Vi må bygge digital kompetanse på tvers av alle utdanninger, understreket forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland da en ny rapport om Norges framtidige kompetansebehov ble lagt fram torsdag.
NY RAPPORT: Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland fikk overrakt rapporten fra Sveinung Skule, direktør for HK-direktoratet og leder for det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget.Foto: Ola Gamst Sæther
– Så langt har Norge lyktes godt med digital omstilling, konstaterte Sveinung Skule, leder for Kompetansbehovutvalget som har utarbeidet rapporten «Fremtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling?».
Rapporten ble lagt fram for forskning- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland på en pressekonferanse 29. januar.
– Vi kan ikke vite hvordan framtiden blir, men det vi har gjort, er å prøve å spå hva slags kompetanse det vi vil bli bruk for i framtiden, fortalte Skule.
Skule trakk fram flere forhold som utvalget mener gir grunn til optimisme, som at Norge historisk sett har vært tidlig ute med å ta i bruk imot ny teknologi. Skule påpekte at Norge også har vært tidlig ute med å ta i bruk kunstig intelligens, og han beskrev norsk KI-forskning som verdensledende.
Men Skule trakk også fram flere forhold som gir grunn til bekymring. Det er ifølge utvalget, en betydelig knapphet på digital kompetanse i det norske samfunnet. Dette gjelder både generell, fagspesifikk og spesialisert digital kompetanse
At behovet for kompetanse innenfor realfag og IKT øker, samtidig som antallet unge som søker seg til disse fagene synker, er også et problem det er viktig å ta tak i, kommer det fram i rapporten.
– Vi har pleid å råde de unge til å velge med hjertet. Nå bør vi i stedet begynne å råde dem til å velge med hodet, kommenterte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i sitt innlegg på pressekonferansen.
Fakta
Kompetansebehovsutvalget
Kompetansebehovsutvalget skal vurdere hvilken kompetanse Norge trenger for å møte endringer i arbeidslivet. Utvalget består av forskere, representanter for partene i arbeidslivet og én representant for fylkeskommunene. Utvalgets rapporter skal danne grunnlag for planlegging og strategiske beslutninger både regionalt og nasjonalt.
Opptaket til høyere utdanning for det kommende semesteret åpnet 1. februar.
– Det er krevende å være digital leilending
Skule pekte også på et behov for det utvalget i rapporten omtaler som, muliggjørende kompetanse. Skulle trakk fram Innovasjonskompetanse, inkludert digital forestillingsevne og endringsledelse, som eksempel, i tillegg til juridisk og etisk kompetanse.
Sigrun Aasland trakk også inn relasjonell kompetanse, det vil si evne til å samarbeide og fungere godt sammen med andre mennesker.
– Skal studentene opparbeide relasjonell kompetanse, må de være på campus. De må delta på forelesninger og i kollokviegrupper, poengterte hun.
At mange norske virksomheter bruker teknologi fra store utenlandske selskaper, blir også trukket fram som bekymringsfullt i rapporten.
– Det handler om nasjonal sikkerhet og sårbarhet. Dagens geopolitiske situasjon gjør det krevende å være digital leilending, kommenterte Skule på pressekonferansen.
KOMPETANSEBEHOVUTVALGET I KI-VERSJON: Utvalgsleder Sveinung Skule brukte mye tid på å snakke om muligheter, risikofaktorer og kompetansebehov knyttet til kunstig intelligens. Men da KI ble bedt om å lage portretter av utvalgets medlemmer, ble samtlige forskjønnet og en av damene erstattet med en fiktiv mann, fortalte han.Foto: Ola Gamst Sæther
Tre sentrale mål
Utvalget peker i rapporten på tre sentrale mål for digital omstilling. Disse målene er økt verdiskaping, styrket digital suverenitet og inkludering.
Utvalget definerer seks målsettinger eller prioriteringer som er viktige for å nå de tre hovedmålene.
Både digital og muliggjørende kompetanse må styrkes. Det er behov for en ambisiøs kompetanseutvikling i arbeidslivet. Læring og kritisk tenkning må prioriteres. Det må bygges videre på styrkene i den norske modellen. Å hindre utenforskap må også være en prioritert målsetting.
Mange bruker digital teknologi
I rapporten gir utvalget den den norske modellen en betydelig del av æren for at Norge har lyktes godt med digital omstilling de siste tiårene.
Kjennetegnene ved det norske modellen er slik utvalget beskriver det, koordinerte lønnsforhandlinger og en sammenpresset lønnsstruktur som gjør det lønnsomt for virksomheter å skifte ut gammel, arbeidsintensiv teknologi med ny teknologi og samtidig investere i kompetanse.
Gratis utdanning og gunstig studiefinansiering bidrar til god tilgang på utdannet arbeidskraft, mens regulering av arbeidsmiljø og godt partssamarbeid sikrer medvirkning og reduserer uheldige arbeidsmiljømessige konsekvenser.
Et godt sosialt sikkerhetsnett gjør det lettere å håndtere omstilling for den enkelte. En jevn inntektsfordeling bidrar dessuten til at en stor del av befolkningen i Norge aktivt bruker digital teknologi.
– Å bygge videre på den norske modellen er en prioritert målsetting i rapporten. Betyr dette at utvalget ser på den norske modellen som truet?
Uniforum stiller spørsmålet til Skule etter pressekonferansen.
I deler av arbeidslivet er den norske modellen truet, svarer Skule, og viser til tjenester som Volt, Uber og Fodora, hvor de som utfører arbeidet, er styrt av en app og ikke har noen sosial kontakt med ledelsen.
De er definert som oppdragstakere og har ikke de samme rettighetene til sykepenger, etter- og videreutdanning og andre rettigheter som organiserte arbeidstakere har.
– Dette er det tydeligste eksemplet, men digitalisering kan også føre til at personer som mangler digital kompetanse, faller utenfor. Sånn sett kan rask teknologisk utvikling bli en trussel mot den norske modellen med høy sysselsettning og et inkluderende arbeidsliv, påpeker Skule.
Å fremme kritisk tenkning blir trukket fram som en prioritert målsetting i rapporten. Uniforum ber Skule utdype hvor utvalget mener det er behov for mer kritisk tenkning.
– Vi mener dette er viktig i alle fag. Det er vel og bra at filosofer kan tenke kritisk, men det er veldig viktig at også ingeniørene kan tenke kritisk, kommenterer Skule.
– Ikke minst er dette viktig i grunnopplæring, legger han til, og presiserer at kritisk tekning må inn i undervisningen allerede på barneskolen.
