Akademia og den samiske elefanten i rommet

Det finnes ingen oversikt over hvor mange som jobber med samiske spørsmål i universitetssektoren utenfor formelle stillingsinstrukser. Men det jeg vet er at NTNU ikke har noen praksis for at teknisk-administrative ansatte skal få kunne bruke arbeidstid på mangfold, likestilling, urfolk eller nasjonale minoritetsspørsmål i avdeling for utdanning, og muligens også på mange andre fakutlet og institutter. Selv når ansatte representerer NTNU i samiske sammenhenger, skjer det ofte på fritiden. Dette er jeg vant til, for jeg har selv måttet ta permisjon uten lønn for å arrangere samisk nasjonaldag, samisk februarmåned og delta i møter med ansatte og ledelse, inkludert på NTNUs historiske første møtet med Sametinget 7. April i år.

Har vi råd til å hindre at viktig arbeid innenfor urfolk og nasjonale minoriteter kan bli utført av teknisk-administrativt ansatte på våre store universiteter? Har vi råd til å se ildsjeler miste motivasjon, lønnsutvikling og tillit på grunn av sitt engasjement? Skal vi lykkes med regjeringens plan for forsoning, må vi ta vare på alle de som brenner for å gjøre en forskjell – også på univsersitetene.

Den tunge forsoningsmaskinen

Forsoningsarbeidet i Norge er i gang – og på universitetene kan det sammenlignes med å sveive i gang en tung maskin av tannhjul og oljesmurt metall. Det er et historisk prosjekt, og det krever innsats fra hele samfunnet. Men vi må ha mer enn gode intensjoner. Vi trenger engasjement, tid og penger – og ikke minst institusjonell vilje. Her både kan og bør NTNU ha en aktiv rolle både nasjonalt, lokalt og ikke minst – i eget hus.

Ikke viktig nok for strategiene

Ved NTNU er det samiske fraværende i styringsdokumenter som strategiplanen, mangfoldsplanen, språkpolitikken og enhetenes og avdelingenes strategiske personalplaner. For mange oppleves dette som ignoranse, spesielt når det framstår uklart hvilken rolle NTNU har hatt gjennom fornorskingen av samene de siste 60-100 år. Men jeg vet det ikke nødvendigvis er et uttrykk for motvilje at det samiske blir usynlig – tvert imot vet vi at det finnes både vilje og initiativ blant enkelte på NTNU. Vi vet at det er flere enkeltpersoner som har og har hatt veldig gode bidrag inn mot det samiske, gode langsiktige forsoningspropsjekter er på gang som involverer det samiske på ulike måter. For eksempel har NTNU, sammen med SpareBank 1 Nordmøre, bidratt med én million kroner hver til et bokprosjekt om sør-samisk historie i samarbeid med Saemien Sijte. I tillegg er det nå under planlegging et utredningsutvalg som skal vurdere NTNUs forhold til det samiske. Prorektor Monica Rolfsen har tatt initiativ til dette og forpliktet seg til å følge det opp.

Den samiske elefanten i rommet

Men til tross for alt dette, forblir det samiske ofte elefanten i rommet, som et litt mystisk tema som ingen snakker om men som "henger i veggene" på universitetene. På NTNUs styremøte 18. juni 2025 ble ny strategi og mangfoldsrapport behandlet – uten at det samiske ble nevnt. Dette til tross for aktive initiativer som Samisk Interessegruppe (SIG), forskningsnettverket NTNU SAEPMI og en hel samisk februarmåned med kurs, konserter og foredrag. Det samiske er til stede, men blir ofte oversett.

For spesielt interesserte

For de fleste på NTNU er det samiske noe perifert – knyttet til enkelte forskningsmiljøer, lærerutdanningen eller SIG-NTNU. Men etter Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og Anne Borgs unnskyldning, har interessen økt. Vi som sitter i den “frivillige” samiske førstelinjen på NTNU, får stadig flere spørsmål, både fra interne og eksterne. Den gryende forsoningsprosessen i samfunnet skaper mye bevegelse, begeistring, og mange får også lyst til hive seg med på å bygge den nye framtiden.

Men ikke i arbeidstiden

Men er man så uheldig å være både administrativt ansatt og engasjert i spørsmål knyttet til urfolk eller nasjonale minoriteter, må man i tillegg til å kjempe, også være flink til stå med lua i hånden. Dersom man ber veldig pent og har en god porsjon tålmodighet, kan det være man får lov av en av lederne oppover i det administrative hierarkiet, til å delta på et møte som omhandler samene. Argumentasjonen går omtrent slik: enn så lenge ingen krever bruk av samisk språk og kompetanse i møte med NTNU, vil det heller ikke være behov for samisk kultur- eller språkkompetanse på førstelinja eller hos teknisk-administrativt ansatte. Altså både HR og ledelsen kan gjøre unntak, men med bare bittelitt vrangvilje vil det ikke være plass til noe mangfold, likestilling, nasjonale minoriteter eller urfolk i Avdeling for utdanning på NTNU.

Når urfolk blir et mangfoldstiltak

Det samiske havner ofte i en gråsone mellom gode intensjoner og manglende forankring. Et godt eksempel på det er når det samiske blir kategori innenfor mangold og likestilling på NTNU. Her må utvikling av det samiske konkurrere om ressurser med andre tiltak. Men samisk kultur, språk og historie er ikke bare et mangfoldsanliggende – det er også et urfolksspørsmål med egne rettigheter og behov. Likeverd er ikke det samme som likestilling og NTNU burde hatt en egen forvaltning av det samiske med egne planer og gode tiltak.

Mangfoldssamtalen

Dersom dette er systemisk – at NTNU er bare et symptom på et større mønster i samfunnet, er samisk frivilighet et norsk samfunnsproblem. Altså – det er ikke det samiske som er et samfunnsproblem, for noen ganger kan man lure på om noen tror det – det er det at man ikke får bruke arbeidstiden sin på et slikt engasjement er problemet. Det pålegges et rimelig klart moralsk ansvar for at universitetenes tar sitt ansvar for at det samiske blir ivaratatt, og da må de også finne en måte å gi rom for å gi teknisk-adminstrativt ansatte mulighet til å jobbe med mangfold, likestilling og i mitt tilfelle, det samiske.

Jeg foreslår derfor at alle teknisk-administrative ansatte på NTNU får en årlig “mangfoldssamtale” der de kan legge fram planer for å bruke arbeidstid på mangfold og/eller det samiske, og at avdelingen har et budsjett for akkurat dette.

Mangfoldsvyer og hodebry

Samene har status som urfolk – en gruppe som har blitt kolonisert, fratatt landområder og systematisk undertrykt. Dette har konkrete konsekvenser i Trondheim, Trøndelag og for samiske studenter og ansatte ved NTNU. Derfor velger jeg å bruke både fritid og inntekt på å gi stemmen min til og synliggjøre det samiske og skape trygge rom for samisk tilstedeværelse.

Men dagens personalpolitikk gjør det vanskelig å kombinere engasjement for mangfold, likestilling, eller det samiske med en administrativ stilling. Det innebærer gratisarbeid, tapt inntekt, lavere lønnsutvikling og slitasje i relasjonen til ledere. Og det er grenser for hvor mye man kan gjøre i tillegg til full jobb.

Likevel har jeg valgt å engasjere meg – fordi jeg tror på endring. Jeg tror vi kan bygge et mer inkluderende NTNU og at dette arbeidet også vil gagne andre grupper som trenger å bli hørt. Men da må vi begynne med å gi rom og tid til folk som faktisk kan gjøre jobben – blant de minst 2500 teknisk-administrative ansatte ved NTNU.