gjesteskribenten

En bevegelse i krysningen mellom teknologi, kunst og inkludering 

-  Vi vil motvirke en utvikling der kunnskap, innflytelse og gevinster i KI samler seg hos få, mens mange står på utsiden og ser inn, skriver denne ukas gjesteskribent.

Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Jeg løfter min stemme – ikke for å overdøve, men for at ekkoet fra de stemmeløse endelig kan finne vei ut i verden.

Malala Yousafzai, 1997 – aktivist og nobelprisvinner

Fakta

Letizia Jaccheri

  • Letizia Jaccheri har sin utdannelse fra Italia, med en mastergrad i informatikk fra Università di Pisa i 1988, og en ph.d. i programvareutvikling fra Politecnico di Torino i 1995.
  • Etter doktorgraden arbeidet Jaccheri som forsker ved Politecnico di Torino til 1997. 
  • Da ble hun ansatt ved NTNU, i første omgang som førsteamanuensis, og i 2002 som professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (senere Institutt for datateknologi og informatikk) ved NTNU.

Den 16. september 2025 registrerte vi AINCLUSION i Brønnøysundregistrene som en ideell og ikke‑kommersiell organisasjon ved skjæringspunktet mellom kunstig intelligens, inkludering og kreativitet. Slik står det også i vedtektene våre, som beskriver foreningen som et fellesskap som vil utvikle og bruke inkluderende Kunst Intelligens (KI), bygge nettverk og skape møteplasser på tvers av fag og miljøer. Drivkraften er enkel: Vi vil motvirke en utvikling der kunnskap, innflytelse og gevinster i KI samler seg hos få, mens mange står på utsiden og ser inn.

'Vi' i denne sammenhengen er Letizia Jaccheri, Mara-Gabriela Diaconu, Heri Ramampiaro, Anh Duc Nguyen og Anne-Lise Aakervik.

Fem måneder senere er vi blitt 114 medlemmer. Medlemmene kommer fra mer enn 30 steder, med en tydelig base i Trondheim og Norge. Rundt halvparten har akademisk profil som forsker eller professor, mens resten inkluderer studenter, utviklere, helsepersonell, designere, kunstnere, pedagoger, jurister og spesialister innen KI. I denne perioden gjennomførte vi fire arrangementer, to digitale og to fysiske, og vi planla fire nye: en bokklubb, to workshop og vår første generalforsamling. Slik vokste foreningen fra idé til aktivitet, med konkrete møter og samtaler som binner mennesker sammen.

Den sterkaste kvinna i verda, det er ho som står saman med andre

Torlaug Løkensgard Hoel

Vi har også inngått avtale med Feministhuset i Trondheim. Feministhuset er i dag det eneste av sitt slag i Skandinavia. Der deler flere kvinneorganisasjoner hus, ansvar og program, fra åpne møter og faste utstillinger til lese‑ og skrivesirkel, Wall of Feminism og Kvinnetekstivalen. AINCLUSION er nå en medlemsorganisasjon på lik linje med Trondhjem Sanitetsforening, Trondheim Zonta, Kvinnefronten Trondheim, Kvinnegruppa Ottar Trøndelag, Midtbyen Husflidslag, Kvinneligaen for Fred og Frihet, Trondheim, 8. mars‑komiteen og Kvinner i teknikk og håndverk. For oss betyr det et konkret sted å møtes, og et nett av samarbeidspartnere som kjenner byens behov.

Det første fysiske møtet vårt ble en markering av hva AINCLUSION skal være. Vi ba deltakerne se på inkludering i lys av tre enkle spørsmål: hvordan vil mennesker bli inkludert, hvordan kan KI bidra, og hvordan kan KI hindre inkludering. Kvelden samlet tre perspektiver. Sonia Ahmadi fra Kvinner for endring løftet fram erfaringer fra grasroten, og fortalte både om hvordan KI kan hjelpe kvinner som søker jobb med CV og søknad, og om hvordan standardiserte mønstre kan slå urettferdig ut og ekskludere. Anh Nguyen fra Universitetet i Sørøst‑Norge og AINCLUSION delte forskning om kjønn og KI, og viste eksempler på hvordan etikk kan bygges inn i systemer som skal ta imot og inkludere innvandrere. Tove Eivindsen fra NTNU Vitenskapsmuseet og Anne-Lise Aakervik beskrev arbeidet med utstillingen Women, Art, AI, som knytter kunst, historie og teknologi sammen. Utstillingen vil plassere AINCLUSION nettopp i dette skjæringspunktet mellom KI, inkludering og kreativitet, og viser hvordan slike samarbeid kan utvikles når museet åpner igjen etter oppussing. Debatten ble ledet av Ley Müller. Hun forklarte klart hvordan store teknologimiljøer og språkmodeller danner grunnlag for verktøy som mange bruker daglig, og hvordan disse verktøyene påvirker arbeid, kommunikasjon og forståelse.

Etter mange år har jeg bare funnet én metafor som virkelig beskriver hva disse mektige aktørene innen kunstig intelligens er: imperier.

Karen Hao, amerikansk journalist

Vi kjører en serie med workshops om KI‑literacy. Den første fant sted på Feministhuset i februar, og den andre blir 12. mars (se her for påmelding: https://ainclusion.com/activities/ai-learning-workshop-part-2-feministhuset-12-03-2026/). Denne workshopen inviterer kvinner uten formell teknisk utdanningsbakgrunn som er nysgjerrige på KI, til å utforske og påvirke hva KI‑literacy bør inneholde.

Vi kjører også Inclusive Intelligence, en interaktiv workshop som setter søkelys på hvordan kunstig intelligens kan designes, implementeres og evalueres med et tydelig inkluderingsperspektiv. Workshopen vil presentere tre studentdrevne prosjekter utviklet ved NTNU, som på ulike måter tar for seg sentrale dimensjoner av inkluderende og rettferdig KI.Foreningen samler også kunnskap og ressurser. På ressurs­siden vår deler vi introduksjoner, bøker og foredrag om KI som kan brukes i undervisning, arbeid og frivillighet. 

I foredragene starter jeg ofte med en enkel tidslinje over utviklingen i feltet: fra Alan Turings, via John McCarthy og Arthur Samuel, videre til ekspertsystemer, ELIZA, nevrale nettverk og dagens dype modeller. Denne tidslinjen peker på starten av den digitale epoken, men også på historier som minner oss om at teknologi alltid er vevd sammen med samfunn og makt. I 1952 ble Turing tiltalt for homoseksuelle handlinger og aksepterte hormonbehandling som alternativ til fengsel. To år senere døde han, 41 år gammel. Historien kaster skygger over samtalen om teknologi, og minner oss om at menneskers rettigheter og verdighet ikke kan kobles fra faget.

- I prosjektets første år ble programvare sett på som et fremmed barn, halvveis innenfor, halvveis utenfor – aldri helt anerkjent blant de etablerte ingeniørfagene. Jeg kjempet for å gi dette nye håndverket verdighet, slik at både faget og menneskene som formet det, endelig kunne møtes med den respekten de alltid hadde fortjent, skrev programutvikleren Margaret Hamilton.

Vi løfter også fram dem som ofte blir glemt. Hamilton ledet programvarearbeidet for Apollo‑programmet og introduserte begrepet software engineering. Slik viser vi at både historien og nåtiden rommer kvinner som har formet teknologien. Dette er en del av utstillingen vi planlegger sammen med Vitenskapsmuseet: å vise pionerer og samtidsstemmer side om side, og å tydeliggjøre hvorfor synlighet betyr noe for hvem som deltar, hvem som blir hørt og hvem som får sette agenda.

AINCLUSION står i en lang tradisjon. Vi som har startet AINCLUSION har jobbet i nasjonale og europeiske tiltak i mange år, fra ADA og Kodeløypa til IDUN og EUGAIN, videre til prosjekter som Women STEM UP og TECHLARP. Disse initiativene har hatt ett felles mål: å få flere kvinner inn i IT og KI. AINCLUSION tar neste steg.

 

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på