Eks NTNU-professor frikjent: - Denne saken burde aldri blitt ført for retten
Den nå frikjente mannens advokat stiller seg svært kritisk til NTNUs håndtering i saken. Dekan Olav Bolland sier han ikke ser at det er grunnlag for kritikken i dommen.
Advokat Brynjulf Risnes kan konstatere at klienten hans er frikjent på samtlige punkter i lagmannsretten.Foto: Tore Oksholen
Den tiltalte forskeren inviterte fire gjesteforskere fra Iran, som mellom februar 2018 og juli 2019 hadde opphold av ulik varighet ved NTNU. Ifølge tiltalen sørget mannen for at iranerne fikk tilgang til laboratorier hvor blant annet elektronmikroskopet SEM sto plassert. Dette kunne ifølge tiltalen tjene til å utvikle Irans militære evne.
Mikroskopet står på en liste over utstyr og materiale som er forbudt å eksportere til Iran som følge av internasjonale sanksjoner. Det er også forbudt å gi opplæring til iranere i dette.
NTNU-professoren som har vært under straffeforfølgning i mer enn fire år, ble i dag enstemmig frifunnet av Borgarting lagmannsrett, på samtlige poster.
- Dette er i tråd med det både han og vi har hevdet hele tiden, sier advokatene Olle Nohrlin og Brynjulf Risnes.
Ankesaken mot den tysk-iranske, eks-NTNU professoren pågikk i Borgarting lagmannsrett i oktober. Den tidligere NTNU-professoren var tiltalt for overtredelse av regelverket om eksport av forsvarsmateriell og det internasjonale regelverket om sanksjoner mot Iran. Han ble dømt i tingretten, men er altså nå frikjent på alle punkter i ankesaken i lagmannsretten.
- Saken burde aldri blitt reist
- Denne saken har
gått gå i rettsvesenet altfor lenge. Den burde aldri vært reist, og det burde
aldri blitt tatt ut tiltale, sier Risnes.
Han peker selv på hva
han mener opplagt er forklaringen til at det ble sak:
- Ordet «spionasje.»
Straks det ordet ble tatt i bruk, fikk saken en helt annen valør, en valør den
aldri burde fått. Det har aldri vært snakk om spionasje, men om påståtte brudd
på eksportkontrollforskriftene. Nå har Borgarting lagmannsrett slått fast en
gang for alle at selv ikke det er tilfelle, sier Risnes.
Den nå frikjente
tyskiranerens advokat sa tidligere i høst til UA at dette hele tida har vært en
arbeidslivssak, og burde blitt håndtert som det.
- I og med at retten
nå har besluttet full frifinnelse – opplever du at den beskrivelsen er bekreftet?
- Helt klart. Jeg
sier igjen – dette burde aldri blitt brakt inn for rettsvesenet. Jeg er meget
kritisk til NTNUs handlemåte i denne saken – NTNU, UD og PST: Alle har god
grunn til å gå i seg selv. Den eneste som ikke har noen grunn til det, er min
klient, slår Risnes fast.
Personkonflikt
Han legger til at ankesaken
som er ført i lagmannsretten viser til overmål at eksportkontrollforskriftene
som UD har formulert er så kompliserte at selv ikke UD forstår dem.
- Og verken NTNU eller
PST besitter den nødvendige kompetansen til å vurdere disse problemstillingene,
mener advokat Risnes.
Han forklarer
opphavet til konflikten til å ligge i en sterk personkonflikt mellom klienten
hans og instituttlederen. Risnes mener universitetsledelsen ukritisk har lagt
sistnevntes perspektiv til grunn for alt som har hendt siden.
- Har NTNU gjort seg
bort i denne saken?
- Jeg mener det. Jeg
sier igjen: Saken burde aldri blitt ført for retten. Men straks ting settes i
gang, begynner snøballen å rulle, og alt baller på seg. Men nå har saken fått
en lykkelig utgang, avslutter advokat Brynjulf Risnes.
- De skapte et regelverk ingen forstår
- Nå er han renvasket av domstolen og alle anklager mot ham er tilbakevist. Det er grunn til å rette kritikk både mot NTNU, PST og påtalemyndigheten for ikke å ha stoppet dette tidligere. I denne saken ser alt ut til å ha gått på autopilot ut fra en vag og konstruert mistanke om samarbeid med Iran som det aldri var noe grunnlag for. Det er også grunn til å kritisere UD for å ha skapt et regelverk som ingen synes å forstå, sier advokatene.
De oppfatter avgjørelsen fra lagmannsretten er en like stor seier for tiltalte, det frie akademia og forsvarerne i saken, og varsler at erstatningskravet vil gjenspeile den enorme belastningen denne saken har vært for professoren og hans familie.
Bolland: - Ser ikke at det er grunnlag for Risnes kritikk
Det er dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap, Olav Bolland som uttaler seg på NTNUs vegne i saken. Han tar forbehold om at han nettopp har fått tilsendt dommen og derfor ikke har fått lest gjennom den enda.
- Vi må bruke litt tid på å se gjennom dette. Åpenbart er konklusjonene ulike de som tingretten trakk og vi må se på hvordan de skiller seg. Derfor vil vi foreløpig ikke kommentere på det spesifikke i dommen, sier han til Universitetsavisa.
- Den tidligere NTNU-forskerens advokat Brunjulf Risnes sier at NTNU har gjort seg bort. At dette er en personalkonflikt som har kommet ut av kontroll og der NTNU kun har lagt vekt på en parts oppfatning. Hvordan stiller du deg til det?
- Igjen må jeg ta forbehold om at jeg ikke har lest dommen i sin helhet, men jeg kan ikke se at det er grunnlag for det i dommen. Risnes kritikk av NTNU får stå for hans egen regning, svarer Bolland.
Olav Bolland sier NTNU må bruke tid på å sette seg inn i konklusjonene.Foto: Oda Eriksen Haugland
Har tydeliggjort behovet for nye regler
Han oppfatter generelt at rettsrundene har ført til en generell bevisstgjøring rundt eksportkontroll.
- Jeg håper at utfallet og fokuset som har vært skal bidra til å tydeliggjøre kravene som stilles til akademia og NTNU for å kontrollere vår kunnskap. Saken har vist at reglene rundt eksportkontroll ikke er lett å håndtere. Vi ser derfor fram til den bebudede revisjonen av eksportkontrollforskriften og at det etableres en egen etat som skal hjelpe til i arbeidet, sier Bolland.
Han sier det er for tidlig å konkludere med hvilken spesifikk betydning dommen vil ha for NTNU.
- Saken har siden 2019 for hele UH-sektoren, inkludert NTNU, ført til økt bevissthet, mer systematisk jobbing og større ressurser til å følge opp eksportkontroll og informasjonssikkerhet generelt.
