- Jeg konstaterer at 20 års åpen etikkforvaltning er over
Cecilie Hellestveit velger å fratre etter at etikkrådet, på initiativ fra finansminister Jens Stoltenberg, fikk sin aktivitet stanset.
Cecilie Hellestveit er jurist og samfunnsviter ved Folkerettsinstituttet og har arbeidet som frittstående akademiker og som konflikt- og folkerettsforsker ved ulike institusjoner er siden begynnelsen av 2000-tallet. Hun er også tilknyttet NTNU som forsker.Foto: Tore Oksholen
Hellestveit beskriver det nye rådet som et saksforberende organ for Oljefondets direktør Nikolai Tangen. Det er noe annet enn det rådet hun har sittet i.
- Dermed har jeg ikke noe mer her å gjøre, sier hun til UA.
Hellestveit konstaterer at to tiår med uavhengige etiske vurderinger av Oljefondets disposisjoner nå er over.
Også rådets leder, tidligere Hydro-sjef og styreleder ved NTNU, Svein Richard Brandtzæg, vurderte å trekke seg, men har nå, ifølge NTB, besluttet å fortsette i stillingen.
- Hva er din kommentar til det?
- Du, det har jeg ingen som helst kommentarer til, sier hun.
Svein Richard Brandtzæg var styreleder ved NTNU mellom 2014 og 2020. I motsetning til Hellestveit har han besluttet å fortsette i etikkrådet.Foto: Kristoffer Furberg
Kasteball
I et intervju med UA før helga, gikk Hellestveit ut med kritikk av beslutningen om å sette rådets virksomhet, til det som på det tidspunkt så ut som en pause.
- Ved tidligere gjennomganger har Etikkrådet virket videre på ukontroversielle felt, som jo er de fleste områdene vi arbeider med, men med følere ute for hva som er til diskusjon. Blir det satt på hold, så blir også den etiske forvaltningen av fondet satt på hold, sa hun da.
- SV brøt den hellige forseglingen
I intervjuet kritiserte hun SV for å gjøre Oljefondet til et partipolitisk redskap.
- SV brøt den hellige forseglingen da de gjorde forvaltningen til en del av samarbeidskrav. Når den døren først er åpnet, blir den stående åpen. Det undergraver den norske armlengdes avstand-modellen – butikk, etikk og politikk – som har gitt bred legitimitet.
- Når fondet blir en politisk kasteball, vil utenlandske aktører presse norske politikere om investeringer. Det er en vei mot svakere forvaltning – og dårligere vern av norske interesser og verdier over tid.
