Opptak
Nye regler klare: størst konsekvens for studenter om tre år
I 2028 er det slutt på de fleste tilleggspoengene til høyere utdanning. I tillegg introduseres nye opptaksprøver universitetene kan ta i bruk.
Minister for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland sier tillieggspoeng, spesielt for alder, var for utslagsgivende.
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Kunnskapsdepartementet har nå vedtatt nye opptaksregler, det skriver departementet i en pressemelding.
Som de tidligere har varslet, blir det færre tilleggspoeng og aldersgrensen for førstegangsvitnemål økes til 23 år. Det blir fortsatt mulig å forbedre karakterer fra videregående. Tidligere hadde denne muligheten blitt foreslått fjernet, men det var ventet at det ville bestå.
De viktigste endringene gjelder først fra studieåret 2028–29. Det betyr at elevene som startet på videregående i høst er det første kullet som vil få poeng etter de nye reglene.
- Nå får vi et godt opptakssystem, som balanserer flere viktige hensyn. Vi ønsker å legge til rette for at unge kommer raskere i gang med studier, samtidig som det skal være flere veier inn, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland ifølge KDs pressemelding.
Ingen av endringene vil tre i kraft til opptaket fra høsten 2026. Forskriften trer i kraft til opptaket fra høsten 2027, men de største endringene trer i kraft for studieåret 2028-29. Se full oversikt i faktaboksen.
Kutter nesten alle tilleggspoeng
Med dagens regler kan du få inntil 14 tilleggspoeng, de fleste for alder.
Med de nye reglene blir det mulig å få maksimalt 4 tilleggspoeng, blant annet for realfag og avtjent verneplikt.
- Det var helt nødvendig å rydde opp. Alle tilleggspoengene ga kunstig høye poenggrenser, på noen utdanninger opp mot 70 poeng. Til sammenlikning gir et vitnemål med bare seksere 60 poeng. Det er unødvendig at unge skal bruke masse tid og penger på å ta opp fag i stedet for å starte på en utdanning, sier Aasland.
Karakterene fra videregående skal være hovedgrunnlaget for opptak til høyere utdanning, og det blir fortsatt mulig både å bruke lengre tid på å fullføre videregående skole og på å forbedre karakterene sine.
- Alle fortjener en ny sjanse. Derfor skal det fortsatt være mulig å ta opp fag. Jeg er også opptatt av at det skal være flere veier inn i utdanning.
Hun foreslår at opptaksprøver kan tas i bruk mer ved noen studier.
Fakta
Slik ser de nye opptaksprøvene ut
Det åpnes for at universiteter og høyskoler kan ta i bruk tre ulike modeller av rangerende opptaksprøver, uten å måtte søke departementet.
Modellene har ulike formål og vil blant annet kunne bidra til at også søkere uten så gode karakterer får en mulighet til opptak.
- Modell 1 innebærer at inntil 20 prosent av plassene fordeles basert på rangering fra opptaksprøve.
- Modell 2 innebærer at opptaksprøve kan brukes som rangeringsgrunnlag for søkere som har over 55 skolepoeng.
- Modell 3 innebærer at opptaksprøve kan brukes som rangeringsgrunnlag i kombinasjon med poeng under forutsetning av at poengene veier tyngst.
Kilde: Kunnskapsdepartementet.
Førstegangsvitnemål kan brukes av flere
Det skal fortsatt være to kvoter, én for dem som har førstegangsvitnemål, og konkurrerer med karakterer og tilleggspoeng for fag, og én ordinær kvote, hvor søkerne i tillegg kan ha med seg forbedrede karakterer og tilleggspoeng for avtjent verneplikt.
- Gjennom opplæringsloven er det nå også mulig å fullføre videregående i løpet av fem år og få førstegangsvitnemål. Derfor øker vi også aldersgrensen for kvoten for førstegangsvitnemål fra 21 til 23 år. Dermed vil unge som trenger mer tid i videregående opplæring, få mulighet til å konkurrere i denne kvoten, sier Aasland.
Samtidig økes kvoten for de som søker med førstegangsvitnemål fra 50 til 65 prosent.
KD skriver at mange i høringsrunden etterspurte forutsigbarhet. Derfor vil en del av endringene først tre i kraft høsten 2028.
Fakta
Når trer de nye reglene i kraft?
Endringer fra opptaket til studieåret 2027/2028:
- Det åpnes i større grad for bruk av lokale opptaksprøver.
- Hvis det er flere søkere med samme poengsum, skal hvem som får opptak avgjøres gjennom loddtrekning, ikke søkerens alder, slik det er i dag.
- Universiteter og høyskoler kan søke om kvoter som sikrer en viss andel studieplasser til begge kjønn på studier med stor ubalanse mellom kjønnene. Kjønnspoeng avvikles fra studieåret 2028-2029.
- Det blir ikke lenger krav om praksis for å få opptak på grunnlag av bare de seks fellesfagene (dagens 23/5-regel).
- Ordningen med rangering på grunnlag av særskilt vurdering avvikles.
Endringer fra opptaket til studieåret 2028/2029:
Størrelsen på førstegangsvitnemålkvoten økes fra 50 til 65 prosent. Aldergrensen for å kunne konkurrere i denne kvoten økes fra 21 til 23 år.
Disse tilleggspoengene avvikles:
- For alder
- For høyere utdanning, fagskole og folkehøyskole
- Forfremmedspråk
- For naturbruk
- Kjønnspoeng
- Disse tilleggspoengene videreføres, men halveres:
- For militær førstegangstjeneste og siviltjeneste (maks 1 poeng)
- For realfag (maks 2 poeng)
- Tilleggspoeng som innføres:
- For søkere som har samisk som førstespråk i videregående opplæring (maks 1 poeng)
- Det blir ikke lenger mulig at søkere rangeres på flere måter (dobbeltrangering).
- Det blir gjort endringer i hvem som kan konkurrere i kvote for søkere med samisk språkkompetanse
- Det blir ikke lenger krav om geografisk tilknytning for å få opptak til desentraliserte deltidsutdanninger
Disse reglene blir som før:
- Karakterer fra videregående opplæring skal være hovedgrunnlag for rangering.
- Rangeringen skjer i to hovedkvoter: kvote for førstegangsvitnemål og ordinær kvote.
- Søkere kan konkurrere med forbedrede karakterer i ordinær kvote.
- Generell studiekompetanse (GSK) skal være hovedgrunnlag for opptak, og reglene om unntak fra GSK og opptak på vilkår videreføres.
- Det er fortsatt mulig å få opptak på grunnlag av de seks fellesfagene (dagens 23/5-regel) for søkere uten fullført videregående opplæring og aldersgrensen er fortsatt 23 år.
- Det er spesielle opptakskrav og spesielle kvoter på enkelte studier.
- Universiteter og høyskoler kan søke Kunnskapsdepartementet om spesielle opptakskrav og spesielle kvoter, f.eks. regionale kvoter.
Kilde: Kunnskapsdepartementet.
