Forskning vil bli den 5. frihet i EU

Den europeiske unions såkalte fire friheter – fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital, samt fri etableringsrett, utgjør en essensiell del av EUs indre marked. Reglene forbyr handlinger som hindrer handel over landegrensene, og man søker å legge forholdene til rette for størst mulig grad av friksjonsfri flyt.

Med 8. rammeprogram er målet å etablere en femte frihet i Europa innen 2020 – en kunnskapsfrihet med friere bevegelse av forskere, kunnskap og ideer over landegrensene. Nytt er også etablering av overnasjonale forskningsprogram.

Konturene av det nye 8RP ble skissert av Simen Ensby og Gudrun Langthaler under et seminar om EU-forskning for Dekanmøtet og Forskningsutvalget nylig.

Mål i seg selv

Forskning som en ny frihet er i pakt med den nye Lisboa-traktaten, hvor forskning ikke lenger bare oppfattes som et virkemiddel, men også skal være et mål i seg selv.

EU har i og med dette en forpliktelse til å sørge for at Det europeiske forskningsområdet – European Research Area (ERA) – blir virkelighet.

I denne strategien er målet om at minst tre prosent av EU-landenes BNP skal gå til forskning, integrert.

JPI er saken

Denne økte satsingen på ERA innebærer økt satsing på tiltak som berører landenes nasjonale forskningspolitikk, både innenfor rammeprogrammet og utenfor. Utenfor 8RP innebærer dette etablering av nye, overnasjonale fellesprogrammer, som skal gå under navnet Joint programming Initiatives (JPI).

Akronymet JPI er med andre ord noe norske forskere vil få langvarig og intim omgang med.

Joint programming, eller fellesprogram, er en ramme for et forskningsfinansierende samarbeid mellom flere land. Emnene er store samfunnsutfordringer innenfor klima, helse (pandemier), energi, og mat. Man skal utvikle langsiktige visjoner og en strategisk agenda for forskning som skal ligge til grunn for samarbeidet.

Norske prioriteringer

I et arbeidsdokument er følgende, mulige norske prioriteringer skissert:

• Økt vekt på globale og samfunnsmessige utfordringer, inkludert velfredsutfordringer

• Større vekt på grunnleggende forskning, inkludert infrastruktur

• Videreføring av innsatsen for konkurransekraft og innovasjon, inkludert marint/maritimt og åpen konkurransearena

• Videreføring av innsatsen for styrkede menneskelige ressurser

• Styrket internasjonalt samarbeid, blant annet med USA og BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina).

Bekymret for grunnforskning

I et innspill til 8RP skriver rektor Torbjørn Digernes blant annet:

”For at JPI skal lykkes er samarbeid mellom sektorer avgjørende der universiteter, institutter, næringsliv og offentlig sektor virker sammen.”

NTNU-rektoren uttrykker en viss bekymring for grunnforskningens skjebne i dette.

”Med et sterkt anvendt fokus innen JPI er det viktig at det finnes nasjonale forskningsmidler som støtter grunnforskning innenfor de aktuelle områdene, og vi har dessuten tidligere tatt til orde for at det knyttes grunnforskningsprosjekter til alle JPI”, skriver rektor.