Snakket for døve ører da han for over 20 år siden advarte mot økt smitte fra virus

- Jeg gikk helt tom etter debatten på 90-tallet. Jeg fikk ikke gehør for mine faglige advarsler, og smitte fra dyr til mennesker ble heller ikke forskningsmessig prioritert, sier professor Eystein Skjerve.
- Jeg håper det blir en diskusjon om hvordan vi skal forholde oss til bioproduksjon og hvor grensa skal gå for handel med levende dyr og dyreprodukter. EU-systemet er basert på intens handel med levende dyr, sier professor Eystein Skjerve.  
        
            (Foto: Privat)

- Jeg håper det blir en diskusjon om hvordan vi skal forholde oss til bioproduksjon og hvor grensa skal gå for handel med levende dyr og dyreprodukter. EU-systemet er basert på intens handel med levende dyr, sier professor Eystein Skjerve.   Foto: Privat

Skjerve er utdannet veterinær fra daværende Veterinærhøgskolen og er i dag professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet  (NMBU). Forskningsfeltet har vært infeksjonssykdommer som smitter mellom mennesker og dyr, det mange av oss nå dyrekjøpt har lært heter zoonoser. Hans spesialkompetanse er analyser av data fra epidemiologiske studier.

Sprer smitte og skadedyr

I 1999 ga Skjerve ut boka Jorda rundt på to dager: mikrobielle turister på avveie. Flere var bidragsytere til boka. I samme tiår var han blant annet aktiv i debatter om følgene av EU- og EØS-medlemskap, og ble en premissleverandør for motstanderne av  Veterinæravtalen, som ble vedtatt i 1998. Nå trengte ikke mat, dyr og andre mulige smitteførende gjenstander lenger å passere grensekontrollstasjoner. I stedet overtok Norge EUs kontrollsystem.

I boka skrev han at smittestoff og skadedyr i stadig større grad spres via reising, transport og handel med fôrvarer, dyr og matvarer:

«Når nye varianter av influensavirus som regel oppstår i Kina, er det ingen økologisk overraskelse. På grunn av en tett populasjon av mennesker, gris og fjørfe gir det kinesiske økosystemet muligheter for rekombinasjon av gener fra virus hos disse artene og opptreden av helt nye virus som ingen har beskyttelse mot. Av og til gir dette opphav til en verdensomfattende epidemi, en pandemi»

Skjerve har altså lenge advart mot at pandemier kan oppstå som følge av økt frihandel. Likevel er han forbløffet over dimensjonene.

- Det er nesten umulig å forestille seg hva vi står overfor, særlig hvis det tar lang tid å utvikle en vaksine, eller at den kanskje aldri kommer. Da står vi overfor en veldig uforutsigbar verden, konstaterer han.

Den eneste han mener har hatt fantasi nok til å beskrive det som nå skjer, er forfatteren Gert Nygårdshaug. Han har i flere romaner skildret menneskenes ødeleggelser av naturen og konsekvensene av disse når naturen slår tilbake slik den har gjort nå.

Mikrobielle økosystemer blandes

Da Eystein Skjerve og medforfatterne ga ut Jorda rundt på to dager: Mikrobielle turister på avveie, var formålet først og fremst å få fram hvordan endring av mikrobielle økosystemer direkte kan påvirke menneskers og dyrs helse og jordas fruktbarhet. Han skriver:

«Med begrepet mikrobielle økosystemer i jord, i og på mennesker, planter og dyr menes systemer vi kan studere på et geografisk ”sted”. Vi betrakter hvert menneskes tarmflora som et økosystem. I større skala kaller vi også mikrobefloraen vi finner i en matvare eller en næringskjede for et økosystem. Grensene avgjøres i hovedsak av hvilke organismer som finnes og i hvor stor grad de spres geografisk

- Det som nå skjer, er en advarsel. Skal vi ha en verden med mye reising og trafikk, så blir det enda viktigere å kontrollere de biologiske regionene. Vi må unngå så mye blanding av økosystemene, sier Skjerve.

Hvis ikke blir konsekvensene uante, både for oss og for økosystemer, advarer han.

I boka skriver Skjerve at kontakt mellom ulike økosystemer er en normal prosess, og har alltid skjedd. Nye arter har blitt introdusert og etablert seg, eller blandet seg med eksisterende arter.

«Det er omfanget av denne kontakten som har endret seg dramatisk de siste tiårene, og i dag skjer dette i en skala som truer stabiliteten i mange økosystemer. Vi kan si at vi er i ferd med å bryte den geografiske isolasjonen mellom økosystemer – selve grunnlaget for biodiversiteten», skriver han i boka.

Eystein Skjerve er utdannet veterinær og professor ved NMBU. Forskningsfelt: Zoonoser. 
        
            (Foto: NMBU)

Eystein Skjerve er utdannet veterinær og professor ved NMBU. Forskningsfelt: Zoonoser.  Foto: NMBU

 

Handel med ville dyr

Han har liten tro på at det blir vesentlig mindre reising i verden etter at pandemien forhåpentligvis er over. Da vil sykdommer igjen spre seg fort mellom mennesker. Det er derfor enda viktigere at kontakten med ville dyr må begrenses. Videre må unødig transport av husdyr og kjæledyr over landegrensene stoppes, framholder NMBU-professoren.

- De kinesiske dyremarkedene er skrekkscenarioer. Men tenk også på hvor mye «bush meat» som importeres fra Afrika til Europa, som delikatesser i afrikanske innvandrermiljøer. Det er høyrisiko, sier han.

Menneskene har trengt for langt inn i ville dyrs habitat, mener Skjerve. Da oppstår det kontakt og fare for smitte. Så mange habitat er ødelagt at for eksempel flaggermus oftere kommer i kontakt med mennesker.

- Flaggermus har mange koronavirus. De står i kø for å hoppe av hvis de får mulighet. Vi må stoppe illegal handel av ville dyr og bevare habitat, særlig de tropiske, sier han.

Flaggermus er altså bærer av koronaviruset vi nå prøver å bekjempe, skjelldyret (pangoliner)  var trolig mellomvert og gjorde at viruset smittet videre til mennesker. I Kina og store deler av Afrika er skjelldyret nærmest utryddet og importeres nå fra afrikanske land, forteller Skjerve.

På matmarkedene i Kina, kalt «wet markets», selges tamme og ville dyr, fisk og sjømat om hverandre. Dyrene slaktes ofte på stedet. Ifølge VG står bur stablet oppå hverandre. Dyrene nederst blir stenket i blod, urin, ekskrementer og kroppsvæsker fra dyrene over.

Levende dyr, tett i tett: Ender og gjess i bur på et av Kinas mange markeder, her fra Shenzhen. 
        
            (Foto: Daniel Case - Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=28708754)

Levende dyr, tett i tett: Ender og gjess i bur på et av Kinas mange markeder, her fra Shenzhen.  Foto: Daniel Case - Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=28708754

 

Handel med ville dyr er lukrativt. Ifølge The Wall Street Journal omsettes det for titalls milliarder årlig.

LES OGSÅ: - Verden burde vært bedre forberedt

- Direkte latterliggjort

At vi har gjort oss avhengige av  internasjonal handel med mat og dyr, gjør oss sårbare. Tragedien, ifølge Skjerve, var at det biologiske området ikke ble tatt med i WTO-avtalen og videreført inn i EØS-avtalen. De politiske lederne burde hatt en mer konservativ tilnærming til husdyr, planter og ville dyr. Vi burde ikke blitt tvunget inn i et handelsregime, det gjør oss sårbare, mener han.

Sånn sett var det kanskje uheldig at Skjerves advarsler havnet midt i den tilspissede debatten om EU og EØS.

- Vi som advarte ble direkte latterliggjort av mange, som betraktet synspunktene våre som en ren EU-debatt. Det var det ikke. De som leste det vi skrev, skjønte at det lå en økologisk argumentasjon bak, sier han.

Med vi mener han blant andre økofilosof Sigmund Kvaløy Setreng, som ga ut heftet: Naturens nei: Om EU, frihandel og økologisk kaos, og veterinær Ivar Hellesnes og andre som bidro med kapitler i Skjerves bok.

- Debatten ble koblet på EU-debatten og da den var over var interessen for den biologiske debatten også over, sier han.

- Det smeller til slutt

Skjerve påpeker at Norge tross alt har greid seg bra. Tollregimet gjorde at landet hadde en viss kontroll, landbruket er styrt av fellesskapet og husdyrproduksjonen er rimelig intakt på grunn av vi har ei næring han mener har tatt ansvar.

- Derfor har vi en eksepsjonell husdyrhelse og dyrevelferd sammenlignet med hvordan den er globalt. Men vi ble narret inn i en tro på at vi kan kontrollere oss ut av slike biologiske farer. At hunder kan reise fritt i Europa, er et eksempel på dette, noe Mattilsynet uten å blunke gikk med på. Vi får spredt mange sykdommer. Det kan ta tid, men til slutt smeller det.

Eystein Skjerve sier til UA at han var helt tom etter debatten på 90-tallet. Han opplevde at han ikke fikk gehør for sine faglige advarsler. Interessen var heller ikke stor for forskning på zoonoser. Siden har han stort sett jobbet med prosjekter i afrikanske land.

- For meg har det blitt litt som et faglig asyl,men et svært fruktbart og interessant asyl, sier han.

Kunnskap om flaggermus

Ifølge Skjerve skorter det ikke på kunnskap. Det er tidshorisonten som er problemet. Verdens ledere tenker kortsiktig og foretar valg som får følger en gang i framtida. Kineserne tenkte likedan. De skjønte at dyremarkedene var risikable, men håpet det gikk bra der og da.

Oppmerksomheten rundt zoonoser ble en periode større da kugalskap eksploderte på 80-tallet, forteller Skjerve. Siden har det vært utbrudd av Sars, Mers og Zika, samt Ebola og Marburg, lister han opp.

- Dette er forferdelige sykdommer som alle har en zoonisk opprinnelse. Til tross for utbruddene virker det ikke som man har lært mye av det. Vi lever i virusenes tidsalder, sier han.

Tidlig på 90-tallet kom det også mer kunnskap om koronavirus og andre virus, og artshopping fra flaggermus og andre dyr.  «Emerging infection» ble et begrep, sier Skjerve. Fenomenet ble popularisert av vitenskapsjournalisten Laurie Garret, som i 1994 skrev boka The Coming Plague: Newly emerging diseases in the world.

sin hjemmeside skriver hun:

«What seemed an acutely controversial premise in 1994 is mainstream thought in the second decade of the 21st Century

Geografisk separasjon

- Det primære et at vi må sikre oss kontroll med bioregioner. Vi må ha geografisk separasjon. Vi vet hvordan vi kan organisere måten vi lever på for å begrense risikoen. Regioner og kontinent må ha kontroll over egen matforsyning, og nå er mange avhengige av kunstig matimport. Får vi en krise nå i en periode, blir for eksempel afrikanske land hardt rammet. De har blitt avhengige av matvarer fra andre kontinenter, mens de opprinnelig hadde en robust matforsyning, sier han.

Uten vaksine, hva da?

Selv var han faktisk på alpinferie i Italia noen uker før det braket løs i Norge. På det tidspunktet var det mange som forestilte seg at koronaviruset forble i Kina. Han diskuterte da koronaviruset med flere, og fikk spørsmål om det var mulig å unngå at viruset kom til Vesten.  Nei, svarte han da.

- Det var lett å si helt nøkternt at det kom hit, men jeg kunne ikke forestille meg en slik omfattende inngripen i samfunnet, sier han.

Skjerve forteller at koronaviruset er ei stor virusgruppe, der mange dyr har lignende virus. Blant annet har Norge et bekjempelsesprogram for å slå ned koronavirus hos storfe. Det finnes en ganske effektiv vaksine mot koronavirus hos katt, men ellers er den store usikkerheten nå om vi vil få til en effektiv vaksine mot denne varianten av viruset. Det har en slik karakter at det endrer seg raskt.

- Det vi kan håpe på, er at endringene vil skje i en retning der vi kan dra fordel av evolusjonen slik at koronaviruset blir som en ganske harmløs forkjølelse. Men hvor lang tid det i så fall vil ta, vet ingen, sier han.

Det er også et spørsmål om hvor mye flokkimmunitet vil spille inn og hvor langvarig den er.

I Oslo diskuteres det nå å ta i bruk hoteller.

- Det er akkurat slik vi veterinærer har gjort i all tid, vi fjerner de smittsomme vekk fra resten. Det samme skjedde med dem som hadde tuberkulose.

- Norge har noen fordeler

Å ha et godt testapparat vil bli viktig for å holde sykdommen nede. For eksempel å få testet at en lærer er smittet. Det går an å ha smittesporing på et mye høyere nivå, mener han, og er spent på app-en som snart kommer.

- For Norge er det grunn til optimisme. Vi er et lite, grisgrendt land og har en stor fordel av at så mange bor spredt og med geografisk avstand. Det er også lett å innføre særtiltak i Oslo hvis det er nødvendig. Det mest skremmende for meg er India med sine 1,3 milliarder og med en usannsynlig tetthet av mennesker kombinert med stor fattigdom, sier han.

Les alle UAs saker om koronaviruset her.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

- Driver intens handel med dyr

Siden professor Eystein Skjerve ga ut boka i 1999, er flytrafikken mangedoblet. Så seint som i fjor var det fortsatt bare 6 prosent av menneskeheten som reiste med fly. 80 prosent har aldri satt sine bein i et fly. Tenk om 80 prosent skal herje på samme måte? spør han.

Han viser til at det de siste årene har vært over 4 milliarder flyreiser årlig, og at vi nordmenn er blant de verste.

- Jeg håper det blir en diskusjon om hvordan vi skal forholde oss til bioproduksjon og hvor grensa skal gå for handel med levende dyr og dyreprodukter. EU-systemet er basert på intens handel med levende dyr. Det er ufattelig at det bare fortsetter, sier han.

Kina støtter eksport

Og Kina, hva gjør de? Ifølge Dagens næringsliv har de nå forbudt alt salg og servering av ville dyr innenlands. Landet forbyr også salg av hunder som mat. I stedet tilbyr myndighetene eksportstøtte og skatteincentiver for salg av ville dyr og produkter til utlandet. Det er først og fremst kinesiske eksilmiljøer og land i Asia som er de ivrigste kjøperne av produkter fra ville dyr i Kina.

Når vi refererer eksportstøtta for Skjerve, reagerer han med vantro.

- Det er en rar verden, slår han fast.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kan gå mot mer hjemmekontor

Siden i vår har hovedregelen for oppstart vært at NTNU-ansatte skal tilbake på campus i august. Nå skal NTNU revurdere innholdet i denne regelen.

KI-rektor advarer mot hardt klima i den svenske koronadebatten

Advarer mot et stadig hardere debattklima i kjølvannet av pandemien: KI-rektor Ole Petter Ottersen uttrykker uro for at Sverige skal havne i samme negative spiral som der USA befinner seg.

Studenter ble smittet av covid etter arrangement på campus

Fem studenter ved Aarhus universitet er smittet av covid etter å ha deltatt på ett stort arrangement på campus.

Semesterstart nærmer seg - studentledere holder pusten

For første gang foregår studiestart mens en pandemi pågår. Ledere av studentorganisasjoner i Trondheim ser fram til et nytt semester hvor studentene får innta campus igjen. Samtidig er de bekymret.