Styret følger rektors anbefaling til ordlyden i brevet hvor NTNU skal mene noe om sammenslåinger i UH-sektoren – med ett, vesentlig tillegg: Nullalternativet skal utredes ordentlig.
Helge Holden (nummer to fra venstre) og Gunnar Bovim (midten) fra tidligere møte. Holden framsto som den mest markante kritikeren av Rektors utkast til Saks-brev som går til KD i morgen torsdag.KRISTOFFER FURBERG
Kristian Steinnes, Bjørn Skallerud, Sigurd Skogestad, Bjarne Foss og Tim Torvatn deltyok da UA inviterte til debatt om UH-sammenslåinger tyidligere i høst.KRISTOFFER FURBERG
Rektor Gunnar Bovim og styreleder Svein Richard Brandtzæg under onsdagens styremltle. Brandtzæg kunne til slutt notere 26 innlegg under Saks-debatten.Børge Sved
Dagens Saks-debatt i styret varte i halvannen time og besto av 26 innlegg fra engasjerte og taletrengte styremedlemmer. Heller ikke rektoratet var skåren for tungebåndet.
"Saks" er akronymet som sammenfatter regjeringens initiativ for sammenslåinger i UH-sektoren. NTNUs styre har frist på seg til torsdag ettermiddag med å sende avgårde brevet som inneholder anbefalingen om hva man mener bør gjøres videre.
Tre alternativer lå på styrets bord: Det såkalte nullalternativet, som innebærer videreføring av dagens NTNU; sammenslåing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, samt en flercampusmodell hvor teknologiske høgskoler rundt om i landet integreres i NTNU.
Rektor Gunnar Bovim gjorde det klart i sitt notat til styret at han foreløpig ikke finner grunnlag for å anbefale ett av alternativene. I stedet rådet han til at samtlige tre utredes videre, og at det er dette som bør kommuniseres til Kunnskapsdepartementet.
Debatten som fulgte demonstrerte en tydelig motstand i deler av styret mot å anbefale fusjon, enten det blir med Hist eller teknologiske høgskoler. Helge Holden og Bjarne Foss var de som tydeligst målbar denne skepsisen.
Begge uttrykte også irritasjon mot det de oppfattet som klar skjevfordeling når det gjelder hvor mye spalteplass og utredningsenergi som ble påspandert nullalternativet, altså en videreføring av NTNU med dagens institusjonelle rammer.
Nullalternativet er omtalt over én side mens alternativ to, med sammenslåing NTNU-Hist, fikk syv. Det gir også et feil inntrykk å fremstille nullalternativet som ren videreføring av status quo, mente de to, og her fikk de følge av flere i styret. Også om man velger et alternativ som ikke innebærer fusjon med andre institusjoner, fordres omfattende intern utvikling og strukturell endring. Dette behøver ikke være mindre krevende.
Hjertesukk
Det åpenbarte seg et tydelig skille i forsamlingen med hensyn til hvor bra det er med institusjonell endring. Prorektor Kari Melby tok ordet og kom med noe av et hjertesukk mot dem som tror at hensynet til kvalitet i forskningen har best av institusjonell alenegang. De to øvrige prorektorene, Johan Hustad og Berit Kjeldstad, fulgte opp ved på ulikt vis å argumentere for hvorfor fusjon med andre høgskoler er bra for kvalitet i forskning så vel som undervisning.
Hvorfor er alternativ 3 med?
Det ble videre kommentert at alternativ tre, flercampusmodell hvor NTNU tar opp i seg andre tekniske høgskoler, fikk lite oppmerksomhet av styrets medlemmer. Foss spurte derfor retorisk om hvorfor dette alternativet i det hele tatt er med.
Til dette svarte Bovim at det er de teknologiske miljøene rundt om som har ønsket en slik utredning og som argumenterer for den.
Bovim og styreleder Svein Richard Brandtzæg bad om at styret sluttet seg til teksten i utkastet til brev til KD, og ga fullmakt til endelig utforming av teksten.
Sprekk i feltet
Holden og Foss insisterte imidlertid på et tillegg i brevet, hvor man poengterte at nullalternativet også fordrer utvikling og strukturendring – videre at de ulike alternativene ble justert når det gjaldt spalteplass. Nullalternativet skulle få mer plass mens deler av NTNU-Hist-alternativet ble tatt ut og lagt som vedlegg.
Rektors stab, som har forestått utredningsarbeidet bak brevet, fikk godord fra mange av styrets medlemmer. Noe salt sto imidlertid Holden for, da han konstaterte at det ”er en sprekk i feltet, mellom utredernes holdninger og de jeg har. For mye fullmakt er ikke bra.”