Lettere å reise ut på «mikro-sabbat»

Hergum har derfor etablert en prøveordning hvor man åpner døren for to, tre eller fire måneders miniforskningsterminer

- Skriv ordet prøveordning i hermetegn, sier instituttleder Ragnar Hergum.

Ordningen med forskningsterminer så korte som to, tre eller fire måneder er ikke noen egen ordning ved Institutt for elektroteknikk og telekommunikasjon, den er ikke engang offisiell, i følge Hergum. Den eksisterer kun på dette instituttet. Fakultetet er klar over «prøveordningen», men har ingen policy på den. Noen fast vitenskapelig ansatte har allerede har fått innvilget slike kortvarige terminer.

Denne ordningen adresserer et såpass stort problem i forbindelse med utenlandsopphold at Hergum nødig vil slippe ideen uten videre.

LES OGSÅ: Stort sprik i opptjeningstid for forskningstermin ved fakultetene på NTNU

Med kona til Australia

Ragnar Hergum har selv benyttet seg av ordningen to ganger – en gang før han ble instituttleder, og en gang under lederperioden. Det hadde ikke vært mulig å være borte i et halvt eller et helt år, mener han.

Hergum tok med seg ektefellen til University of Wollongong, åtte mil sør for Sydney. Hun tok halvparten av oppholdet som ferie, halvparten som ulønnet permisjon.

- Det hadde vært uaktuelt for henne å reise bort et halvt år, sier Hergum.

Ideen om kortere, men hyppigere forskningsterminer ble klekket ut etter at en av instituttets professorer slo sommerferien sammen med et lønnet, lengre fravær fra arbeidsplassen ved NTNU. Til sammen ble det tre-fire måneder som professoren benyttet til å forske sammen med kolleger ved Bell Labs i New Jersey i USA.

Lettere for familien

Forskere opplever at det kan være problematisk med å kombinere lange perioder utenlands og familielivet. Mange ønsker å ta med ektefellen, og kanskje til og med barna. Ektefellen har ofte ulønnet permisjon, og familiene må klare seg på en inntekt. Kanskje må huset leies ut for at familieøkonomien skal tåle byrden.

Instituttet har tradisjonelt hatt problemer med at en del forskere ikke ser seg i stand til å benytte forskningsterminen. Hergum antar at familieforpliktelser hindrer noen å fordype seg vitenskapelig, og bidra til universitetets mål om internasjonalisering.

Forskere på instituttet har erfart at disse hindrene lettere lar seg overstige ved kortere permisjoner. Ektefellen får lettere permisjon fra egen jobb, og familieøkonomien tåler bedre et kortere fravær av to inntekter.

Kan bli for kort tid

En nedside kan være at to-tre måneder er for kort tid til å fordype seg i faglige problemstillinger. Likeledes kan utenlandsopphold bli for flyktig til å knytte nye kontakter og danne nye nettverk. Den faglige fordelen er at kortere, men hyppigere terminer kan være bra for opprettholdelsen av de samme kontaktene og nettverkene. Uansett vil en lavere økonomisk og sosial terskel for forskningstermin og utenlandsopphold være til det bedre for NTNUs mål om internasjonalisering, mener instituttlederen.

Undervisnings- og veiledningsansvaret ved så korte forskningsfravær lar seg som regel løse gjennom omfordeling av oppgavene, internt ved instituttet.

Det administrative arbeidet i forbindelse med et forskningsopphold i et annet land er imidlertid det samme, enten oppholdet varer i tre eller tolv måneder. Hergum gikk nylig gjennom alle søknadene, skjemaene og epostene i forbindelse med hans siste mikrosabbat:

- Noen ganger kan man stille spørsmål ved om det er verd arbeidet.

Greit for fakultetet

Foreløpig er Hergum og instituttet fortsatt i tenkeboksen, men han utelukker ikke at ideen om mikro-sabbat kan bli løftet opp til fakultetsmøtet. Det er fakultetet som innvilger forskningsterminer. IME-ledelsen har ikke hatt noe å innvende mot mikrosabbater.

Dette er en prøveordning lokalt på institutt for elektronikk og telekommunikasjon, og ikke et fakultetsinitiativ, understreker dekan Geir Øien.

- Så lenge instituttleder vurderer at de ressursmessige og økonomiske forutsetningene er til stede, og ordningen tjener instituttets og fakultetets strategi, ser jeg ikke noe i veien for det.

Utenlandske fagfeller engasjert av Norges forskningsråd framhevet nylig i en fagevaluering mikrosabbaten som et interessant tiltak som er verdt å utforske nærmere.

LES OGSÅ: Kybernetikk på IKT-toppen