- Universitetet ansatte mange kommunister

Uniforum i Chicago:

De to høyest rangerte universitetene i Illinois er University of Chicago (UC) og Northwestern University. Mens Northwestern for ikke så lenge siden måtte inngå en avtale med Trump-administrasjonen, har UC så langt ungått konfrontasjoner med føderale myndigheter. 

– Det er ingen som skjønner helt hvorfor, hevder Tom Ginsburg, jusprofessor og leder for UC Forum for Free Inquiry and Expression.

En teori, ifølge Ginsburg, er at Northwesterns tidligere rektor forsøkte å stanse Palestina-demonstrasjoner, ved å inngå en avtale med demonstrantene. Aktivistene skulle, dersom de avbrøt demonstrasjonene, få noe tilbake fra universitetet. 

– Northwestern skulle ta inn flere palestinske studenter eller noe sånt, antyder Ginsburg.

Dette var noe republikanerne i Kongressen mislikte sterkt, tror han. 

– De beskyldte underlig nok den tidligere rektoren ved Northwestern for å være antisemitt, til tross for at han er jødisk, kommenterer han. 

Tom Ginsburg frykter at hans eget universitet kan bli et av de neste universitetene Trump-administrasjonen går løs på. 

– Vi har mange professorer som er kritiske til Israel, og flere av dem har stått tydelig fram i offentligheten, sier han. 

University of Chicago har et Senter for identitet og inkludering i tillegg til det som på nettsiden kalles et initiativ for mangfold og inkludering under prorektor. 

Ginsburg viser til to presidentordrer som ble offentliggjort i januar 2025, med krav om avvikling av mangfolds- og inkluderingsprogrammer. 

 – Da de to presidentordrene kom, gikk universitetsledelsen gjennom retningslinjene våre for å se om vi burde endre dem. Rektor og viserektor konkluderte at retningslinjene våre er gode. Dette er verdier vi står for. Vi endret ingenting, forteller Ginsburg. 

Men arbeidet for diversitet og inkludering kan være noe Trump-administrasjonen kan komme til å angripe universitetet for i framtiden, frykter han. 

Akkurat som Obama og Biden 

At sentrale myndigheter forsøker å styre universitetene er ikke noe nytt, ifølge Ginsburg. 

Diskusjonene kan gi noen positive resultater, mener han. Ginsburg beskriver seg selv som en mangeårig kritiker av mye ved universitetene.

Han peker på at USA er blitt et polarisert samfunn.

– Krefter på begge sider forsøker å kontrollere universitetene. Venstresiden har uten tvil lykkes ganske godt med dette de siste tiårene. Nå forsøker høyresiden, det vil si Trump-administrasjonen, å gjøre det samme ved å kreve at vi skal ansette flere konservative forskere og støtte det konservative idégrunnlaget slik Trump-administrasjonen definerer det. 

– Mange av kollegaene mine vil si at det Trump nå gjør, i prisippet er akkurat det samme som Obama og Biden gjorde på en del områder, legger han til.

Ginsburg viser til loven som forbyr kjønnsdiskriminering i høyere utdanning, paragraf IX.

– Obama endret retningslinjene for hvordan anklager om seksuell trakassering skal behandles uten å ta hensyn til etablerte rettslige prosedyrer. Dette innebærer i praksis at vi i stedet for å ta utgangspunkt i en formodning om at den anklagede er uskyldig til det motsatte er bevist, skal ha som utgangspunkt at den anklagede er skyldig, sier han. 

Lovendringen har ifølge kritikere, ført til at studenter er blitt utvist, selv om de er blitt frifunnet av politiet. 

Biden utvidet Title IX til også å omfatte diskriminering basert på kjønnsidentitet og seksuell legning. 

– Krav om at lærere må bruke pronomen i samsvar med studentenes kjønnsidentitet, blir av noen konservative oppfattet som et brudd med ytringsfriheten. Lovendringen er også blitt kritisert for å gi biologiske menn lov til å konkurrere i idrettskonkurranser for kvinner, forteller Ginsburg.

– Kanskje må vi gjøre det samme igjen

– Men det Trump gjør nå er verre, konkluderer han og utdyper: 

– For det første kan du ikke, som Trump, gjøre endringer uten å følge etablerte rettslige prosedyrer. Og du kan ikke knytte krav om endringer på noen områder, til finansiering av noe helt annet, poengterer han.

Ginsburg beskriver mange av Trump-administrasjonens krav som kulturkrig-saker. Alt som diskuteres er ikke like viktig, mener han.

– Vi lever i et demokrati, og noen ganger må vi godta at ting endrer seg, bemerker han. 

Men det er noen røde linjer Tom Ginsburg mener universitetene absolutt ikke bør krysse.

Han poengterer at formålet med et universitet er forskning og utdanning. 

– Det som definerer et universitet er den vitenskapelige konsensusen om hva som er gyldige argumenter, presiserer han og og utdyper:

– Teorien om at jorda er flat, snakker vi ikke lenger om, og grunnen til det, er at det ikke finnes noen vitenskapelige argumenter som støtter en slik teori. Viker vi på kravet om gyldige argumenter, og lar disse menneskene bestemme, kan vi bli presset til å ansette vaksinemotstandere og klimafornektere.

– Og kanskje Trump-lojalister?

– Ja, helt klart. Og det er ikke sånn vi skal drive et universitet. 

– Men hva kan University of Chicago gjøre for å stå imot krav, dersom Trump-administrasjonen truer med å trekke tilbake føderal finansiering? 

Tom Ginsburg minner om at University of Chicago har stått på barrikadene for akademisk frihet i 130 år. Og universitetet har vært i hard vær tidligere.

– Da føderale penger begynte å strømme inn på 1940-tallet, sa vår daværende rektor, vent litt, disse pengene kan føre oss i feil retning. I noen år takket vi derfor nei til føderale midler. Kanskje blir vi nødt til å gjøre det samme igjen, er svaret han gir.

– Transpersoner i idrett er et lite problem 

– Halvparten av studentene på University of Chicago er utenlandske. Hva kan dere gjøre dersom Trump-administrasjonen bestemmer at andelen skal ned? 

– Dette er et annet eksempel på et inngrep vi ikke kan godta, bemerker Ginsburg. 

Han beskriver de utenlandske studentene som viktige for universitetet og for USA. 

– Høyere utdanning er i bunn og grunn en eksportnæring. Velger regjeringen å skjære ned på antallet ut fra en slags kvasi-sosialistisk politikk, får vi et stort problem, slår han fast. 

– Hva med arbeidet for økt mangfold og inkludering og transpersoners rett til å delta i idrett? Hvor vil du sette grensene her? 

– Transpersoner i idrett er et forsvinnende lite problem. Jeg tror det gjelder tre personer totalt. Å angripe denne gruppen vitner om total mangel på medfølelse. Men hvis jeg var rektor, er ikke dette noe jeg ville kjempet for, sier Ginsburg. 

Om mangfold og inkludering i forskning og utdanning, tenker han annerledes. For Ginsburg har begrepet inkludering en vid betydning. 

– Jeg pleier å si at jeg er ekstra opptatt av den mest sjenerte studenten i rommet. Det er ofte disse studentene som får de beste karakterene, har jeg erfart. Lykkes jeg med å få disse studentene til å tre fram, vil det gavne alle.

– Vi trenger et større meningsmangfold

Ginsburg beskriver mangfold som en forutsetning for innovasjon og utvikling. 

– Dersom alle studentene på, la oss si Harvard, har foreldre som også gikk på Harvard, da går vi glipp av synspunktene og livserfaringene til dem som vokser opp med foreldre som er håndverkere eller bønder eller hva som helst, poengterer han. 

Som på de fleste universiteter i USA stiller en søker til University of Chicago litt sterkere dersom ingen av foreldrene har høyere utdanning. Universitetet har også et eget program for studenter fra rurale områder. Disse programmene er ifølge Ginsburg, ukontroversielle

– Husk, disse ungdommene må fortsatt være svært flinke for å få studieplass, presiserer han.

Tom Ginsburg ønsker seg flere mangfoldsprogrammer. 

Han forteller om en forelesning hvor han spurte studentene om det var noe de kunne tenke seg å endre i den amerikanske grunnloven. En av studentene ønsket et grunnlovstillegg som slår fast at livet begynner ved unnfangelsen og at abort er ulovlig. 

At han våget å si dette, sier sitt om miljøet på universitetet, mener Ginsburg. Det som derimot sjokkerte ham litt, var at han etter 25 år som foreleser, aldri hadde hørt en student si noe lignende til tross for at rundt 40 prosent av befolkningen i USA mener det samme. 

– Kristne fundametalister er klart underrepresenterte i høyere utdanning. Vi snakker om at svarte og personer med latinamerikansk bakgrunn er underrepresenterte. Burde ikke det samme argumentet gjelde for kristne fundamentalister, spør han. 

– Vi trenger et større meningsmangfold, sier han. 

Dette handler slik han beskriver det, også om å gi unge mennesker fra ulike miljøer kunnskap om vitenskapelig analyse og metode.

– Universitetet ansatte mange kommunister 

– Men dere kan ikke bruke rase som utgangspunkt for studentopptak og ansettelser? 

– Nei, det er ikke lovlig, men jeg tror dette fortsatt gjøres ved mange institusjoner, ikke minst når det gjelder ansettelser, kommenterer Ginsburg.

Også når det gjelder rekruttering av vitenskapelig ansatte, skiller University of Chicago seg ut, forteller han. Ginsburg viser til et dokument fra 1970, som slår fast at politikk, rase eller kjønn ikke skal ha betydning ved ansettelser og forfremmelser.

– Det eneste som skal telle ved ansettelser og forfremmelser er akademiske prestasjoner, punktum, oppsummerer Ginsburg. 

– Så University of Chicago ville ikke sagt opp en professor eller utvist en student for å ha kritisert ideene til avdøde Charlie Kirk?

– En vitenskapelig ansatt kan si noe offentlig som vi oppfatter som ekstremistisk eller tåpelig. Poenget er at dette ikke er noe vi skal ta i betraktning når vi skal vurdere om han eller hun bør forfremmes. Da skal det utelukkende handle om akademiske prestasjoner, bekrefter Ginsburg. 

Han refererer til situasjonen på 1940-tallet hvor det slik han beskriver det, var mye hysteri knyttet til kommunisme. Delstatsregjeringen i Illinois satte i gang undersøkelser for å avdekke om det var kommunister blant de ansatte på University of Chicago. 

– Universitetet ansatte mange kommunister på denne tiden, dyktige forskere som hadde blitt oppsagt ved andre universiteter, forteller han. 

Vedtatt av 115 universiteter 

Ved University of Chicago har ytringsfrihet vært en grunnleggende verdi helt siden institusjonen ble grunlagt i 1890, ifølge Ginsburg.

I 2014 ble det opprettet en komité som fikk i oppdrag å skrive en erklæring som skulle uttrykke universitetets verdier. I Chicago- erklæringen, ofte omtalt som «Chicago-principles» er yttringsfrihet et overordnet prinsipp. 

115 amerikanske universiteter har senere sluttet seg til denne erklæringen. 

Juristen Anine Kierulf som ledet det det statlige utvalget som i 2022 presenterte en NOU-rapport om Ytringsfirhet i akademia i Norge, har beskrevet «Chicago-principles» og prosessen som førte fram til disse som en inspirasjonskilde. 

Tom Ginsburg er i tillegg til å være president for Forum for Free Inquiry and Expression, fulltidsprofessor i internasjonal rett med konstitusjonelt demokratiet som sitt spesialområde.

For tre år siden ble han spurt av universitetets rektor om han hadde en idé til et institutt som kunne støtte opp under ytringsfriheten som en fanesak på universitetet. 

– Det vi kom opp med, ble Forum for Free Inquiry and Expression, forteller han. 

100 millioner dollar fra anonym giver 

Forumet er i hovedsak finansiert gjennom private donasjoner.

– En anonym giver gav oss i 2024 100 millioner dollar, forteller Ginsburg.

Pengene er øremerket arbeid som støtter opp under yttringsfriheten, og takket være disse pengene kan Forumet dele ut forskningsstipend og invitere ansatte og studenter til ulike arrangementer. 

Ginsburg forteller om et møte for de vitenskapelige ansatte etter at rektor valgte å fjerne Palestina-campen som studentene satte opp under krigen i Gaza. Hvorvidt det var riktig å nekte Palestina-aktivistene å ha en camp på campus, var temaet. 

– Flere hundre mennesker møtte opp, noen hevdet at demonstrasjonene var fredelige og at de ikke forstyrret noen. Andre pekte på det som kalles «tid, sted, og måter» (time-place and manner)‑begrensningen i amerikansk lovgivning. Du kan i henhold til denne lovgivningen ikke feste til midnatt slik demonstrantene gjorde.

Ginsburg gjengir spesielt synet til filosofen Agnes Callard. 

– Jeg vet ikke hva som ville vært riktig, var hennes posisjon. Hun beskrev protestene som en slags forestilling hvor aktivistene fikk spille revolusjonære, rektor fikk utøve sin myndighet og politibetjentene fikk spille tøffe. Og sammenlignet med de fleste andre universiteter i USA, gikk det hele svært udramatisk for seg. 

Nylig hadde Forumet et arrangement med Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for Palestina. Hun deltok på Zoom fordi Trump nekter henne innreise.

Ginsburg forteller også om et arrangement med John Eastman, advokaten som han hevder gav Donald Trump teorien om at han ikke hadde tapt presidentvalget i 2020, og derfor ikke trengte å gå av som president.

– Studentene inviterte Eastman for å snakke om retten til statsborgerskap ved fødsel. Eastman har skrevet en artikkel som hevder at grunnloven ikke gir automatisk statsborgerskap for alle som er født i USA. Vi støttet arrangementet, men krevde at alle studentene som møtte opp, måtte ha lest artikkelen, og det gjorde de, konstaterer Ginsburg. 

– Studentene plukket alle argumentene til Eastman fra hverandre. De var så godt forberedt. Det var fantastisk, erklærer han og presiserer at hovedtanken bak arrangementene er at alle synspunkter kan debatteres.

– De er vant til å skrike til hverandre 

Å legge til rette for diskusjoner mellom studentene er blitt en utfordring, hevder Ginsburg. 

– Studentene er ikke vant til å snakke med hverandre. De er vant til å skrike til hverandre på sosiale medier, sier han. 

Å gi unge mennesker som er i ferd med å bli voksne mulighet til å uttrykke seg, er ekstremt viktig, mener Ginsburg.

– Vår viktigste oppgave er å formidle til alle som er nye på universitetet, studenter og ansatte, hvorfor ytringsfrihet er viktig, og hva ytringsfrihet på et universitet innebærer. 

Jeg pleier å si at det egentlig ikke er ytringsfrihet vi snakker om. Det handler ikke om å la gode samtaler flyte. Ytringsfrihet i akademia krever struktur, hardt arbeid og refleksjon presiserer han og legger til:

– Som universitetslærere er det vår plikt å skape et miljø for opplyst debatt. Vi skal ikke bare gjenta ideologier. Du får presentere dine argumenter, og motparten får komme med sine. Det er ikke sikkert dere blir enige, men dere må uansett behandle hverandre med respekt.