Få søkere til gullkantet stipend
Direktør Petter Næss (til høyre) i Fulbrights norgesavdeling syns det er underlig at så få søker den lukrative stipendordningen Fulbright Arctic Chair Award. Heller ikke ved NTNU er ordningen kjent.
Jostein Bakke (t.h.) har vært syv måneder ved University of Massachusetts (UMASS) finansiert gjennom stipendordningen Fulbright Arctic Chair Award. Direktør Petter Næss i Fulbrights norgesavdeling tviler på at ordningen blir like lukrativ når den fireårige pilotperioden er over.
Guri Gunnes Oppegård/På Høyden
NEW YORK: Fulbrights arktiske stipend gir forskere hele 100.000 kroner i måneden i støtte til forskningsopphold i USA. Likevel er det nesten ingen som søker. Norgesdirektør Petter Næss er forundret.
Førsteamanuensis Jostein Bakke og familien på fem er nå på vei hjem fra University of Massachusetts (UMASS) i Boston etter å ha tilbrakt nærmere syv måneder på forskningsopphold nord for New York City. Han fikk i år det lukrative stipendet Fulbright Arctic Chair Award.
- Flott stipend
Stipendordningen er et pilotprosjekt over fire år, finansiert med seks millioner kroner fra Utenriksdepartementet. Den amerikanske Fulbright-stiftelsen står for tildelingen.
– Det er et ganske så spesielt program og et veldig flott stipend. I tillegg til oppholdet, har stipendet gjort det mulig å hente over en post-doc og to stipendiater til laben ved UMASS. I tillegg har jeg arrangert seminarer og reist rundt og studert spesielle geologiske formasjoner i USA, sier Bakke.
Stipendet er på 100.000 kroner i måneden i inntil syv måneder, og er tilgjengelig for norske forskere som arbeider med problemstillinger relatert til arktiske strøk. Det ligger ingen andre føringer for stipendet enn at pengene skal brukes i forbindelse med et forskningsopphold i USA.
NTNU med - indirekte
Men tross gode vilkår er det nesten ingen som søker. Seniorrådgiver Thor Bjørn Arlov ved Prorektors stab for forskning er den som holder i saker vedrørende arktiske tema. I følge Arlov har NTNU indirekte del i ett av disse, nemlig ved at professor Mark Moline fra California Polytechnic State University er gjesteforsker på Svalbard, ved UNIS.
- Moline er nær samarbeidspartner med prof. Geir Johnsen på biologi hos oss, og de har felles prosjekter knyttet til bl a fjernmåling og sensorteknologi innen marinbiologi, opplyser Arlov.
I år valgte Fulbrightstiftelsen å utvide fristen fordi det bare var kommet inn tre søknader da tiden var ute.
– Det var tre gode søknader, men vi syntes at det burde vært flere når stipendet er så godt, sier Petter Næss, direktør i Fullbrights Norgesavdeling.
Poenget med stipendordningen er å utvikle et internasjonalt samarbeid innen arktisk polarforskning mellom USA og Norge, samt å stryke det akademiske miljøet rundt UNIS på Svalbard. En norsk forsker reiser til USA, samtidig som en amerikansk forsker gis mulighet til å ha et opphold ved en forskningsinstitusjon i Norge.
Bygger tett samarbeid
For Jostein Bakke har det vært viktig å skape grobunn for et nettverk av klimaforskere mens han har vært her i USA.
– Jeg ønsker å styrke det norsk-amerikanske samarbeidet, og forhåpentligvis skal det vedvare også etter at jeg nå reiser tilbake til Bergen, sier Bakke.
Den verdensledende klimaforskeren Ray Bradley har vært vert for Bakke under oppholdet på UMASS.
– Dette er virkelig en særdeles unik mulighet for å utveksle ideer og eksponere seg selv for nye tanker. Når man kan bruke noen måneder på å oppholde seg på hverandres institusjoner, gir det mye bedre muligheter for samhandling enn når man møtes på konferanser, poengterer Bradley. Han er såkalt distinguished professor ved UMASS og direktør ved Climate System Research Center.
Krever ministeren på banen
Tirsdag sist uke arrangerte Jostein Bakke to symposium i New York, ett på NASA GISS og ett på ærverdige Explorer Club. Blant foredragsholderne var kurator Ross MacPhee ved American Museum of Natural History og noen av verdens fremst klimaforskere.
Lars Kullerud, direktør ved University of the Arctic var blant innlederne, og han mener mye godt forskningssamarbeid aldri kommer i gang fordi myndighetene i landene ikke snakker sammen.
– Polarstrategiene er ikke godt koordinerte. Jeg skulle ønske at forskningsministrene i alle landene som grenser mot eller ligger i Arktis lagde en felles polarstrategi, sier Kollerud.
University of the Arctic er en sammenslutning av nesten 140 universitet og høgskoler som arbeider aktivt med arktiske problemstillinger.