- NTNU lager en «fast track» for spesielt utvalgte

- Det var aldri tenkt at kallelse skal brukes sånn

Universitetsavisa omtalte tidlig i uka bruken av kallelse for å tilsette to instituttledere ved Humanistisk fakultet i faste, vitenskapelige stillinger. Forskerforbundet mener NTNU har tilsidesatt kvalifikasjonsprinsippet, ved ikke å lyse de to stillingene ut offentlig.

Tilliten til fakultetsledelsen er tapt

I går gikk Kvinnenettverket ved Filosofi ut med hard kritikk av bruken av kallelse i tilfellet Heine Holmen, i dag leder for Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Bruken av kallelse i Holmens tilfelle blir sett i sammenheng med tidligere vitenskapelige ansettelser: I 2019 lyste NTNU ut ti stillinger i filosofi og ansatte ti menn. I 2021 ble Holmen ansatt som instituttleder over en intern kvinnelig søker med mer ledererfaring, skriver nettverket i sin ytring,

Deler ut faste stillinger til ledere

Solveig Bøe er professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Hun er også ny leder for Kvinnenettverket ved filosofi, og som sådan blant signatørene av ytringen. Hun er ombud for likestilling og mangfold ved instituttet.

- Børresens beslutning

Professor Bøe vektlegger at det er mot fakultetsledelsen oppmerksomheten må rettes i denne saken.

- Det er dekan Anne Kristine Børresen som står bak beslutningen om å bruke kallelse for å gi en mannlig instituttleder fast stilling som professor ved instituttet, sier hun.

Kritikken av bruken av kallelse for Heine Holmens del skjer i en situasjon hvor studenter og ansatte over år har ytret seg kritisk til kjønnsubalanse ved instituttet.

Les også: Studenter aksjonerte mot mannsdominans

- Dette bidrar ikke til å øke kvinneandelen ved instituttet, er Bøes kommentar til kallelsen av Holmen.

Hun peker dessuten på at minst tre av de fast vitenskapelig ansatte kvinnene ved instituttet, hun selv inkludert, har passert seksti.

- Dermed vil instituttet erfare naturlig avgang av kvinner. For min egen del er ikke det aktuelt på en del år ennå, men andre er nærmere aldersgrensen.

Dette vil ventelig bidra til å spisse kjønnsubalansen ytterligere.

- Dette er det dekanens oppgave å gjøre noe med. Da er kallelse av mannlige filosofer ikke svaret, slår Solveig Bøe fast

- Misbruk av ordningen

Førsteamanuensis Hege Dypedokk Johnsen er en av de tidligere lederne for Kvinnenettverket. På spørsmål om hva hun mener om kallelse som verktøy, svarer hun at det i allmennhet er et nyttig verktøy for likestilling.

- Dette har blitt brukt, meg bekjent for eksempel i en situasjon hvor et tosifret antall kvinner ble invitert til å søke, hvorav én til slutt ble ansatt etter en grundig vurdering av vitenskapelige og pedagogiske meritter, sier hun.

Når kallelse i dette tilfellet brukes til å gi en bestemt person fast, vitenskapelig ansettelse etter å ha vært ansatt i en instituttlederstilling, skaper det en uheldig presedens, mener Johnsen.

- Hvordan kommer det til å bli i framtida ved instituttlederansettelser – skal kandidatenes vitenskapelige kvalifikasjoner også tillegges stor vekt? Eller har NTNU-ledelsen her i praksis konstruert en egen «fast track» for faste vitenskapelige ansettelser, uten ordinær konkurranse? Attpåtil vitenskapelige stillinger med høyere lønn, all den stund instituttlederen tjener mer, og beholder lønna etter at man går over i vitenskapelig stilling.

På spørsmål om hun oppfatter bruken av kallelse som misbruk av ordningen i dette tilfellet, gir Hege Dypedokk Johnsen et klart og tydelig svar.

- Ja, det synes jeg man kan si.

 Anne Kristine Børresen begrunnet bruken av kallelse i denne artikkelen, mens Heine Holmen her viste til sin dekan og avsto fra å kommentere kritikken. UA forespurte begge onsdag ettermiddag om man ønsket tilsvar. Begge takket nei.