Sosiologi i støtet
Sosiologiforskningen ved NTNU er i støtet. Det publiseres mer enn noen gang, og full uttelling på siste søknadsrunde har ført tre store prosjekter til startgropen.
- Jeg synes vi er bra i slaget. De tre-fire siste årene har vi sett en jevn og fin utvikling, og det ser lovende ut fremover også, sier instituttleder Arild Blekesaune.
Fjorårets fagevaluering av sosiologisk forskning i Norge har bidratt til ny trøkk fremover. I fjor ble i alt 13 fagmiljø ved de større universitetene og instituttsektoren evaluert av Forskningsrådet. Miljøene ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU kom veldig bra ut, i følge Blekesaune.
Sammenlignet med de andre universitetene hadde NTNUs sosiologer både større antall internasjonale artikler, og noe høyere andel nivå 2-publisering.
Full uttelling
En av de generelle konklusjonene i evalueringen var at norsk sosiologiforskning burde legge større vekt på metodeutvikling, utvikling av sosiologisk teori og forskningsmetode. Dermed ble det utlyst 16 millioner kroner til seks strategiske prosjekter rettet inn mot disse feltene. Hver institusjon kunne sende maksimalt tre søknader. Institutt for sosiologi og statsvitenskap fikk tilslag på to av sine søknader, og har dermed prosjekter som er sikret finansiering for de neste 2,5-3 årene.
Professor Elin Kvande skal lede det internasjonale prosjektet «New Theoretical Perspectives on the Nordic Model of Work-Family Reconciliations”, som hadde oppstart 1. september. Professor Håkon Leiulfsrud er prosjektleder for “Sociological theory and practice revisited”, som settes i gang over nyttår.
I tillegg til er instituttet involvert i et tredje prosjekt som ledes av Universitetet i Oslo, som går på å identifisere tiltak for utvikling av PhD-utdanningen.
- Vi kom godt ut av alt dette synes vi. Både fagevalueringen og den påfølgende søknadsrunden. Også miljømessig har dette styrket oss, mener Blekesaune.
Sikter mot poengmålet
Institutt for sosiologi og statsvitenskap er ett av NTNUs største. De tilbyr grad fra bachelornivå, og har store undervisningsforpliktelser. Sett i forhold til andre, sammenliknbare miljøer, mener instituttlederen de holder bra fart på den vitenskapelige produksjonen. Det er viktig i en tid der publikasjonspoeng og tellekantsystem inngår i det daglige jobbspråket.
Blekesaune mener det er et realistisk mål at de skal ligge på 2,5 publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt – som er universitetets overordnede mål.
- I snitt ligger vi godt over to poeng per faglig ansatt. På nivå 2, hvor målet er 0,75 poeng, ligger vi over 1 poeng per faglig hode.
Totalt har vi gått veldig frem. I fjor lå vi på all time high, i år ser det ut til å bli enda bedre, sier Arild Blekesaune, som mener de har lagt godt til rette for å få denne utviklingen.
Legge til rette for forskning
Foruten at alle får noen tusen kroner per publikasjonspoeng, har de avsatt en drøy million årlig til en intern forskningspott. Denne fordeles mot forskere som vil bygge seg opp på et område som også er ønsket fra instituttets side. I tillegg settes det av midler til datakjøp, oversettelsesarbeid, språkvask eller andre tjenester.
- Vi ønsker å lette forholdene for forskning, slår Blekesaune fast.
Instituttet skiller seg ut fra andre med høy score på allmenformidling. Dette omfatter intervjuer, kronikker, oppslag i media. Flere faglig ansatte har en høy medieprofil og er flittig brukt av mediene som eksperter på sine fagfelt.
Foran generasjonsskifte
Etter evalueringen har instituttet lyst ut to stillinger i generell sosiologi, samt to stillinger i metode. I følge Blekesaune legger de veldig vekt på at nytilsatte skal ha nettverk og tilknytning til eksisterende forskningsgrupper.
Det er også et generasjonsskifte på gang ved instituttet.
- For ett års tid siden fant vi ut at i løpet av de neste 10 årene vil nesten 80 prosent av den faste sosiologistaben bli pensjonister, selv om alle jobber til de er 70 år. Dette er ikke stedet for Avtalefestet pensjon, smiler instituttlederen.
Trenger vikarer
De nye store forskningsprosjektene som nå er i startfasen, legger beslag på betydelige undervisningsressurser. Frikjøp gjør at instituttet må ut på vikarmarkedet.
- På den ene siden vil prosjektene sikre oss vitenskapelig produksjon og publikasjonspoeng. På den andre siden må vi ut og finne gode erstattere på undervisningssiden, men vi ser at det kan være smart i forhold til nødvendig rekruttering, sier Arild Blekesaune.
