Gleder seg til å være en menig professor i skisporet
Olav Bolland er ferdig som dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap. Nå skal han undervise. - Jeg tror min tid som forsker er over.
Olav Bolland har vært en av NTNUs synligste lederskikkelser over to dekanperioder, før det var han instituttleder i to perioder. 1. august blir han vanlig professor igjen og han gleder seg til å igjen ta fart på undervisningen. Forskning tror han det vil bli mer trådt å komme i gang med igjen.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Olav Bolland er inne i sine siste uker på dekankontoret ved Fakultet for ingeniørvitenskap. Det er også hans siste uker som leder etter 16 år som først instituttleder, så dekan.
- Det blir åtte pluss åtte år som leder ved NTNU. Nå er jeg ferdig. Jeg skal bli menig professor igjen. Ikke rådgiver eller noe sånt, det var viktig for meg, sier Bolland.
- Min tid som forsker er nok over
Allerede har han planene klare. Undervisning blir fokuset.
- Jeg har ansvaret for et fag som skal undervises til høsten. Og så har jeg også fått i oppgave å utvikle et nytt fag innenfor flyingeniørstudiet, flyfysikk, forklarer han.
Som forsker tror han det blir for vanskelig å komme tilbake etter så mange år utenfor gamet.
- Jeg tror min tid som forsker den er nok over. Det å skulle komme igjen, skrive søknader, etablere nettverk og oppdatere seg på alt som har skjedd, det krever veldig mye.
Som dekan så har han alltid pleid å si at den enkelte ansattes produksjon av forskningsartikler bør være større enn null.
- Så noe må jeg kanskje publisere da, men det å bli en skikkelig forskningsprofessor igjen, det er ikke helt realistisk.
Vært ansiktet til det omdiskuterte kjempeprosjektet
Han har også et lite stykke ledelse han fortsatt vil holde i. Han har stått i bresjen for Norsk havteknologisenter siden 2017.
Byggeprosjektet som hovedsakelig er på Tyholt, som tidvis har vært omdiskutert, er et av universitets- og høyskolesektorens største noensinne. Der skal han fortsette som leder av styringsgruppen hvor både NTNU og Sintef sitter.
Dekan Olav Bolland har hatt mange hatter for NTNU. Her har han på en vernhjelm i sin kapasitet som NTNUs førsteskanse på Norsk havteknologisenter.Foto: Magnus Vattekar Sandvoll
- Jeg fikk ansvar for prosjektet i 2017. Da kom både jeg og Vegard Johansen i Sintef Ocean inn og det skjedde en del endringer i oppsettet av prosjektet. Det hadde vært en lang prosess før det. Idéen kom alt i 2005. Det har vært en lang og kronglete vei, for å si det mildt. Men så er det nok aldri noen strak landevei med store utbyggingsprosjekter, slår han fast.
Det har vært forskere som mente at nye store bassenger ikke var nødvendige. Naboer som definitivt helst skulle sett at prosjektet ikke ble realisert. Så har det også vært store kutt.
- Det er ca. 1,2 milliarder som er kuttet fra prosjektet. Samtidig så er det et av de største vi har hatt i Norge, dette er jo mye større enn campusprosjektet når det kommer til prislapp, sier han.
Nå har ansatte ved Institutt for marin teknikk flyttet inn i et splitter nytt bygg i Professor Mørchs hus. Det har vært en del diskusjoner og litt problematikk knyttet til utforming av kontorer. Det blir det nok ikke mindre av ved NTNU de kommende årene, med campussamling.
Bolland sier at kontorutforming er nærmest en evigvarende problemstilling, som han opplever at de har løst greit på Tyholt.
Uansett så gjenstår det en del før man er i mål med havteknologisenteret. Senteret med alle bygg og fasiliteter skal etter planen nå stå ferdig i 2030.
- Det dukker stadig opp nye utfordringer. Men nå går dette prosjektet framover. Jeg er motivert til å være med til det er i mål.
Olav Bolland tror ansatte ved NTNU jevnt over mener de har gode ledere, selv om kanskje ikke alltid de som roper høyest gir det inntrykket. Snart etterlater han sjefsstolen i IV til Vikas Thakur.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Jeg prøver å unngå å være i avisene
Som prosjektets ansikt har Bolland vært mye i media. Både i denne saken og andre, er Bolland en av NTNU-lederne man nok har sett mest til i avisene over årene.
- Ja, det har jo vært noen saker. Men mitt inntrykk er ikke at jeg er spesielt mye i media. Ærlig talt så prøver jeg å unngå å havne i avisa, sier han.
I så fall kan det kanskje diskuteres hvor god jobb han har gjort. For det har vært en del store saker hvor han har vært ute og representert universitetet i media.
Det har vært saker knyttet til eksportkontroll, publisering og samling av historieinstituttene. Sistnevnte var ikke ved eget fakultet, men Bolland ble settedekan.
Han har også engasjert seg i enkelte saker. Blant annet i debatten om ledelsesmodell ved NTNU. I den kommende styreperioden skal NTNU vurdere om man skal bytte fra en modell med ansatt ledelse til valgt ledelse.
- Det kan være jeg undervurderer hvor mye jeg er i offentligheten. Det er en del saker hvor jeg tenker det er bra som leder å vise tydelig hvor du står. Her har jeg vært klar på at jeg mener valgt ledelse er et blindspor, sier Bolland.
I 2017 ble det mye oppmerksomhet rundt linjeforeningene på Gløshaugen etter en av IVs linjeforeningers opptak endte med sykehusbesøk etter edikkforgiftning. Sakene Bolland har håndtert som dekan har vært varierte.Foto: Sølvi W. Normannsen
Akkurat hvorfor han mener lederne bør være ansatt heller enn valgt, har han snakket om blant annet da UA arrangerte debatt om dette for to år siden. Kort sagt:
- Jeg mener bestemt at NTNU må ha motiverte og de best kvalifiserte lederne. Valg er ikke en egnet prosess for å finne de best kvalifiserte kandidatene, sier Bolland.
Når det kommer til ledere er Bolland en som mange har sett for seg som en mulig kandidat til NTNU-rektor. Selv sier han at det var noe han på et tidspunkt vurderte. Men da rektorstolen ble ledig for to år siden var han sikker på at han ikke ville kaste hatten inn i ringen.
- Jeg har brukt veldig mye tid på å være dekan. Det har på en måte blitt nok med det. Nå er jeg 63 år og jeg kunne egentlig ikke sett for meg å være i en enda mer krevende stilling nå. Den beslutningen tok jeg for en del år tilbake, lenge før det ble noen utlysning, sier han.
I et år der mange av NTNUs enheter gikk i økonomisk krisemodus var det ganske rolig for universitets klart rikeste fakultet. Selv om de også må kutte på lang sikt etterlater Bolland gode økonomiske kår: - Jeg vil påstå at vi er et veldrevet fakultet, sier han.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Lederjobben har tært på treningsgleden
Selv om han har likt å være leder ved NTNU gleder han seg nå til å slutte med det. Blant annet for å få mer overskudd til å drive med idretten.
Mange kjenner nok dekanen som en spreking. I det daglige er sykkelen et foretrukkent fremkomstmiddel. Ski er den største interessen for mannen som jevnlig går Vasaloppet og andre store løp.
- Jeg er en sånn fyr som ble født med ski på beina. Langrenn og løping har alltid vært min greie. Jeg prøver å trene variert med å løpe, langrenn, rulleski, sykle, og trene styrke. Jeg har aldri hatt noen ambisjon om å bli verdensmester, men jeg synes det er veldig viktig å holde seg i aktivitet, forklarer han.
Han sier det blir fint å få mer tid, men mer enn det handler det om overskuddet.
- Det er spesielt det å mentalt omstille seg. I min erfaring så blir hodet veldig fylt av jobb og det er mange tanker man tar med seg hjem. Det blir mange sene kvelder og dager hvor alt går i ett kjør. Det håper jeg blir litt annerledes framover, sier han.
Olav Bolland har vært involvert i forskning på karbonfangst og -lagring siden 1989. I 2011 fikk han og Hallvard Svendsen ved Institutt for Kjemisk Prosessteknologi Statoils forskerpris for arbeidet.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Dessverre dårlig søking til lederstillinger
Han sier han tror opplevelsen er ganske vanlig for ledere.
- Både blant dekanene, i rektoratet og ikke minst blant instituttlederne tror jeg det legges inn veldig mange timer. Å være leder på et visst nivå, det krever innsats. Det kommer du ikke utenom. Det er sjeldent vanlige «åtte til fire»-dager.
Han sier det gjelder ledere både på universitetene og utenfor.
- På NTNU er det mange andre enn bare lederne som også jobber veldig mange timer ekstra. Ikke for at de får noe overtidsbetaling, men på grunn av den indre motivasjonen, sier han.
- Klarer man å holde det attraktivt å være leder med den slags vilkår?
- Til instituttlederstillingene ser vi dessverre at det er for få søkere. Det er en av de store utfordringene for NTNU å finne et godt oppsett for instituttledere, sånn som jeg ser det. Noen av dem sliter og har for stor arbeidsbelastning, sier han.
Det bekymrer Olav Bolland at søkingen til instituttlederjobbene er lav. Han sier de ofte blir sittende med svært mye ansvar. Her er han som instituttleder selv i 2010.Foto: Sølvi W. Normannsen
Han tror å finne måter å redusere belastningen på instituttlederne må være en av de viktigste oppgavene for NTNU framover.
- Vi er langt utenfor den normen når det kommer til hvor mange en leder skal ha direkte ansvar for. Jeg hadde selv som instituttleder ca. 40-45 medarbeidersamtaler per år. Som dekan så er det betydelig færre, konstaterer han.
Når han skal trekke fram noe av det han er mest fornøyd med, peker han tilbake på en av de tingene han gjorde som instituttleder. En av prisene som henger på veggen er NTNUs arbeidsmiljøpris.
Den fikk han for arbeid med det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, med blant annet å innføre treningsopplegg for de ansatte ved Institutt for energi- og prosessteknikk. En fin måte å forene interessene.
- Det etablerte jeg ganske tidlig som instituttleder. Og det lever fortsatt i beste velgående. Det er trening for de ansatte, men med veldig fokus på det sosiale og trivsel, sier han.
En femtusendedel av Nobels fredspris
Det er ikke den eneste prisen han har hengende på veggen. Han har også et diplom for Nobels fredspris.
- Jeg var en av ca. 2500 forskere som hadde jobbet for FNs klimapanel da de fikk prisen i 2007, sammen med Al Gore. Så alle vi forskerne fikk til sammen en halv pris, så jeg pleier å si at jeg har en femtusende del av en Nobelpris, sier han.
Olav Bolland sier selv han har en femtusendedel av fredsprisen, men han fikk hvertfall være med på prisbanketten da FNs klimapanel fikk den i 2007.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Ja, du er vel ikke den Nobelprisvinneren ved NTNU som får mest oppmerksomhet?
- Nei, det er nok sikkert, men jeg pleier å si det at en femtusendedel er betydelig mer enn null, konkluderer han.