Sikter mot stjernene

- Her sov fru Hansteen med sine to døtre. De hadde sin plass. Men det er et flott rom.

Jan Ommundsen viser vei gjennom Observatoriets annen etasje, til det luftige, vakre hjørnerommet helt innerst, hvor Observatoriets første astronoms kone og to døtre sov. Det var en forutsetning at professor Christopher Hansteen flyttet inn her. Professor Hansteen ble dermed den som betjente Norges første, og eneste, observatorium av planeter og verdensrom. Som fyrvoktere i gamle dager bodde og levde i fyrtårnet, levde også den som, om ikke voktet så i det minste betraktet, stjernene innimellom kikkerter og linser og speil.

Stjerner, jordmagnetisme - og kvinnesak

Den 18. november i år gjenåpner Observatoriet dørene for publikum, etter omfattende restaurering. Da fyller Universitetet i Oslo 200 år. De som fra da av besøker den vakre bygningen ved Solli plass, blir straks innenfor inngangspartiet presentert for to løyper, en stjerneløype inn til venstre og opp, og en jordløype inn til høyre og rett fram. For astronomien var ikke alene om å bli dyrket innenfor disse veggene – også geologi og andre klassiske naturvitenskaper holdt hus her. I Stjerneløypa, eller planetløypa, får man en innføring i studiet av himmellegemene, mens jordløypa gir innføring i magnetisme, elektrisitet og mer til.

Og i etasjen over vokste en av de som beredte veien for moderne samfunnsvitenskap opp – bokstavelig talt. Aasta Hansteen var nemlig den ene av de to døtrene. Hun utdannet seg som maler, ble siden forfatter – på nynorsk – og kvinnesakskvinne. Aasta Hansteen sto etter sigende modell for Lona Hessel i Henrik Ibsens Samfundets støtter, samt for Gunnar Heibergs Tante Ulrikke.

Også vi søker stjernene

I grunnsteinen fra 1833 er det nedlagt en sølvplate hvor det er gravert inn et latinsk ordspråk: Et nos petimus astra – Også vi søker stjernene.

Fredag 2. september 2011 er det 200 år siden den danske kong Frederik VI besluttet at Norge skulle få eget universitet. Det var da på høy tid: Allerede i 1661 ble kravet om norsk universitet fremsatt for første gang. Da det 150 år senere ble en realitet, hadde mange nordmenn kjempet for saken. I 1812 ble det avgjort at det nye universitetet skulle ligge i Christiania. Året etter startet undervisningen opp, i leide lokaler ved Christiania Torv.

Men først i 1833 fikk det spede universitetet en egen bygning – Observatoriebygningen. I 1852 flytter universitetet inn i nybygg ved Karl Johans gate. Først i 1936 står der første bygningene i det som blir UiOs hovedcampus, på Blindern, ferdig.

På landet

I dag ligger Observatoriet på et lite høydedrag midt i travle Oslo sentrum. Den gangen da det ble bygget, lå det på landet, og åkrer var hva Hansteens observerte fra vinduene sine. I moderne tid har forfallet rådet. At UiO nå har investert 20 millioner kroner i oppussing av bygningen, er naturlig for et universitet som søker sine røtter.

I europeisk, og også skandinavisk, sammenheng er 200 år ingen imponerende alder for et universitet. Observatoriet ble bygget få år før nasjonens løsrivelse fra Danmark, mens selve universitetet ble til i tiårene som fulgte. Men det var her, i den nokså unselige bygningen, det hele begynte.

Vil ha flere til realfagene

Ommundsen selv er matematiker. Hvorfor vier han et år av sitt yrkesaktive liv til å restaurere denne bygningen?

- Det er å etablere noe som kan styrke realfagene. Bre 15 prosent av studentmasssen i Norge studerer realfag. Det er den laveste andelen i hele OECD-området. Bare du krysser grensen til Sverige stiger prosentsatsen til 22-23. Dette ønsker jeg å gjøre noe med, sier Omundsen.

- Vi skal ha noe å leve av, og da kan ikke alle studere mediefag og slikt.