. Men jeg kan samtidig stille et motspørsmål: Ønsker man et økonom- og advokatstyrt samfunn? Det er det man har dag.

- Som et innspill til debatten om campuslokalisering foreslo du en høyteknologisk transportløsning mellom Dragvoll og Gløshaugen som et alternativ til samlokalisering. Til tross for dette ble forslaget i Rambølls rapport avslått med bare en kort begrunnelse. Dette er et ingeniørfirma, er det slik at også ingeniørene har vanskelig for å se mulighetene som ligger i teknologi?

- Rambøll er et firma som har røtter i de mer tradisjonelle entreprenørgrenene, slik som betong, bygg og anlegg. De er ikke vant til å tenke i de baner. Forslaget jeg og mine kolleger sendte over, er teknologi på et helt annet felt enn konsulentene i Rambøll jobber med til vanlig. Da er det ikke rart at utfallet ble som det ble. Ingeniørene må også lære seg å tenke utenfor boksen. De er ikke noen hellig gruppe for meg.

At ingeniørene ikke tenker utenfor boksen, går blant annet på at man har et for stort fokus på penger. Det andre er at ingeniørene har nok å gjøre, og de trives med det de gjør. Det er ikke noe stimulans til å gjøre mer. Jeg ønsker som sagt at mulighetene som finnes skal komme frem, slik at beslutningstakerne vet om dem.

- Du kommer med en ganske krass kritikk av dagens journalister og medier. Vil ikke NTNU innta en ny politisk holdning ved å innføre en slik journalistutdanning?

- Jeg mener NTNU må ta konsekvensene av det slagordet de har satt seg, nemlig «Kunnskap for en bedre verden». Jeg tror ikke at dette er en dårlig idé, jeg tror andre vil si «at ikke vi tenkte på dette før». Det har blant annet blitt diskutert om man skal ha juristutdanning ved ntnu. Da er mitt svar, nei, vi har nok advokater. Kunnskap for en bedre verden innebærer at man også skal få ut kunnskapen til en bedre verden, sier Andresen.