Uventet ekstrautgift: NTNU må betale opptil 300 millioner 

I styrepapirene til onsdagens styremøte kommer det fram at campusprosjektet blir dyrere enn antatt for NTNU.  

Det er nemlig satt av 618 millioner kroner til brukerutstyr i prosjektet, et estimat som er alt for lavt. Her bærer NTNU risikoen for alle merkostnader. Statsbygg har sagt at rammene ikke ble satt ut fra konkrete vurderinger av behovet, men var et estimat basert på erfaringer fra andre prosjekter.

Samlet sett må NTNU trolig punge ut med mellom 200 og 300 millioner kroner i brukerutstyr. Brukerutstyr er alt fra teknisk utstyr og vitenskapelig spesialutstyr, til møbler i læringsarealer og arbeidsplassoner. 

- Det kom overraskende på oss at dette ble så dyrt, selv om vi nok visste at estimatet var satt for lavt. Dette blir krevende, NTNU får stadig mindre penger til drift, og det krever tøffe prioriteringer når utgiftene øker, sier campusdirektør Harald Bjørlykke.

Han påpeker at man kan fordele utstyrsanskaffelsene over mange år, slik at pengene ikke må betales med en gang.  

I første omgang vil rektor tilføre 120 millioner kroner for P1 og P2. 

Nå begynner byggingen

Til sammen utgifter på 943 millioner

NTNU bidrar selv med penger i forbindelse med campusprosjektet. Dette er penger som kommer i tillegg til det regjeringen bevilger.

Foreløpig ligger det an til at NTNU må ut med til sammen 943 millioner kroner.  Denne summen har økt siden prosjektet ble satt i gang.

NTNUs andel av infrastrukturkostnader er på 370 millioner kroner, denne summen er innarbeidet i langtidsbudsjettet til NTNU. Den er satt høyt for å ta høyde for framtidig fleksibilitet.

- Dette er eksempelvis strøm, vann, energi og gang- og sykkelveier. Her tar NTNU kostnader knyttet til framtidig utvikling, sier Bjørlykke. 

Prosjektdirektør i Statsbygg, Johan Arnt Vatnan, sier dette i hovedsak skal dekke NTNUs bidrag til framtidige utbygginger, mens Kunnskapsdepartementet og Statsbygg dekker det som er en konsekvens av campusutbyggingen.

Merkostnader ved samling av Institutt for musikk koster 70 millioner kroner.

Kostnadene for å få Institutt for kunst og mediefag inn i sentralrekka er på 130 millioner kroner.

Disse utgiftene har kommet til underveis, men tiltakene gjør at NTNU sparer inn årlige leiekostnader på 23 millioner for arealer i sentrum.

Kostnader for brukerutstyr kommer altså på cirka 250 millioner kroner. Kostnader for NTNUs egenfinansiering av Senter for psykisk helse utgjør 123 millioner, og denne summen er innarbeidet i langtidsbudsjettet. 

Kan man i 2030 stå med fem flunkende nye bygg uten tilfluktsrom?

Kan øke ytterligere

I tillegg er det risiko for flere kostnadsøkninger for NTNU. Utgifter til Senter for psykisk helse kan øke med 132 millioner kroner. 

Det er risiko for kostnader for å oppnå 40 prosent enekontor til 33 millioner kroner. Det kan også bli ytterligere kostnader til brukerutstyr. 

- Utgiftene til Senter for psykisk helse kan øke fordi det ikke ligger inne noen buffer fra Stortinget her. Det betyr at dersom bygget blir dyrere enn antatt, må NTNU være med på å dekke overskridelsene, sier Bjørlykke. 

Når det gjelder utgiftene til enekontor så vet man ennå ikke om det vil medføre merkostnader å innføre 40 prosent enekontor.

Fem måneder senere ferdig

P2 Materialteknologi vil bli ferdig fem måneder senere enn antatt, på grunn av utfordrende byggegrunn og stor teknisk kompleksitet, med Sintef som leietaker. 

- Det er ikke forsinkelser i prosjektet, men for P2 er tidsplanen justert og optimalisert med Veidekke blant annet på grunn av kostnader, sier Johan Arnt Vatnan i Statsbygg.

Dette medfører tilsvarende senere utflytting fra Bergbygget, som skal rives for å få plass til P6 HumSam. Dermed blir det også noe utsatt oppstart av P6.

Har gjort tiltak for å redusere kostnadene

Når det gjelder Statsbyggs styringsmål på 6,590 milliarder kroner eksklusiv ramme for utstyr på 618 millioner kroner, er det også utfordrende å holde seg innenfor ramma. 

Det er gjort optimalisering og kostnadsreduserende tiltak i de to første byggeprosjektene (P1 Økonomi og innovasjon og P2 Materialteknologi). 

Tiltakene er vurdert sammen med prosjektorganisasjonen og fagmiljøene som er berørt, og de har inngått kompromisser. NTNU mener likevel tiltakene er forsvarlige sett opp mot måloppnåelsen.

- Det viktigste tiltaket har vært å redusere arealet, areal er den viktigste faktoren som påvirker kostnadene. Men det er ganske vanlig å optimalisere arealbruken underveis i et prosjekt, sier Bjørlykke. 

Prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan presiserer at for P2 er ikke arealet redusert, men for P1 er arealet redusert med 1080 kvadratmeter.

Dagens prognoser viser at de tre første delprosjektene, altså P0 Infrastruktur og landskap, P1 Økonomi og innovasjon og P2 Materialteknologi bør kunne gjennomføres innenfor Statsbyggs styringsmål, når man inkluderer en andel av Statsbyggs ufordelte prosjektreserver. 

Dette gir en akseptabel grad av økonomisk sikkerhet for gjennomføring av de andre delprosjektene innenfor styringsrammen, ifølge sakspapirene. 

Statsbygg og NTNU må være forberedt på svært krevende vurderinger av kostnadsreduserende tiltak også for resten av prosjektet. 

Bekymrede ansatte: redd for å miste låsen på kontordøra i ny campus

- Ingenting som tyder på at man må kutte enda

Dersom prosjektet ikke klarer å holde seg innenfor Statsbyggs styringsramme, må man gå til kuttlista for campusprosjektet.

Da kan P3 Felles logistikksentral utgå - slik kan man spare 126 millioner kroner og ytterligere 57 millioner for tilhørende infrastruktur. 

Dette må besluttes senest i 2027. 

Eventuelt kan P5 Hovedbygningen måtte utgå - både tilbygg og ombygging. Dette har en kostnadsbesparende effekt på 492 millioner kroner. 

Dette tiltaket må besluttes allerede i 2026.

- Det er foreløpig ingenting som tilsier at vi må kutte i prosjektet. Statsbygg har 450 millioner kroner i udisponert budsjett. Statsbygg vil først bruke av disse reservene, hvis det skulle bli nødvendig, sier Bjørlykke. 

Johan Arnt Vatnan tilføyer at gjennomførte usikkerhetsanalyser viser at det er sannsynlig at dette udisponerte budsjettet vil gå med.