Tidligere denne uka omtalte Universitetsavisa ansatt Gustav Borgersen som har sett seg lei på ledernes ugjennomtrengelige språk.
Det utløsende var en internmelding sendt til ansatte ved NTNUs avdeling for utdanning. Men i følge Borgersen er det bare et eksempel på et utbredt problem der ledere bruker språk som framstår uforståelig for ansatte.
Språkrådet har pekt på at offentlige institusjoner er nødt til å kommunisere klart og tydelig. NTNU-rektor Tor Grande har vedkjent at det er en vei å gå der.
Tom Karp er professor ved Høyskolen Kristianas Institutt for ledelse og organisasjon. Han har bokstavelig talt skrevet boka om «lederisme». Denne boka refererer NTNU-ansatte Borgersen til når han peker på problemet ved NTNU.
- Har skapt en oppblåst forventning til hva ledere kan gjøre
Slik forklarer Karp lederismen han omtalte i boka som han publiserte i fjor.
Fakta
«Lederisme» rundt i ulike virksomheter
Tom Karp har en rekke eksempler som han bruker i boka si, Lederisme:
- En tidligere konsernsjef i Norsk Hydro uttalte at: «Jeg vil starte med å tydeliggjøre en kraftig agenda i forhold til ytterligere forbedringer som skal robustgjøre oss»... Få forsto hva hun mente, men antagelsen var at det handlet om å kutte kostnader.
- En kommunikasjonsrådgiver fra Bane NOR måtte stå til rette for togforsinkelser på Dagsnytt Atten. Der beklaget han at selskapet ikke hadde klart «å levere det produktet våre kunder fortjener». Han kunne fortalt at togene ikke gikk.
- En representant fra Sjøforsvaret skulle forklare hvorfor det gikk som det gikk da fregatten KNM Helge Ingstad i 2018 kolliderte med en oljetanker utenfor kysten av Hordaland. Han sa at den kongelige norske marine hadde «ambisjoner om å være en kompetent aktør langs kysten». Han kunne i stedet sagt det så enkelt som at de tabbet seg grovt ut.
- I vår sektor holdt en prorektor et times foredrag om det hun kalte «strategisk porteføljestyring». Ordet strategi ble brukt hyppig. Få av dem som hørte på forsto hva hun mente og en ansatt mente hun burde språkvaske foredraget sitt. Og hva snakket hun om? Jo at minifag med få studenter skulle kuttes. Det kunne hun sagt rett ut.
Har du en erfaring med «lederisme»? Vi vil gjerne høre fra deg. Ta kontakt på tips@universitetsavisa.no med innspill.
- Lederisme er en fremgangsrik ideologi som har lykkes med å konstruere en oppblåst forventning om hvor mye ledere kan få til, hvor viktige de er, hvor mye makt de bør ha, og hvor mange ledere og lederdrevne prosesser som trengs i samfunnet og arbeidslivet.
Karp har sett på hvordan et denne typen språk, som framstår utforståelig for omverdenen, kan etablere seg.
Språk definerer virkeligheten. Innen lederisme skapes det et stammespråk: Jeg er leder, du er leder, la oss snakke sammen om ledelse på ledelsesspråket. Slik markerer ledere revir og sender signaler om at de har en lederposisjon, forklarer han.
- Hensikten er ofte å tåkelegge
Han sier det de bruker et språk som skal «gi de en rett» til å lede.
- Dessuten er ofte hensikten med lederspråk, begreper og konsepter, i tillegg til å definere virkeligheten, også å tåkelegge. Det gir ledere makt og gjør det vanskelig for uinnvidde å kritisere det som skjer. Fordi vi ikke forstår hva de snakker om, sier Karp.
Fra de eksemplene han har sett på er det også flere ting som går igjen.
- En annen tendens er at det brukes ord med et positivt ladet innhold for å tåkelegge negative konsekvenser. Det kan ligge andre hensikter bak: Kostnader skal kuttes, organisasjonsstrukturer må endres eller ansatte sies opp. Bruk av uklare begreper er en paradedisiplin innen lederismen, sier han.
«Akademisk kapitalisme» kommer med lederspråk
Karp tilhører selv akademia, men har ikke forsket spesifikt på utbredelsen av lederspråket i akademia. Han sier at han derfor bare kan spekulere om utbredelsen av dette språket i sektoren.
- Samfunnet ser i dag ut til å være mer opptatt av det økonomiske potensialet i akademisk kunnskap. Resultatet er det du kan kalle en akademisk kapitalisme hvor universiteter og høyskoler i mindre grad er forvaltere av kunnskap – men i større grad selger vitnemål, oppdragsbasert forskning og formell prestisje i et utdanningsmarked.
Han mener at markedsmekanismer derfor brukes for å posisjonere institusjonene, deres forskning og utdanningstilbud.
- Det har åpnet opp for at en voksende lederprofesjon av rektorer, prorektorer, dekaner og universitetsdirektører gjør, på godt og vondt, karrierevei i akademiske institusjoner.
- Kan fnise etter allmøtene, men problemet stikker dypere
Han peker på at mange av disse har lært seg lederverktøyene og lederspråket, ofte med en lederutdanning på en eller annen handelshøyskole.
- Sannsynligheten er derfor stor for at også i akademia brer lederspråk om seg.
Når Borgersen ved NTNU peker på at språkbruken skaper avstander er dette noe Karp kjenner igjen fra sin forskning.
- Ansatte forstår ikke alltid hva lederne snakker om og klarer ikke å forholde seg til lederspråket, modellene og grepene som tas. Vi kan fnise av det etter allmøtene, men problemet stikker dypere, forklarer han.
Konstruerer en hyperviktighet rundt seg selv
Han viser til den svenske forskeren Mats Alvesson, som skriver at ledere har en tendens til å skape en hypervirkelighet hvor innpakning trumfer substans. Grandiositet kan bli fremtredende mener han.
- For eksempel, grupper blir team, når toppledere møtes er de executive teams, når ledere tar en videreutdanning tar de en executive master, når organisasjoner effektiviseres er det et resultat av business process engineering, når man planlegger lager man strategier, det er umulig å gi råd uten at det coaches, og excellence brukes ofte.
Ledelse handler om å fremstå som noe imponerende og stort, skriver Alvesson.
- Det manifesteres med tomt snakk og flott innpakning, noe som øker sannsynligheten for at ledere iverksetter pseudohandlinger for å vise at de leder. Eller setter i gang skinnprosesser for å legitimere beslutninger allerede tatt. Det går utover ansattes motivasjon og eierskap til det som skjer.
- Har du råd til hvordan organisasjoner kan bryte mønsteret og kommunisere mer klart?
- Det rådet er rimelig enkelt: Kommunisere så andre forstår; å unngå lederspråk, floskler og lettvintheter. Joda, noe er sjargong og det finnes faguttrykk ledere må ty til. Men det er grenser, slår han fast.
