Gjesteskribenten

«3. januar 2022» - en stumfilm i 8 scener

Mandag var mange tilbake på jobb etter jule- og nyttårsfeiring. Gjesteskribent Nora B. Kulset skildrer denne oppstarten i form av en stumfilm.

Nora B. Kulset skildrer første dag på jobb ved hjelp av filmatiske og musikalske virkemidler.
Nora B. Kulset skildrer første dag på jobb ved hjelp av filmatiske og musikalske virkemidler.
Publisert

(Skal som enhver stumfilm nytes sammen med musikken: https://open.spotify.com/playlist/1ekxFuSAss5SQI8WOc20VW?si=fa7qV0pPRr-TaJloJg0_rA)

Scene 1:

Det er tidlig en tidlig januarmorgen. Hovedpersonen vår er instituttleder ved NTNU og er et utpreget vår, sommer og tidlig høst-menneske som trenger hjelp til å komme seg gjennom mørke vintermorgener.

For melankolske morgener: Nordaførr vårvise / Halvdan Sivertsen (versjon Jan Eggum)

For morgener med høy spirit: Nordaførr / RSP & Thomax. Det gjespes og det drikkes kaffe. Hovedpersonen vår virker fornøyd.

Fakta

Nora B. Kulset

Nora B. Kulset

Nora er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: Doktorgrad i musikkvitenskap.

Nåværende jobb: Instituttleder, Institutt for musikk, NTNU.

Tidligere roller i UH-sektoren: Timelærer i musikkfag ved mange UH-læresteder siden 1997.

Faglige interesser: Betydningen musikk har i menneskets liv, både som kunstform og som hverdagslig samværsform.

Er opptatt av: Forskningsformidling.

Scene 2:

Hovedpersonen vår gjør seg klar til å starte arbeidsdagen og skrur på PC-en.

Opa Cupa / Slavic Soul Party!

(evt Carl Davis’ tema fra TV-serien «Pride and Prejudice»)

Hun er ved friskt mot, i godt humør og ser fram til å ta fatt på dagens dont med gode kollegaer. Aner kort sagt fred og ingen fare og synger og nynner med.

Scene 3:

Welcome to the Jungle / Guns’n’Roses

(Arbeidsdagen.)

Scene 4:

Klokka er 16:00 og arbeidsdagen avsluttes.

På avstand / Ingebjørg Bratland (Julie Gold)

Vår hovedperson tøyer ut litt på hjemmekontoret før hun kler på seg og går en tur ut i hvit snø og ser utover fjorden. Hun tenker gjennom dagen og legger blant annet de rette tingene i «det kan jeg ikke gjøre noe med nå»-skuffen.

Scene 5:

De profundis / Ruth Wilhelmine Meyer (vokal) og Nils Henrik Asheim (orgel)

Vel innenfor døra hjemme, kommer det en alvorlig e-post fra sentral beredskapsledelse om å foreta en grundig risikovurdering av all virksomhet ved instituttet i et verstefallsscenario i forhold til den pågående pandemien. Vår hovedperson sukker tungt, setter umiddelbart opp et møte med egen beredskapsledelse om saken og dumper deretter rett ned på nærmeste stol. Skal det aldri ta slutt.

(Her følger det med lytteguide, det er jo tross alt en moderne stumfilm dette. Lytt til hele kuttet, 7:30 minutt, og gjerne med hodetelefoner. Her får du hele følelsesregisteret til pandemien. Truende, ukjent, mørkt, skremmende, etter hvert åpnes det mer opp og rommer fortvilelse, trøst, håp, lys og løsning. Forfatterens første gåsehud kommer alltid på et spesifikt sted. Og de som ble fascinert av Bjørn Tomrens strupesang har noe å glede seg til her.)

Scene 6:

Laudate Dominum / Mozart – Renée Fleming

Vel vel, hverdagen must go on, og vår hovedperson trekker pusten dypt tre ganger og setter deretter i gang med å lage middag på dette årets første hverdag mens hun sier til seg selv at dette også denne gangen kommer til å gå bra, og hun putter risikovurderingen enn så lenge i skuffen for «dette kan jeg ikke gjøre noe med nå».

Scene 7 :

Down with the Sickness / Disturbed

Så tikker det inn melding fra voksen datter som reiste hjem fra juleferie dagen i forveien. Hun har akkurat testet positivt for covid-19. Kode rød alarm.

(Det første minuttet er alt vi rekker, hovedpersonen vår må levere nyspyttet spyttprøve på Leuthenhaven asap.)

Scene 8:

I karantene.

Stars / Eriks Esenvalds

Ute på balkongen i vinterjakke og et glass svensk Blossa-gløgg (hovedpersonen vår sender en takk til Annlaug). Snøfnuggene danser sakte og beroligende ned fra den svarte kveldshimmelen. Fra balkongene i nabolaget henger det glitrende lysdekorasjoner. Hovedpersonen vår ser naboer som stuller med sitt og som hvert på sitt vis har taklet snart to år med pandemi, smittevernregler, karantener, sykdom, tap, skuffelser, hjemmekontor og annerledeshverdag, hver på sin måte og ut fra hver sin virkelighet med sine unike utfordringer. Vi er her.

Skål, 2022.

PS: …og siden jeg svært ofte hører på mine kollegaers musikk som lydspor til mitt livs film, men vil unngå å inkludere noen og ekskludere andre, er ingen av dem med i soundstracket i denne produksjonen.

Red.anm: Dette innlegget ble skrevet mandag kveld. Kulset ønsker at det opplyses om at hun tirsdag testet positivt for covid-19.