Mer åpenhet om forskningsdata

Forskningsrådet vil at all helt eller delvis offentlig finansiert forskning skal gjøre dataene sine tilgjenglig, senest når resultatene publiseres.

Rådet, som forvalter de offentlige forskningsmidlene, har for første gang vedtatt retningslinjer for tilgjengeliggjøring av forskningsdata og beskjeden er klar:

Mer tilgjengelighet, tidligere tilgjengelighet og større gjenbruksmuligheter.

I de nye retningslinjene står det blant annet at:

• Forskningsdata bør gjøres tilgjengelig for alle relevante brukere og til lavest mulig kostnad – fortrinnsvis uten kostnad.
• Dataene som legges til grunn for publisert arbeid bør aldri gjøres tilgjengelig senere enn artikkelens publiseringstidspunkt.
• Annen data, som kan være av interesse for annen forskning, bør publiseres senest tre år etter et fullført prosjekt.

Foreløpig ikke et krav

- Dette er et viktig skritt i retning av et forskningssystem som utnytter de store mengdene data som samles inn i forskningen mer effektivt, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén på Forskningsrådets nettsider.

Ordvalget «skritt i riktig retning» er neppe tilfeldig. For selv om Forskningsrådet tar til ordet for mer åpenhet om forskningsdata, er retningslinjene foreløpig kun en abefaling, og ikke et krav.

Samtidig skriver Forskningsrådet at virkemidlene man bruker for å sikre at prinsippene i retningslinjene følges, kan endre seg i fremtiden. Et virkemiddel som skisseres, er å innføre krav om datahåndteringsplaner i nye prosjekter.

Kjenner ikke konsekvensene

At retningslinjene ikke er formulert som et krav handler blant annet om at man per av i dag ikke har oversikt over de praktiske og økonomiske konsekvensene et krav ville fått, ifølge seniorrådgiver Rune Rambæk Schjølberg.

- Det er vanskelig å innføre et krav som er praktisk umulig å følge opp og kontrollere. Samtidig har vi heller ingen oversikt over de praktiske og økonomiske konsekvensene et generelt og universelt krav ville innebære. Derfor sender vi ut noen klare signaler om hvilken retning vi ønsker å bevege oss . På et senere tidspunkt vil vi være i stand til å vurdere konsekvensene bedre, og kan eventuelt endre på retningslinjene, sier han.

Verner om persondata

- Dere skriver at dataene skal gjøre tilgjengelig for relevante brukere, hvem er det?

- Utgangspunktet er jo at forskningen skal bli tilgjengelig for de aktuelle forskningsmiljøene, uten at det begrenser tilgangen til dem. Alle tenkelige brukere er relevante brukere, selvfølgelig med de begrensningene som finnes med tanke på sensitiv informasjon, sier Schjølberg.

For selv om målet er mest mulig åpenhet, skisserer Forskningsrådet en rekke unntak som skal verne om sensitiv informasjon.

Datasett som «kan true enkeltmenneskers eller nasjonal sikkerhet, er i strid med gjeldende regelverk for personvern, eller strider mot andre juridiske bestemmelser» skal ikke gjøres åpent tilgjengelige.

Open science

Før sommeren kom Forskningsrådet med lignende anbefalinger for publisering av forskningsresultater. De to intiativene fletter seg inn i en større diskusjon om åpenhet i forskningen.

- Ordene open data brukes ikke i retningslinjene, men er det i realiteten det dere peker mot?

- Ja, dette handler om open data, åpen tilgang på forskningsdata. På samme måte som vi før sommeren pekte mot open access og mer overordnet open science: åpen tilgang på forskning, sier Schjølberg.

Ikke helt gratis

«Åpenhet og kunnskapsdeling står i sentrum for forskningen. Den raske teknologiske utviklingen fører til endringer i hvordan forskning utføres og resultatene deles. Forskningen blir i større grad drevet framover ut fra tilgangen til nye og store datamengder. Resultatene av offentlig finansiert forskning er et fellesgode som har verdi både for vitenskapen og samfunnet», skriver Forskningsrådet i sine nye retningslinjer.

Men selv målet er tilgjengelighet til lavest mulig kostnad, vil det nok koste litt.

- Vi sier at brukere må forvente å dekke faktiske kostnader knyttet til tilgang til data, men vi sliter litt med hvordan vi skal definere det. I noen sammenhenger vil det være kostnader forbundet med å hente ut data fra det som kan være enorme datasett. I tillegg vil det være kostnader med å drive en infrastruktur som kan hente ut informasjon. Da er et naturlig at brukerne av data skal være med på finansieringen, men målet er tilgjengelighet med lavest mulig kostnad, sier Schjølberg.