"Reflexions" over fortid og framtid
Med monumentet ”Reflexions” forenes vitenskap og kunst i en høyere eksistens. – Vitenskapsselskapet ønsket et verk som sier noe både om fortida og framtida, forklarer Mats Olofgörs og Torbjörn Johansson. Det greide de to kunstnerne, ved hjelp av DKNVS’ 7. medlem, Johan Daniel Berlin.
(Forsidefoto: Bruce Sampson/NTNU)
Et reflekterende monument, og et monument hvor man kan sitte og reflektere. Man sitter benket rundt jordkloden, og benken man sitter på er formet etter Meandermønsteret. Kloden påkaller omsorg og minner en om framtida, mens Meanderformen er et klassisistisk mønster som både peker bakover mot Romertida, samtidig som det peker mot Opplysningstida, som opphøyde sitt idealiserte bilde av Antikken.
- DKNVS har vært en interessann oppdragsgiver, ved at det definitivt har en historie å fortelle. Historien skal inkorporeres i monumentet, det skal ikke bare fylle et fysisk rom, forteller Olofgörs.
I skrivende stund er han på reise i det norske fjellandskapet, som en velfortjent norsk vinterferie, mens Johansson har reist til London. De siste ukene fram mot Kongens avduking var preget av beinhard jobbing med å reise monumentet, under til dels iskalde forhold. Under arbeidet med å få overbygningen på plass krøp gradestokken under minus 20.
Monumentets forankring i fortid og framtid fikk kunstnerne sikret ved hjelp av Johan Berlin. Berlin målte nemlig daglig temperaturen i Trondheim i perioden 1762-71.
- Lysfargen i Reflexions hver natt er bestemt av den foregående dagens temperatur sammenliknet med gjennomsnittet av Berlins målinger ved samme dato, forteller Olofgörs.
Om temperaturen ved dags dato anno 2010 er mer enn 7 grader kaldere enn ved samme tidspunkt da Berlin gjorde sine målinger, farges monumentet fiolett. Er temperaturen 4-7 grader kaldere, er fargen blå, mot grønn om det er 1-4 grader kaldere. Om forskjellen er fra -1 til +1, er monumentet hvitt.
Om dagens dato i 2010 er opp til 4 grader varmere, blir nattefargen på Reflexions gul, deretter oransje ved 4-7 grader varmere, og rødt om det er mer enn 7 grader varmere i år enn for omkring 245 år siden.
Dermed får nattevandrere forbi parken hvor monumentet står, en løpende påminnelse om fortida, ved gjennomsnittstemperaturen en dag for 6-7 generasjoner siden.
Ved å inkorporere en av DKNVS’ tidligste medlemmers vitenskapelige målinger i monumentet, samtidig som man inviterer til refleksjon og ettertanke, har de to kunstnerne ønsket å skape et rom som stiller spørsmål ved om vi faktisk ser det vi tror vi ser.
- Monumentet er både et lysthus og en klimasensor, og det er et sted som forhåpentligvis inviterer til kritisk refleksjon, sier Mats Olofgörs.
