En bevegelse i krysningen mellom teknologi, kunst og inkludering
- Vi vil motvirke en utvikling der kunnskap, innflytelse og gevinster i KI samler seg hos få, mens mange står på utsiden og ser inn, skriver denne ukas gjesteskribent.
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Jeg løfter min stemme – ikke for å overdøve, men for at ekkoet fra de stemmeløse endelig kan finne vei ut i verden.
Malala Yousafzai, 1997 – aktivist og nobelprisvinner
Fakta
Letizia Jaccheri
Letizia Jaccheri har sin utdannelse fra Italia, med en mastergrad i informatikk fra Università di Pisa i 1988, og en ph.d. i programvareutvikling fra Politecnico di Torino i 1995.
Etter doktorgraden arbeidet Jaccheri som forsker ved Politecnico di Torino til 1997.
Da ble hun ansatt ved NTNU, i første omgang som førsteamanuensis, og i 2002 som professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (senere Institutt for datateknologi og informatikk) ved NTNU.
Den
16. september 2025 registrerte vi
AINCLUSION i Brønnøysundregistrene som en ideell og
ikke‑kommersiell organisasjon ved skjæringspunktet mellom kunstig intelligens,
inkludering og kreativitet. Slik står det også i vedtektene våre, som beskriver
foreningen som et fellesskap som vil utvikle og bruke inkluderende Kunst
Intelligens (KI), bygge nettverk og skape møteplasser på tvers av fag og
miljøer. Drivkraften er enkel: Vi vil motvirke en utvikling der kunnskap,
innflytelse og gevinster i KI samler seg hos få, mens mange står på utsiden og
ser inn.
'Vi' i denne sammenhengen er Letizia Jaccheri, Mara-Gabriela
Diaconu, Heri Ramampiaro, Anh Duc Nguyen og Anne-Lise Aakervik.
Fem måneder senere er vi blitt 114 medlemmer. Medlemmene
kommer fra mer enn 30 steder, med en tydelig base i Trondheim og Norge. Rundt
halvparten har akademisk profil som forsker eller professor, mens resten
inkluderer studenter, utviklere, helsepersonell, designere, kunstnere,
pedagoger, jurister og spesialister innen KI. I denne perioden gjennomførte vi
fire arrangementer, to digitale og to fysiske, og vi planla fire nye: en
bokklubb, to workshop og vår første generalforsamling. Slik vokste foreningen
fra idé til aktivitet, med konkrete møter og samtaler som binner mennesker
sammen.
Den sterkaste kvinna i verda, det er ho som står saman med andre
Torlaug Løkensgard Hoel
Vi har også inngått avtale med Feministhuset i Trondheim.
Feministhuset er i dag det eneste av sitt slag i Skandinavia. Der deler flere
kvinneorganisasjoner hus, ansvar og program, fra åpne møter og faste
utstillinger til lese‑ og skrivesirkel, Wall of Feminism og Kvinnetekstivalen.
AINCLUSION er nå en medlemsorganisasjon på lik linje med Trondhjem
Sanitetsforening, Trondheim Zonta, Kvinnefronten Trondheim, Kvinnegruppa Ottar
Trøndelag, Midtbyen Husflidslag, Kvinneligaen for Fred og Frihet, Trondheim, 8.
mars‑komiteen og Kvinner i teknikk og håndverk. For oss betyr det et konkret
sted å møtes, og et nett av samarbeidspartnere som kjenner byens behov.
Det første fysiske møtet vårt ble en markering av hva
AINCLUSION skal være. Vi ba deltakerne se på inkludering i lys av tre enkle
spørsmål: hvordan vil mennesker bli inkludert, hvordan kan KI bidra, og hvordan
kan KI hindre inkludering. Kvelden samlet tre perspektiver. Sonia Ahmadi fra
Kvinner for endring løftet fram erfaringer fra grasroten, og fortalte både om
hvordan KI kan hjelpe kvinner som søker jobb med CV og søknad, og om hvordan
standardiserte mønstre kan slå urettferdig ut og ekskludere. Anh Nguyen fra
Universitetet i Sørøst‑Norge og AINCLUSION delte forskning om kjønn og KI, og
viste eksempler på hvordan etikk kan bygges inn i systemer som skal ta imot og
inkludere innvandrere. Tove Eivindsen fra NTNU Vitenskapsmuseet og Anne-Lise
Aakervik beskrev arbeidet med utstillingen Women, Art, AI, som knytter
kunst, historie og teknologi sammen. Utstillingen vil plassere AINCLUSION
nettopp i dette skjæringspunktet mellom KI, inkludering og kreativitet, og
viser hvordan slike samarbeid kan utvikles når museet åpner igjen etter
oppussing. Debatten ble ledet av Ley Müller. Hun forklarte klart hvordan store
teknologimiljøer og språkmodeller danner grunnlag for verktøy som mange bruker
daglig, og hvordan disse verktøyene påvirker arbeid, kommunikasjon og forståelse.
Etter mange år har jeg bare funnet én metafor som virkelig beskriver hva disse mektige aktørene innen kunstig intelligens er: imperier.
Karen Hao, amerikansk journalist
Vi kjører en serie med workshops om KI‑literacy. Den første
fant sted på Feministhuset i februar, og den andre blir 12. mars (se her for
påmelding:
https://ainclusion.com/activities/ai-learning-workshop-part-2-feministhuset-12-03-2026/).
Denne workshopen inviterer kvinner uten formell teknisk utdanningsbakgrunn
som er nysgjerrige på KI, til å utforske og påvirke hva KI‑literacy bør
inneholde.
Vi kjører også Inclusive Intelligence, en interaktiv
workshop som setter søkelys på hvordan kunstig intelligens kan designes,
implementeres og evalueres med et tydelig inkluderingsperspektiv. Workshopen
vil presentere tre studentdrevne prosjekter utviklet ved NTNU, som på ulike
måter tar for seg sentrale dimensjoner av inkluderende og rettferdig KI.Foreningen samler også kunnskap og ressurser. På
ressurssiden vår deler vi introduksjoner, bøker og foredrag om KI som kan
brukes i undervisning, arbeid og frivillighet.
I
foredragene starter jeg ofte med en enkel tidslinje over utviklingen i feltet:
fra Alan Turings, via John McCarthy og Arthur Samuel, videre til
ekspertsystemer, ELIZA, nevrale nettverk og dagens dype modeller. Denne
tidslinjen peker på starten av den digitale epoken, men også på historier som
minner oss om at teknologi alltid er vevd sammen med samfunn og makt. I 1952
ble Turing tiltalt for homoseksuelle handlinger og aksepterte hormonbehandling
som alternativ til fengsel. To år senere døde han, 41 år gammel. Historien
kaster skygger over samtalen om teknologi, og minner oss om at menneskers
rettigheter og verdighet ikke kan kobles fra faget.
- I prosjektets første år ble programvare sett på som
et fremmed barn, halvveis innenfor, halvveis utenfor – aldri helt anerkjent
blant de etablerte ingeniørfagene. Jeg kjempet for å gi dette nye håndverket
verdighet, slik at både faget og menneskene som formet det, endelig kunne møtes
med den respekten de alltid hadde fortjent, skrev programutvikleren Margaret Hamilton.
Vi løfter også fram dem som ofte blir glemt. Hamilton ledet programvarearbeidet for Apollo‑programmet og introduserte
begrepet software engineering. Slik viser vi at både historien og nåtiden
rommer kvinner som har formet teknologien. Dette er en del av utstillingen vi
planlegger sammen med Vitenskapsmuseet: å vise pionerer og samtidsstemmer side
om side, og å tydeliggjøre hvorfor synlighet betyr noe for hvem som deltar,
hvem som blir hørt og hvem som får sette agenda.
AINCLUSION står i en lang tradisjon. Vi som har startet
AINCLUSION har jobbet i nasjonale og europeiske tiltak i mange år, fra ADA og
Kodeløypa til IDUN og EUGAIN, videre til prosjekter som Women STEM UP og
TECHLARP. Disse initiativene har hatt ett felles mål: å få flere kvinner inn i
IT og KI. AINCLUSION tar neste steg.