Topptunge danske universiteter skal skjære bort administrasjon for 375 millioner de neste tre årene. Debatten går om hvordan sparigne skal skje - ved at ansatte sparkes, eller om toppledere bør gå ned i lønn.
Dansk kuttisme: Bak disse erverdige veggene på City Campus ved Københavns Universitet lager ledelsen innsparingsplaner på ytterligere 120 millioner.Tor H. Monsen
Københavns Universitet (KU) har i dag 4000 teknisk-administrative ansatte av 8600 totalt. Det er etter at ledelsen har spart inn 120 millioner på ulike rasjonaliseringer de siste tre årene. Men nNå velter en ny og enda tyngre rasjonaliseringsbølge over KU.
Frykter for jobbene sine
- Medlemmene mine kan ikke se hvor det kan kuttes ytterligere. Det har i de seneste år allerede vært gjennomført en effektivisering av det administrative området og nå kan ikke mine kolleger se hvor der kan effektiviseres ytterligere Mine kolleger er derfor redde for jobbene sine, sier tillitsvalgt for administrativt ansatte ved KU, Ingrid Kryhlmand til Universitetsavisa.
I likhet med NTNU har KU innført en modell med ansatt rektor som både faglig og administrativ leder. Ralf Hemmingsen hver en årslønn nær to millioner danske kroner og tjener med det mer enn den danske statsministeren. Fire av åtte dekaner har en brutto årsgasje på over 1,3 millioner, mer enn hva vitenskapsministeren har i årslønn.
Solidarisk lønnskutt
I en tid med oppsigelser og innsparinger spør ansatte seg med hvilken moralsk tyngde ledelsen kan be universitetsbefolkningen om måtehold og forståelse for spareplaner, ifølge Ingrid Kryhlmand. Lederlønningene sender feil signal. På den andre siden:
- Det ville vært en flott gest overfor universitetsbefolkningen om ledelsen frivillig gikk ned i lønn i disse prøvende tider for Københavns Universitet.
Ledelsen tilbakeviser
Prorektor Thomas Bjørnholm avviser at KU er tyngre administrativt utstyrt enn andre danske universiteter. Han mener enkelte oppslag ikke har vært flinke nok til å skille mellom støttefunksjoner og ren administrasjon.
- Mellom 15 og 16 prosent av totalbudsjettet ved KU går til administrasjon. Det synes jeg ikke er voldsomt mye, og antakelig heller ikke høyere enn ved andre akademiske institusjoner. Vi må selvsagt gjøre det bedre, det skal vi da også med de innsparingene vi er pålagt de neste to årene.
- Synes du det er et problem å be de ansatte være med på innstrammingene med tanke på lederlønnsnivået ved Københavns universitet?
- Spørsmålet gir ikke mening. Nedsparinger og lederlønninger er to relasjonsløse forhold. Jeg kan ikke diskutere personlige lønnsforhold. Det er en sak for ledelsen. Det jeg kan si er at selv om jeg går ned i lønn, vil det likevel ikke redde arbeidsplasser. Hvis ledere som jeg må ned i lønn, finner man seg en annen jobb. Lederjobbene blir ikke så attraktive. Noen av de dyktige lederne vi har, betaler vi også for deres evne til å skaffe så mange eksterne prosjektmidler som mulig. Det er til gode for mange ansatte. Jeg synes ikke det er noe årsaksforhold mellom lederlønninger og økonomiske tilpasninger i organisasjonen.
-Det finnes et potensial
En rykende fersk rapport ble lagt fram på en konferanse i regi av Dansk Magisterforening i København på fredag. To professorer har studert danske universiteters regnskaper i perioden 2005-2009. Den danske regjering har økt overføringene til sektoren med 35 prosent i perioden 2003-2009. Pengene har imidlertid i overveiende grad gått til oppbygging av sentralforvaltning på universitetene og til lederlønninger, og ikke til primæroppgavene, konkluderer forskerne, ifølge den danske Universitetesavisen. Regjeringen har selv delvis skyld i dette, mener forskerne, med sine krav om corporate mangement ved universitetene.
Den danske regjeringen lover universitetene avbyråkratisering og autonomi i bytte mot selvstendig ansvar for virksomhet og økonomi. Men på et område detaljregulerer den konservative samlingsregjeringen: En anselig del av kuttene må gjøres i universitetenes administrasjon: 125 millioner danske kroner i kutt i 2012, det dobbelte det neste året. Universitetene vil gjøre sitt ytterste for å skjerme forskningen og bevare undervisningskvaliteten.
For KUs del betyr dette at driftsutgifter tilsvarende 40 millioner danske kroner skal bort i 2012, og 80 millioner innen utgangen av 2013.
Den danske regjeringen legger ikke to fingre i kors når det gjelder rasjonalisering og effektivisering av offentlig sektor, også på universitetene.
- La oss holde fast ved at det finnes et potensial. Det er mange arbeidsmetoder og prosesser som vi skal rydde opp i. Det gjelder også i vitenskapsministeriet, som vil gå fremst i dette arbeidet. Nå skal vi ha en detaljert diskusjon med universitetene om hvordan besparelsene skal settes i verk, sa vitenskapsminister Charotte Sahl-Madsen i en debatt om nedskjæringer, ifølge Universitetsavisen.
- Mine kolleger opplever det som en form for hets fra regjeringens side, at en faggruppe blir gjort til syndebukk og målskive for offentlige nedskjæringer. Det er ikke universitetene som har funnet på regelverket som skaper byråkratiet, sier Ingrid Kryhlmand.
En del av bakgrunnen er flere negative oppslag i media om et universitetsbyråkrati som eter seg innover i kjernevirksomheten.
Kryhlmand viser til en norsk vitenskapelig artikkel som gav støtet til presseoppslagene.
Byråkratiet vokser over hodet på de vitenskapelig ansatte. Det viste i alle fall artikkelen forfattet av professor Bjørn Jamtveit ved Universitetet i Oslo (PNAS, 2009). Administrasjonen vokser med en faktor på 1,3 i forhold til vitenskapelig personell. Innen den vitenskapelige staben har tidoblet seg, har administrasjonen tyvedoblet seg. Jamtveit brukte data fra 49 skandinaviske forskningsinstitusjoner for å komme til denne konklusjonen.
Verst av alle i Norden var KU. Over halvparten av alle ansatte drev ikke forskning eller undervisning på tidspunktet da dataene ble innsamlet, tett fulgt av Danmarks teknisk universitet og Aarhus universitet med 48 prosent teknisk-administrative.
Fusjoner uten stordriftsfordeler
Dasnske universiteter har vært gjennom en omfattende fusjonsprosess. Fra 1. januar 2007 ble tolv universiteter til åtte, og 13 statlige forskningsinstitutter ble lagt under de nye åtte superuniversitetene. KU ble i 2007 supplert av Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole og Danmarks Farmaceutiske Universitet, som er blitt opprettet som nye fakulteter.
Undersøkelsen i danske presse som viste til en dramatisk økning i administrasjonsutgifter hadde skilt ut effekten av at nye enheter kom til.
Stor kartlegging av teknisk-administrative Nå gjennomfører ledelsen ved KU den største gjennomlysingen av virksomhetens støttefunksjoner noensinne. Alle teknisk-administrative stillinger skal analyseres for å se i hvilken grad hver mann og hver kvinne faktisk har arbeidsoppgaver som understøtter primærvirksomhet som forsking og undervisning. De 4000 teknisk-administrative skal deles inn i to grupper - De som jobber med direkte støttefunksjoner, og dem som utgjør selve administrasjonen.
En effektiviseringsplan er ventet i slutten av året. Tiltak skal iverksettes umiddelbart.
Flere ledere, høyere lønninger
Flere ledere med høyere lønnskrav enn tidligere. Innføring av såkalt profesjonell ledelse i 2003 har medført en ny lønnspolitikk hvor universitetene sammenlikner seg med næringslivet, selv om de fleste lederne rekrutteres fra egne rekker, framhever Kryhlmand. Ansatte melder tilbake om at de har vanskelig for å forholde seg til de tøffe kuttkravene de neste årene uten å se de i sammenheng med veksten i lederstillinger og -lønninger.
- Særlig all den tid mine medlemmer stadig oftere blir tilbudt det absolutt minimum i lønnsforhandlinger, fordi KU ikke har råd, samtidig som universitetet har råd til å gi rektor to millioner i året, sier den lokale fagforeningsrepresentanten.
