Miljøet omtales som mannsdominert og kritthvitt. Det vil de endre

Filosofimiljøet ved NTNU har lenge slitt med mangfoldet og miljøet har av flere blitt beskrevet som mannsdominert.

I 2020 ble det første Kvinnenettverket ved instituttet opprettet. De var målet å øke andelen kvinnelige studenter og ansatte ved studiet. I 2023 fikk Kvinnenettverket pris for arbeidet sitt i fagmiljøet.

Kvinner på filosofi rapporterer om diskriminering og «guttastemning»

Det gamle Kvinnenettverket, som var uavhenging av instituttet, ble ikke videreført. Nå har Kvinnenettverket oppstått på nytt. Denne gangen i regi av instituttledelsen selv. 

Erfaring med mangfoldsarbeid

Kvinnen som har fått ansvaret har startet slike nettverk før. Oda Elisabeth Wiese Tvedt ble ansatt som nestleder for mangfold ved Institutt for filosofi og religionsvitskap (IFR) i midten av 2025.

Det er hun som nå har tatt initiativ til at kvinnenettverket ved IFR skal oppstå på nytt. Det er ikke første gang hun starter et kvinnenettverk.

- Jeg har en del erfaring med å jobbe med mangfold. Da jeg tok doktorgrad ved Uppsala universitet startet jeg et nettverk for kvinner i filosofi, forteller Wiese Tvedt.

Til tross for erfaringen tror hun ikke det vil bli lett å lede Kvinnenettverket. Rollen vil nemlig kreve at hun balanserer lederansvar med den tradisjonelle rollen feministene ofte tar i møte med filosofien: opprørsk og kritisk.

- Jeg tror det kommer til å kreve litt av meg, men jeg synes det er gøy, konkluderer hun.

Filosofimiljøet tar grep – vil ta betre vare på dei nye studentane

- Et kvinnenettverk er per definisjon ekskluderende

Tidligere har Kvinnenettverket fått kritikk for å være ekskluderende for menn ved instituttet. Det mener Wiese Tvedt det må være.

- Selv om det er ekskluderende av definisjon, tjener det et formål. Det skal justere en allerede eksisterende ubalanse. Selv om det kan være urettferdig på individnivå kan det også være det beste på sikt for et helt miljø, påpeker hun.

Det verste man kan gjøre, ifølge henne, er å ikke sette i gang noen tiltak.

- Vi trenger alle perspektiver. Det er et problem at vi mangler det i et fag som skal være universelt som filosofi, sier hun.

- Ikke blitt noe bedre siden 90-tallet

For å finne ut av hva som trengs for å øke mangfoldet har Wiese Tvedt satt i gang en kartlegging.

- Erfaringer fra andre institutt viser at når det gjelder studentene, begynner det nesten like mange gutter som jenter, men når man kommer til masternivå har kvinnene falt fra. På ansattnivå har vårt institutt en historie som gjør at man i lang tid fremover vil være skjevfordelt, forteller hun.

Det tidligere Kvinnenettverket ved instituttet har tidligere kritisert instituttledelsen for å ha ansatt disproporsjonalt mange menn, samt bruken av kallelse, når nåværende instituttleder Heine Holmen ble ansatt i 2021.

At kvinner faller fra i filosofifaget var et tema som ble grundig diskutert på det nye Kvinnenettverkets første møte 2. desember.

Siri Granum Carson var filosofistudent ved NTNU på 90-tallet, og jobber nå som professor ved samme institutt. Ifølge henne har det ikke blitt noe bedre siden hun var student.

- Det har alltid vært noen kvinner på filosofi, men det har ikke blitt mye mer enn det var på 90-tallet.

Monica Roland er førsteamanuensis ved NTNU i Gjøvik. Også hun forundrer seg over hvorfor såpass få kvinner går videre til å ta en master.

- Det er ikke noe med kvinner som sådan som tilsier at man ikke skal kunne bli filosof, men det finnes åpenbart noen historiske og strukturelle forklaringer, sier hun.

- Vanskelig for kvinner å se for seg en framtid som filosof

Så hvorfor faller kvinnene fra? Finnes det noen teorier?

- Det finnes mange teorier. Det er jo gjort forskning på dette, forklarer Wiese Tvedt.

Likevel er hun tydelig på at mye baserer seg på selvrapportering, noe som ofte gjør at svarene på hvorfor kvinnene velger bort faget er lite konkrete.

- Det kan ofte komme svar som at «det var ikke helt for meg». Selv om svarene er lite konkrete må vi tolke det som at filosofien sliter med å få kvinner til å føle seg hjemme. Det er rett og slett vanskelig for en del kvinner å se for seg en fremtid som filosof, sier Wiese Tvedt.

Hun tror det handler litt om identitet, selv om hun presiserer at det kun er spekulasjoner.

Carson er enig i det Tvedt påpeker.

- Det er jo ikke sånn at den enkelte dropper filosofi fordi den har ført seg undertrykt. Likevel ser vi et mønster om at kvinnene faller fra og ikke føler seg hjemme, påpeker hun.

Wiese Tvedt tror heldigvis ikke at man trenger å kjenne årsakene for hvorfor kvinnene faller fra for å finne løsninger på problemet. Et tiltak hun tror mange opplever at virker er nettopp et kvinnenettverk. 

Mangler både kvinner og minoriteter

Men filosofimiljøene mangler ikke bare kvinner. Også minoritetsgrupper mangler.

- Det er ikke bare kvinner som ikke velger filosofi. Vi er ikke akkurat førstevalget til barn av innvandrerforeldre heller. Men kjønn er litt lavthengede frukt fordi det er så lett å kartlegge og lett og se, sier Wiese Tvedt. 

- Ja, filosofimiljøet er ganske kritthvitt. Når jeg sier at vi må rekruttere bredere så mener jeg mer enn bare kjønn, påpeker Carson.

Roland mener et viktig aspekt med mangfold handler om å vise mange ulike grupper i samfunnet at det er fult mulig å bli filosof.

- At filosofi er kjempegøy, interessant og at det er veldig relevant for særlig det samfunnet vi lever i, utdyper hun.

Valgte bevisst en kvinnelig seminarleder

Karoline Bargel Holthe er filosofistudent og nettopp ferdig med en bachelor i filosofi.

Holthe forteller at de i utgangspunktet ikke har følt på at det er en forskjell mellom dem og deres mannlige medstudenter.

- Jeg har aldri tenkt noe over det før jeg hørte at det fantes et kvinnenettverk og et feministisk forum. Men det har jo vært snakk om siden forrige semester at det har vært mer behov for fokus på skjevheter i hvem som går videre til en mastergrad.

Selv om det har vært mer menn enn kvinner på deres trinn opplever Holthe at de som er igjen veier opp for skjevheten.

- De som er igjen gjør nok ut av seg til at man ikke merker det så godt. Likevel kan det være strukturer i samfunnet som gjør at man ikke legger merke til at det er mest menn som tar plassen.

I løpet av bachelorgraden har Holthe blitt undervist av i alt to kvinner. Det er noe de innrømmer å ha reagert på.

- Da jeg valgte fordypningsemne, var det en medvirkende faktor at seminaret hadde en kvinnelig leder. Jeg tenkte at kom til å skape en god atmosfære for læring.

Behov for et trygt rom

- Håpet er jo at Kvinnenettverket kan gi et miljø og en tilhørighet som man kan utveksle erfaringer og presentere det man jobber med, sier Roland.

Hun tror det er behov for et «trygt rom» for både kvinnelige studenter og forskere.

- Det tror jeg også kan hjelpe mange til å både bli inspirert og motivert til å fortsette som filosof, sier hun.

Carson tror det handler om synliggjøring.

- Hvis man veldig ofte er eneste eller nesten eneste ikke-mannlige i et rom kan et kvinnenettverk veie litt opp for det, og synliggjøre andre kvinner som jobber med det samme som deg. At det faktisk er flere av oss.

For Holthe er det viktigst at kvinnenettverket blir et lavterskeltilbud for alle ulike kjønnsidentiteter og -uttrykk, samt menn fra instituttet som er interessert i inkludering.

- Jeg er opptatt av at det skal være lettere å være den eneste av sitt kjønn i et miljø. Da kan kanskje Kvinnenettverket være et fint sted å snakke om faglige ting, men også til å få nye venner.